Strateginotat for det allmennmedisinske fagmiljøet ved ISM

1. Bakgrunn

2. Visjon

3. Forskning

4. Fagutvikling

5. Utdanning

6. Forskning og fagutviklingsfremmende strategier

7. Delmål

Last ned strateginotatet (PDF)

1) Bakgrunn

Det allmennmedisinske fagmiljøet er sammensatt av allmennmedisinsk forskningsgruppe, inkludert fagenheten for primærmedisin, og de to eksterne sentrene Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) og Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM). Allmennmedisinsk forskningsgruppe er en av flere forskningsgrupper på Institutt for samfunnsmedisin (ISM) og representerer et organisatorisk nivå ved instituttet. Fagenheten leder undervisningen i allmennmedisin og annen primærmedisin i legestudiet og deltar aktivt studieplanarbeidet i en rekke delemne- og emnekomiteer, og i Studieplanutvalget for legeutdanningen.

Til vårt miljø hører også administrativt ansatte. For å lede våre felles oppgaver er det nedsatt en ledergruppe som består av fire representanter: forskningsgruppeleder, fagenhetsleder og ledere for de to eksterne sentrene. Hver torsdag arrangeres det et faglig møte for alle som tilhører vårt miljø. Ledelsen av disse møtene rullerer mellom AFE, NSDM Fagenheten, og stipendiatgruppa.

Forskere og undervisere i allmennmedisin har i praksis fungert som egen forskningsgruppe fra opprettelsen av UiT i 1973. I NFRs evaluering av norsk forskning fra 2011 ble allmennmedisinsk forskningsgruppe omtalt som et miljø i framgang og kvaliteten på arbeidet ble klassifisert som “good”.

2) Visjon 

Forskningsgruppen deler Det helsevitenskapelig fakultetets visjon om å være et nyskapende kraftsenter for medisinsk utdanning, forskning og formidling med et særlig ansvar for befolkningen i Nord-Norge.  Gruppen ønsker å fremme forskning og fagutvikling av betydning for allmennmedisinsk praksis og helsetjeneste i distriktene nasjonalt, og ha en internasjonal profil gjennom å delta i internasjonale forskningsnettverk.

Som en del av UiT’s samfunnsansvar ønsker gruppen å kunne bidra til global fagutvikling og forskning i primærhelsetjenesten, spesielt i nordområdene, og med henblikk på urfolk. Vi ønsker at dette skal gjenspeiles i vår undervisning ved å gi god faglig bakgrunn for arbeid i Nord-Norge med vekt på distriktsmedisin og innblikk i det norske urfolks, dvs. samenes hundreårige assimileringshistorie. Visjonen er også å videreutvikle tverrfaglig forskning både ved fakultetet, med helseforetakene i Nord Norge og med aktører i primærhelsetjenesten.

I 2018 sikter vi mot å fremstå som et miljø med betydelig metodisk kompetanse for allmenn- og primærmedisinsk forskning og fagutvikling og med kunnskap i frontlinjen på viktige områder, både for klinisk allmennmedisin og for utdanning av leger. Vi vil kunne glede oss over å ha et fruktbart samarbeid med praksisfeltet og med nasjonale og internasjonale forskningsnettverk. Unge leger med erfaring fra eller interesse for allmennpraksis skal se på ISM som en attraktiv arbeidsplass.

3) Forskning

Vår forskning har en tematisk bredde som strekker seg fra kliniske og biomedisinske problemstillinger med relevans for allmennmedisin til tverrfaglig helsetjenesteforskning med fokus på hvordan pasienter opplever og forholder seg til helsevesenet.  Diagnostikk studeres både som rettesnor for medisinsk behandling og som et fenomen med sosiale implikasjoner. Vi er interessert i hvordan beslutninger tas i helsevesenet og hvordan pasientenes og samfunnets interesser ivaretas. Vi følger med på utviklingen av primærhelsetjenesten, og ved å gjennomføre prosjekter i distriktene, vil vi bidra til at utviklingen i helsetjenesten kommer disse til gode.

