Den hellige nasjonalmyten
 |
Forsker Silje Solheim Karlsen med en førsteutgave av Fridtjof Nansens Fram over Polhavet. Foto: Thoralf Fagertun |
- Romanen vakte enorm oppstandelse i Norge, forteller Silje Solheim Karlsen, som er stipendiat ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Tromsø. Hun forsker på hvordan Rifbjergs roman ble mottatt blant kritikere og publikum.
- Det ble debatter i radio og aviser. Både litteraturkritikere og historikere gikk i strupen på romanen. En lege rykket ut i pressen og slo fast at forholdet mellom mennene var umulig, fordi kjønnsdriften stanser i ekstrem kulde.
Rifbjergs roman er en roman. Den gjør ingen krav på å bli oppfattet som sannhet. Så hvorfor reagerte Norge så sterkt?
Den mandige helten
Solheim Karlsens forskningsprosjekt omhandler også boken Fram over Polhavet, skrevet av Nansen selv i 1897. I denne boken skildres ikke erotiske møter mellom mannfolk. Her skildres mannfolk.
- Den klassiske polarhelten er en vel innarbeidet mannsmyte, og representerer mannen som erobrer og oppdager. Manndom og maskulinitet er altså sentrale faktorer i vår oppfatning av polfarere og ishavsfarere, forklarer Solheim Karlsen.
- Nansen bygger opp en myte om Norge og nordmenn som stolte og staute oppdagere. Han er opptatt av norske menns plikt til å utforske polare områder og skriver seg selv inn i historien som en moderne sagahelt, sier hun.
Behovet for å være polarnasjon
Myten om den norske polarhelten har slått kraftig rot i norsk selvfølelse. Derfor ble det rabalder da Rifbjerg forkludret det maskuline glansbildet.
- Han bryter ned en nasjonal helligdom. Det er interessant, fordi det utfordrer den kunnskapen vi som nordmenn har om våre nasjonalhelter, påpeker Solheim Karlsen.
Hun får støtte av Anka Ryall, førsteamanuensis i engelsk ved Universitetet i Tromsø (UiT) og en av tre ledere av forskningsprosjektet "Arktiske diskurser", som Solheim Karlsens prosjekt er en del av.
- Vi har en tendens til å heroisere de gamle polarheltene. Myten om dem svarer på et behov vi har for å fremstille Norge som en polarnasjon, og derfor lever den videre også i dag, sier Ryall.
Forestillinger skapt av litteraturen
Arktiske diskurser er et stort prosjekt som involverer forskere fra nesten samtlige litteraturfag ved UiT. Formålet har vært å undersøke den arktiske litteraturen med utgangspunkt i et stort og mangfoldig tekstmateriale som representerer ulike genrer, skrivemåter og framstillingsformer, både skjønnlitterære og dokumentariske.
- Vi har spurt oss: Hvilke bilder av det nordlige skapes i litteraturen? Hvilke oppfatninger er det som skapes og videreføres, og hvilke endres? forteller Ryall.
Fantastisk eller forferdelig
Forskningsprosjektet har konsentrert seg om litteratur som har blitt til etter romantikken, altså fra midten av 1800-tallet og fram til i dag. Grovt sett framstilles Arktis på to ulike måter.
- Enten som noe fantastisk og utopisk eller som noe forferdelig og dystopisk, forklarer Ryall.
Dette trekket blir påfallende i postdoktor Cathrine Theodorsens forskning. Hun har tatt for seg både reiseskildringer og romaner skrevet av den tyske forfatteren Theodor Mügge (1806-1861).
- Både reiselitteraturen og romanene skildrer samene, men det ser ut som om genren bestemmer på hvilken måte de skal skildres, sier Ryall.
- I romanene er samene romantisert og framstår som opprørere mot kolonimakten Norge. I reiseskildringene beskrives de bare som barbarer.
Sentrum for nordområdelitteratur
Theodorsen og Solheim Karlsen er bare to av et tjuetalls forskere som har bidratt til Arktiske diskurser. Prosjektet er nå inne i en avslutningsfase, men Ryall og hennes kolleger har oppdaget at den arktiske litteraturen er atskillig mer omfattende og interessant enn først antatt. I tillegg har forskerne ved UiT knyttet kontakter med eksperter på det nordlige og nordområdelitteratur over store deler av verden.
- Vi har planer om å videreføre samarbeidet i en eller annen form, slik at miljøet vi har bygd opp ikke går i oppløsning, understreker Ryall.
- Vår ambisjon er at Universitetet i Tromsø skal være et sentrum også for nordområdelitteratur, ikke bare for polarhistorie og de naturvitenskapelige delene av nordområdeforskningen, sier hun.
