Begynte å studere barnehagelærer i Oslo, men lengtet nordover
Da Emilie (25) fra Vesterålen var ferdig på videregående var det liten tvil om hva hun ville. Hun skulle til Oslo, og hun ville bli barnehagelærer. Etter noen år med folkehøgskole, jobbing og testing av andre studier startet hun på barnehagelærerstudiet. Hun var i grunn fornøyd, likevel begynte hun å lengte hjem. Etter et besøk hos venner som studerte i Tromsø begynte de store spørsmålene å melde seg: Skulle hun bytte studiested? Gikk det i det hele tatt an? Skulle hun bare pakke sekken og flytte?
Emilie Frantzen Holm
Barnehagelærer - bachelor i Tromsø
Emilie ønsket å fortsette studiet hun allerede hadde begynt på i Oslo i nord. Etter litt om og men fikk hun ordna det sånn at hun kunne fortsette på andreåret i Tromsø, og har ikke angra et sekund. Faktisk trives hun bedre, og begrunnen dette med mindre klasser, engasjerte forelesere, nærhet til ledelsen og et flott studentmiljø.
Et viktig studie
Studiehverdagen til Emilie er preget av mye obligatoriske forelesninger og seminarer, og hun bruker mye tid på å lese. Foreleserne forventer at studentene leser og er forberedte, og at de bruker pensum aktivt i undervisningen.
Hun er også glad for at det er så mye praksis som det er. Som Emilie selv sier:
– Det er en viktig jobb vi skal ut i. Vi får ansvar for barnas trivsel, forberedelse til skole, og ikke minst at de blir sett og får medvirke til sin egen hverdag. Barna skal bli gode mennesker. Om vi går ut og gjør en dårlig jobb, kan det få konsekvenser for mange.
Ved å ta bachelor i barnehagelærer kan Emilie bli barnehagelærer, pedagogisk leder og barnehagestyrer.
Smått og nært
Noe av det Emilie setter mest pris på ved UiT, er nærhet. For henne oppleves universitetet som lite, samtidig som det er stort.
– Foreleserne er flinke og er veldig gode på å sørge for at studentene henger med. Om de merker at noen havner bakpå klarer de å dra dem videre, sier Holm.
Da hun skulle flytte fra Oslo trengtes det litt planlegging. Da ble nærheten til ledelsen viktig, og studiekonskulenten ble viktig for henne.
– Bare det at man vet navnet på studiekonsulenten sin, og vet at det er noen man kan spørre nesten uansett hva det skulle være, oppleves trygt, sier hun.
Emilie trekker også inn nærheten til det som skjer i studentmiljøet. Hun tror det at det er færre som bor i Tromsø kan være grunnen til at hun trives bedre.
– Her kjenner man alltid noen som skal et sted, og så blir man med og plutselig treffer man noen nye, sier Emilie.
Variert hverdag
Av ting å finne på på fritiden trekker Emilie fram det varierte kulturtilbudet og naturen.
– Jeg vil også trekke fram Pedagogstudentene, som er en linjeforening som arrangerer ulike aktiviteter for studentene.
Nå er det ikke lenge før Emilie er ferdig med sin bachelor, og er veldig fornøyd med å ha byttet skole.
– Tromsø er en fin by å studere i. Jeg er veldig glad for at jeg bestemte meg for å vende nesen nordover.
Intervjuet er fra 2020 og hentet fra UiTs studenthistorier.