Forskningsfelt (med ph.d.stipendiater knyttet til de fleste tema)

1. Helsetjenesteforskning. Befolkningens tilbud i helsetjenesten, og spesielt i primærhelsetjenesten, står sentralt i mye av vår forskning, NSDM har en nasjonal rolle i å forske selv og i å håndtere kunnskap om hvordan helsetjenestene fungerer på et systemnivå, for å sikre kvalitet i distriktenes medisinske praksis. NSDM har prosjekter innen fastlegeordningen, samhandlingsforskning, kvalitet og pasientsikkerhet i primærhelsetjenesten og akuttmedisin, samt innretning utdanningsløp for å sikre rekruttering og stabilisering. Andre prosjekter ser på pasientforløp, beslutninger på fastlegekontoret og trygdemedisin.
   
   
2. Luftveislidelser. Forskningen på luftveisinfeksjoner har foregått i et europeisk forskernettverk med EU-støttede prosjekter. Forskningen har fokusert på diagnostikk og behandling ved KOLS og vi har et prosjekt om lungelyder som baserer seg på Tromsøundersøkelsen. (3 ph.d. stipendiater)
   
   
3. Kreft i allmennpraksis. Et NFR-støttet prosjekt med europeiske samarbeidspartnere fokuserer på tidlig diagnostikk av abdominal kreft. Det er gjennomført studier om fastlegers arbeid med kreftpasienter, og i 2013 startet det opp en NFR-støttet antropologisk studie av hvordan kreftpasienter forholder seg til sine symptomer og legesøkning (1 stipendiat). Et samarbeidsprosjekt med UNN har palliativ behandling i nord-norske distriktskommuner som tema. (1 ph.d.stipendiat)
   
   
4. Symptomer og legesøkning. Fra 2014 har vi i samarbeid med psykologi og visuelle kulturstudier hatt et prosjekt om uforklarte symptomer blant ungdom. Det forskes især på forholdet mellom kroppslige sensasjoner, symptomer og møter i helsesystemet. (1 ph.d. stipendiat) og tidligere kreftpasienters tolkning av symptomer og legesøking (jfr studien under Kreft i allmennpraksis). 
   
   
5. Muskel-skjelettlidelser. Det er i gang et tverrfaglig forskningsprosjekt vedr. diagnostikk og behandling av skuldersmerter i et samarbeid med fysioterapimiljøet ved Institutt for helse og omsorgsfag, UiT. Det pågår et ph.d. prosjekt knyttet til Tromsøundersøkelsen vedrørende muskelskjelettsymptomer og plager. (1 ph.d.stipendiat)
   
   
6. Utdanning og profesjonsutvikling. Forskning på medisinsk utdanning skjer i forhold til ny studieplan. Innenfor fagfeltet distriktsmedisin har man fokus på legers utdanningsløp og samarbeider med aktører lokalt, nasjonalt og internasjonalt i prosjekter relatert til rekruttering og stabilisering av personell. Innen akuttmedisinsk praksis er trening i samhandling et spesielt tema det forskes på (1 ph.d.disputas jan 2017). 
   
   
7. Internasjonal helse. Det pågår populasjonsbasert forskning på symptomer, infeksjoner, og infeksjonsforebygging i Nordvest-Russland. Et prosjekt har fokus på helse og resiliens hos ungdom på Haiti, knyttet til Prosjekt Haiti. (2 ph.d.stipendiater)

4) Fagutvikling

Det allmennmedisinske miljøet bidrar i ulike sammenhenger der formålet er å utvikle helsetjenester på systemnivå.

