Helsefag ser store muligheter
Avdeling for helsefag ser mange muligheter med fusjonen i forhold til å styrke både forskning og utdanning. Blant annet er det en forventning om å kunne utvikle dagens videreutdanninger til fullverdige masterstudier. Lettere samarbeid med UNN er også en forventning.
 |
| Dekan Arnfinn Andersen og administrativ leder Vibeke Guddingsmo ved Avdeling for helsefag. Foto: Gunnar Graff |
Fusjonen, altså en fullstendig integrasjon av høgskolens fag og avdelinger i universitetets struktur, skal være fullbyrdet 1. august i år. De fleste fag som tidligere har hørt til Avdeling for helsefag (AFH) vil bli videreført i et nytt institutt, Institutt for helse- og omsorgsfag.
- Som et ledd i en mer logisk faglig fordeling på det nye helsevitenskapelige fakultetet vil to av våre nåværende fag bli flyttet over til andre institutter. Det gjelder bioingeniørutdanningen som blir lagt til IMB, mens tannpleierutdanningen vil bli lagt til IKO, sier Vibeke Guddingsmo, administrativ leder ved AFH.
- Samtidig vil det nåværende ASH som ligger under IKM bli flyttet over til det nye instituttet for helse- og omsorgsfag. En annen effekt av fusjonen er at IMB vil dekke all undervisning i alle basalfag. Dette ser vi på som en stor styrking av det faglige tilbudet. Her er man også i gang med å planlegge en mastergrad i laboratoriefag.
Flere masterutdanninger
- En av de forventningene vi har til fusjonen er at flere, kanskje alle, av de videreutdanningene vi i dag har innen helsefagene kan bli utviklet til fullverdige masterprogrammer, forteller dekan Arnfinn Andersen ved AFH.
- Dette kan gi en spennende faglig utfordring når det nå blir mulighet for å se våre ulike utdanningsløp i sammenheng, legger han til.
Avdeling for helsefag har de fleste studenter på bachelor-studier, altså treårige løp. Dette omfatter foruten sykepleierutdanning også ergoterapeut-, fysioterapeut- og radiografutdanning I tillegg har AFH flere videreutdanninger. Det medisinske fakultet på sin side har en masterutdanning i folkehelsevitenskap som det nye instituttet vil få faglig ansvar for.
- Dette gir oss muligheter til å kunne se disse utdanningene i sammenheng. På denne måten vil vi kunne få komplette faglige løp fra mer praksisorientert grunnutdanning til vitenskapelig skolering på høyere nivå. Utviklingen av masterutdanninger vil også være med å sikre bedre formell kompetanse hos de framtidige lærerne innen helsefagprofesjonene, sier Arnfinn Andersen videre.
Utfordring: lærernes kompetanse
- Når det gjelder stillinger og kvalifikasjoner er det en lang vei å gå, men Avdeling for helsefag er på god vei, mener Arnfinn Andersen.
I løpet av kort tid har AFH fått åtte førsteamanuenser, femten førstelektorer og en dosent. Nylig har dessuten tre av lærerne levert søknad om førstestillingskompetanse. Likevel blir økning av den faglige kompetansen og et større fokus på forskning et viktig satsingsområde i årene som kommer, forteller Andersen.
Desentralisert utdanning viktig
AFH har drevet med desentralisert undervisning i snart 20 år innen både grunn og videreutdanninger.
- Vi har nå startet med desentralisert deltidsutdanning innen fysioterapi, og vi har store forhåpninger om å kunne få tilby en desentralisert helsesøsterutdanning. Det er nemlig stort behov for helsesøstre i landsdelen. På grunn av jobb, hus, heim og familie ønsker mange utdanning i nærområdet. Derfor er det så viktig å få etablert gode, fleksible og desentraliserte tilbud. Med den lange erfaringen vi har, ser jeg ikke bort fra at de øvrige fagene på universitetet kan dra nytte av de erfaringene vi har gjort, sier Arnfinn Andersen
Letter samarbeidet med UNN
- En effekt av fusjonen som jeg tror vil bli til glede for både det nye fakultetet og Universitetssykehuset Nord-Norge er at det fra 1. august bare vil bli én samarbeidspartner fra medisinsk miljø å forholde seg til. Inntil nå har UNN måttet forholde seg til tre samarbeidspartnere, Med.fak., Avdeling for helsefag og Institutt for psykologi, noe som kanskje ikke har vært helt greit til tider. Når det nye helsevitenskapelige fakultetet blir en realitet fra 1. august, vil det bare være én samarbeidspartner å forholde seg til, sier Vibeke Guddingsmo.
Universitetet - en merkevare
- Vi har registrert at mange studenter er spente på hva denne fusjonen vil få å si for dem. Mange er urolige for at vi nå skal nedprioritere undervisning. Samtidig peker flere studenter på at vitnemål fra Universitetet i Tromsø vil kunne styrke dem i konkurransen om jobber etter endt utdanning. I deres miljø synes det som om et vitnemål fra universitetet gir mer status og anerkjennelse enn om vitnemålet kom fra høgskolen. Det ser ut til at merkevaren Universitetet i Tromsø betyr noe for studentene, avslutter Arnfinn Andersen.
