Etniske fedmeforskjeller
Under Forskningskonferansen 25.-26. mars i Tromsø vil det bli presentert omtrent 90 postere og holdt rundt 80 foredrag, hvorav ett er Nystads "Fedme blant samer og nordmenn". Her skal stipendiaten presentere resultater fra sin upubliserte artikkel, som er en del av et større forskningsprosjekt i regi av Senter for samisk helseforskning ved Institutt for samfunnsmedisin ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Tromsø og Folkehelseinstituttet i Oslo.
|
I prosjektet har forskerne forsøkt å kartlegge forskjeller i fedmeandel mellom samer og nordmenn i områder med en blandet befolkning, og hva som eventuelt kan være årsaken til disse forskjellene.
Etnisk kategorisering
De omtrent 16000 personene som deltar i studien kommer fra deler av Finnmark, Troms, Nordland og Trøndelag hvor det finnes en befolkning med både samer og nordmenn.
Deltakerne ble invitert til en helseundersøkelse som ble foretatt i busser i regi av Folkehelseinstituttet. Her ble det blant annet målt livvidde, som er et mål på bukfedme. Høyde og vekt ble også målt, slik at man kunne regne ut BMI-indeksen. I tillegg svarte deltakerne på spørsmål slik at de kunne deles inn i etniske grupper.
- Sami I er hvor deltakeren, dens foreldre og hvor alle fire besteforeldre har eller hadde samisk som hjemmespråk, mens Sami II er en blandet gruppe hvor man har en samisk identitetsmarkør, som språk eller etnisk bakgrunn. Til sist hadde vi kategorien for nordmenn, forteller Nystad, som medgir at en slik kategorisering av mennesker kan oppfattes som kontroversielt.
- En slik inndeling vil alltids kunne skape diskusjoner, poengterer hun.
Overraskende resultater
Nystad forteller at hun kommer til å snakke om flere overraskende resultater fra sin upubliserte artikkel.
- Analysene viser ulike resultater, avhengig av hvilket mål vi bruker på definisjon av fedme. Hvis vi sier at en BMI på over 30 er et mål på fedme, finner vi ingen etniske forskjeller i andel med fedme blant menn. Derimot er andelen med fedme mye høyere blant kvinner i Sami I-kategorien, sammenliknet med norske kvinner, forteller stipendiaten.
- Men hvis vi derimot bruker bukfedme som mål, viser det seg at bukfedme er mindre utbredt blant samiske menn, sammenliknet med norske menn. Samiske menn er altså smalere rundt midjen. Resultatene viser også at rundt 40 prosent av alle kvinnene i denne studien har bukfedme som innebærer helserisiko, men at den etniske forskjellen for kvinner er mindre enn ved bruk av BMI, sier Nystad og fortsetter:
- Det er altså etniske forskjeller i forekomst av fedme. Vi har sett på faktorer som røyking, utdanning, fysisk aktivitet i fritiden og kosthold, men disse faktorene endret ikke på de etniske forskjellene. Derfor er årsakene til dette fortsatt uklare.
Stipendiaten forteller også at mål av bukfedme ser ut til å være mer pålitelig enn BMI når det kommer til å måle fedme som innebærer helserisiko.
- BMI skiller ikke mellom fett og muskelmasse, og den tar ikke høyde for benbygning. Det er også flere som har påpekt at fordelingen av fettet på kroppen har betydning for helsen. Det betyr at bukfedme muligens er et mer pålitelig mål enn BMI når man skal identifisere risiko for hjerte- og karsykdommer.
En annerledes opplevelsesverden
En annen blant de mange foredragsholderne under konferansen er stipendiat Anne Martha Kalhovde ved Universitetet i Tromsø/Universitetssykehuset Nord-Norge. I sitt foredrag "Å leve med stemmer og lyder", som er basert på forskningsprosjektet med samme navn, vil Kalhovde ta tilhørerne med inn i opplevelsesverdenen til personer som hører stemmer og/eller lyder som de er alene om å høre.
- Jeg skal presentere noen foreløpige resultater, i tillegg til noen faglige og etiske refleksjoner knyttet til gjennomføringen av fortellende intervju med personer som har hatt langvarig behandling på grunn av psykose.
- Det er ikke meningen å si hvordan man skal gå frem i en slik intervjusituasjon, men mer å presentere mine egne refleksjoner rundt de mulighetene man har som intervjuer og de fallgruvene man lett kan gå i, fortsetter Kalhovde.
- For eksempel har man tidligere prøvd å forklare pasienter at deres erfaringer ikke er virkelige, men de er jo i aller høyeste grad virkelige for pasienten. Da gjelder det å sette seg inn i pasientens egen opplevelse av sin situasjon og virkelighet for å forstå hva disse erfaringene betyr for han/henne og hva de erfarer kan være til hjelp, sier stipendiaten.
- Vi kan ofte være for raske til å tro at vi forstår og dermed ikke høre hva personen egentlig sier. Foredraget mitt skal peke på mulige veier inn i, men også hindringer for dypdykk i en annerledes opplevelsesverden, forteller Kalhovde.
Den regionale forskningskonferansen innen medisin og helse arrangeres av Helse Nord og Universitetet i Tromsø, og foregår i år for tredje gang. Sist hadde konferansen rundt 400 deltakere.
Les mer:
Høytid for forskningsinteresserte
Informasjon og påmelding: Forskningskonferansen 2009