• utvikling av fastlegeordningen i Norge ved å legge vekt på formidling av kunnskap om ordningen og virke som brobygger til miljøer i utlandet (Skottland og Sverige)
• utvikling av utdanningsstillinger i allmennmedisinen via nasjonalt påvirkningsarbeid mot politikere, myndigheter, organisasjoner og tjenestenivået
• utvikling av de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus på et nasjonalt plan, spesielt i forhold til legevaktfeltet med kursutvikling, kompetansespredning om trening i samhandling og mindre lokale prosjekter

5) Utdanning

Fagmiljøet engasjerer seg i:

• utdanning av leger, turnusleger og spesialister i allmennmedisin i samarbeid med praksisfeltet. Vi ønsker å utvikle en fruktbar interaksjon med praktiserende allmennleger lokalt og nasjonalt, blant annet gjennom å bidra i deres videre- og etterutdanning 
• Fagenhet for primærmedisin bidrar kontinuerlig i utvikling av kreativ undervisningspedagogikk, særlig gjennom arbeidet med ny studieplan som ble påbegynt i 2012; herunder caseutvikling og case-basert læring, vitenskapelig og profesjonell kompetanseutvikling, utvikling av ferdighetslaboratorium, praksis i allmennmedisin, mentorordning, planlegging/etablering av undervisningslegekontor og pilotprosjekter i tverrprofesjonell samarbeidslæring. 
• definisjon av hva allmennmedisin er – ift hva som prioriteres å undervise i på medisinstudiet
• forskningsbasert læring og undervisning i allmennmedisin 
• utdanning av undervisere for å øke pedagogisk kompetanse og ferdigheter, f.eks. i det å være mentor og lage gode eksamener (faculty development)
• nasjonale debatter om helse og allmennmedisinske tema, f.eks. høringer.
• utvikling av fagmiljøet ved å ta imot gjesteforskere, fremme ansettelse av Prof II med særlig kompetanse, og bygge opp nettverk for både forskning og faglige strategier
• formidling via internett, faglig dialog via sosiale medier og utvikling av nettbaserte tjenester
• Innspill til undervisning i internasjonal medisin, blant annet basert på undervisning gitt i Mastermodulen «Peace, Health and Medical Work».

6) Forsknings og fagutviklingsfremmende strategier

Mål for organisering og kompetanseutvikling

Fagmiljøet vil

• jobbe for tydelig organisering innad i gruppen med avklarte roller, konstruktive omgangsformer (møtepunkter, kommunikasjonsformer og faste aktiviteter) og hensiktsmessig ledelse for alle ansatte i alle arbeidsforhold. Involverende prosesser er et mål for å sikre at alle i fagmiljøet blir hørt og stimuleres til å bidra til fellesskapet.
• Rekruttere og videreutvikle fremragende forskere, veiledere og forskningsledere. 
• etablere nye og videreføre “gamle” forskningsnettverk nasjonalt og internasjonalt, herunder søke midler internt og eksternt til større forskningsprosjekter hvert år.
• øke kompetansen i å skrive søknader om finansiering av større forsknings- og fagutviklingsprosjekter i samarbeide med UiTs konsulenter.
• arbeide for åpne og transparente prosesser vedr. fordeling av gruppens finansielle og administrative ressurser, og utlyse de interne forskningsgruppemidler en gang årlig.
• lage individuelle publiseringsplaner basert på stillingsbrøk og andre forpliktelser som administrasjon, undervisning og fagutvikling. 
• jobbe med langsiktig kompetanseoverføring, bl.a. med henblikk på en bevisst rekruttering og utvikling av ledere, samt å fylle aldersgapet blant medlemmene i miljøet.
• regelmessig framlegge sine forskningsprosjekter på ISMs fagmøter og ellers aktivt delta på fagmøtene.
• møtes hver torsdag med “dagens tema” som fast punkt, legge fram forskningsgruppens egne forskningsprosjekter og relevante forskningsinnspill, drøfte ideer, søknader,manuskripter og aktuelle forskningspubliksjoner 
• hvert år arrangere et felles strategiseminar for å øke forsknings- og fagutviklingskompetansen ved å legge frem pågående forskning og fagutvikling, fremme nye forskningsaktiviteter og stimulere til vitenskapelig og annen produksjon.
• ønske gjesteforskere velkommen og arbeide for at våre forskere selv kan bli gjesteforskere i internasjonale forskningsmiljøer av betydning for egen forskning
• jobbe for en proaktiv informasjonsrutine som skaper innblikk i relevant informasjon til rett tid og på rett sted
• sette forskningsetiske problemstillinger under debatt og skape arenaer hvor forskningsetiske spørsmål drøftes

Mål for forskerutdanning og rekruttering

Fagmiljøet vil

• arbeide, i nasjonale og nordiske universitetsmiljøer, for å rekruttere professor/førsteamanuensis i heltidsstillinger som både kan delta i forskning, samt forskningsbasert fagutvikling og undervisning 
• arbeide for en realistisk bemanning på fagenheten for primæremredisin slik at de som er ansatt i kombinerte forsker- og undervisningsstillinger kan oppfylle sin forskningsforpliktelse i forhold til stillingsnorm og utlysning, og derved gis utviklingsmulighet som forskere.
• Støtte opp om de allmennmedisnsiske forkningfond gjennom å påta seg styre- og fagrådsverv for Allmennmedisinsk forskingsfond (AMFF) og Allmennmedisinsk forskningsutvalg (AFU)
• arbeide for rekruttere flere ph.d studenter, helst kombinert med finansiering av 25 % undervisningsplikt
• støtte opp om Allmennmedisinsk forskerskole og bidra til at våre ph.d. studenter deltar
• styrke og forbedre doktorgradsforløpet lokalt, både mht struktur, innhold og studiemiljø
• være synlig i allmennmedisinske fagmiljøer, regionalt, nasjonalt og internasjonalt på kurs og konferanser, ved hjemmeside, og i media for å tiltrekke nye medarbeidere, ph.d.- og postdoc-stipendiater 
• arbeide for å tilrettelegge stillinger og arbeidsforhold slik at allmennpraksis, fagutvikling og forskning kan forenes.
• være synlig overfor medisinstudenter og tilby veiledning i 2.og 5. års oppgaver, fremme publisering av oppgaver og rekruttere forskerlinjestudenter ved å aktivt markedsføre oss for potensielle forskerlinjestudenter.
• rekruttere medarbeidere fra andre fag enn medisin, f. eks. pedagogikk, antropologi, sosiologi, psykologi, fysioterapi mv. for å stimulere til tverrfaglig forskning og fagutvikling.
• arbeide for å få flere postdoc stillinger, helst kombinert med finansiering av 25 % undervisningsplikt og legge til rette for at flere går fra doktorgrad til postdoc.
• bidra til at veiledere skal øke sin kompetanse på veiledningspedagogikk.
• legge til rette for teoretisk kompetanseheving både innen kvalitativ og kvantitativ forskning relevant for allmennmedisin.

Mål for forskningsformidling

Fagmiljøet vil

• utvikle en brukervennlig, informerende og inspirerende hjemmeside.
• stimulere forskerne til å ha oppdaterte og informative personkort.
• utvikle samarbeidet med UiTs infoavdeling mht. til å ha kontakt med media innen forskernes forsknings- og kompetanseområder.
• Styrke kompetansen på populærvitenskapelig formidling, delta i offentlig/politisk debatt
• Skape arenaer for og oppmuntre til publikasjoner med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere

Mål for mennesket i organisasjonen

Fagmiljøet vil

• støtte den enkelte ansattes faglige kompetanseutvikling, i forhold til ønsker, mål og karrierenivå innenfor organisajonsrammer som gjør dette mulig
• utvikle kompetente og reflekterte medarbeidere og ledere som støtter selvledelse, medbestemmelse og et kreativt arbeidsmiljø
• ønske nye medarbeidere velkommen med et introduksjonsprogram og en kontaktperson
• at alle ansatte en gang i året skal gjennomføre medarbeidersamtale i hht. UiTs eget reglement. For forskerne skal spesielt deres muligheter å utvikle seg som forsker være i fokus.

Evaluering av forskningsstrategien

Fagmiljøet vil

• i ledergruppa evaluere forskningsstrategien hvert år i oktober/november. Teamet vil vurdere økt innsats overfor de områder som ikke er fulgt opp, har hatt manglende ressurser eller av andre grunner enten ikke er i utvikling eller tydelig implementert.

6) Delmål 

Delmål 2017, AFE

1. Delta i NFR søknad (om beslutninger i primærhelsetjenesten), evt søke andre fond hvis avslag
2. Avslutte Sencancer og Diolup/Pexaco prosjektene (3 stipendiater disputerer)
3. Jobbe for postdocprosjekter til Johanna Laue og Tone Seppola-Edvardsen
4. Videreføre prosjekt COCHA, lungelydsprosjektet og prosjekt om allmennleger i akuttmedisin (3 stipendiater)
5. Ansette én, ev to, nye stipendiater i hjerte/lungelydsprosjekt
6. Videreføre og utvikle samarbeid med samarbeidspartnere i Århus/AU, Maastricht, Arkhangeklsk og Cardiff
7. Igangsette nytt prosjekt om sensasjoner og symptomer på Fysikalsk-medisinsk klinikk, UNN.

Delmål 2017, Allmennmedisinsk forskningsgruppe, inkl. Fagenhet for primærmedisin

1.  Ansette minst ett årsverk med lektorer i allmennmedisin
2. Ansette én 100% stilling og én 50% stilling som professor/førsteamanuensis
3. Ansette 20% stilling innen helsetjenesteforskning/primærmedisin
4. Sikre fortsatt deltakelse fra våre to proff II med arbeidsavtale på pensjonist vilkår i 2017 
5. Styrke samarbeidet om og på tvers av forskningstemaene og undervisningsoppgavene, som vil øke synergien i både forskning og undervisning
6. Fortsatt prioritere å etablere individuelle karriereplaner og å gjennomføre medarbeidersamtaler
7. Styrke et kreativt og gjensidig inspirerende undervisningssamarbeidet mellom campus Tromsø og de nye undervisningsarenaene for 5. og 6. studieår i Nordland og Finnmark 
8. Aktivt støtte og delta i utvikling av den nye Enhet for legeutdanning
9. Videreføre arbeidet med universitetspraksisen og lyse ut nye stillinger til denne
10. Etablere nye undervisningsarenaer for primærmedisinsk praksis
11. Avslutte Ole Andorsens prosjekt med disputas
12. Videreføre ph.d.-prosjektene til Resha Al-Azawi,og Kristine Andreassen, samt oppnå finansiering av Benny Storheils ph.d.-prosjekt

Delmål 2017 NSDM

• Fortsette vår nettverksbygging med distrikts-kommuner i Norge, samt brobyggervirksomhet mellom akademia, helsetjenesten og forvaltningsnivåene. 
• Bidra til kunnskap om hvordan utdanning bør innrettes for å sikre rekruttering og stabilisering av helsepersonell i distrikt (spesielt for leger, men også sykepleiere)
• Ny stor evaluering av fastlegereordningen
• Bidra til implementering av utdanningsstillinger i allmennmedisin
• Følge med på effekter av top-down reformer og distriktene som modellskapere (bottom-up)

Delmål 2017 for hele allmenn/primærmedisin

1. Videreutvikle torsdagsmøtene.
2. Arrangere heldags fagseminar 
3. Forberede hensiktsmessige kontorlokaler fra 2018. 
4. Arbeide for at det ikke kuttes i finansiering av AFE og NDSM fra HOD (slik det signaliseres i Statsbudsjettet for 2017

Tromsø, 13 februar 2017

Ledergruppa for allmennmedisinsk forskning og fagformidling/fagutvikling

Hasse Melbye (forskningsgruppeleder og AFE leder)

Elise Klouman (fagenhetsleder)

Helen Brandstorp (leder NSDM)

Mette Risør (nestleder AFE)