SAMINOR 1

Finnmark: 

Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Tana, Nesseby, Lebesby, Alta, Loppa og Kvalsund.

Troms:

Kåfjord, Kvænangen, Storfjord, Lyngen, Skånland og Lavangen

Nordland:

Tysfjord, Evenes, Hattfjelldal (kretsen Hattfjelldal), Grane (kretsen Majavatn), Narvik (kretsen Vassdalen) 

Nord-Trøndelag:

Røyrvik og deler av Namsskogan (Trones og Furuly) og Snåsa (Vinje)

Sør-Trøndelag:

Deler av Røros kommune (Brekken) i Sør-Trøndelag.

Utenom Alta kommune hadde alle kommunene færre enn 3.000 innbyggere. 

Deltakelse

Antall deltakere det refereres til her er de som har deltatt på minst ett spørreskjema og/eller på den kliniske undersøkelsen og som ikke har reservert seg mot at opplysningene kan brukes til medisinsk forskning.

Gjennomføring av studien

Da undersøkelsen startet i Nesseby, ble først et 2-siders spørreskjema (0-skjema) utarbeidet av SSHF sendt ut til utvalgte aldersgrupper sammen med et invitasjonsbrev og en informasjonsbrosjyre. De inviterte kunne velge om de kun ville delta med dette spørreskjemaet, eller om de ønsket å delta i helseundersøkelsen. Skjemaet ble returnert til Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø.

De som ønsket å delta i den kliniske undersøkelsen, fikk senere en invitasjon hvor tid og sted var angitt. Invitasjonen ble sendt ut sammen med et 3-siders spørreskjema som Nasjonalt folkehelseinstitutt sto bak (på samisk). Dette spørreskjemaet ble levert til personalet ved frammøte til helseundersøkelsen. Undersøkelsen foregikk på to helsebusser som var stasjonert ett eller flere steder i kommunen.

Etter at den kliniske delen av helseundersøkelsen var gjort, ble deltakerne bedt om å fylle ut et 4-siders tilleggsskjema (på samisk, på engelsk) fra SSHF og returnere dette til Universitetet i Tromsø.

Studiedesignen ble endret etter at fire kommuner i Finnmark; Nesseby, Tana, Karasjok og Kautokeino hadde deltatt. Bakgrunnen for endring av design var lav deltakelse på den kliniske undersøkelsen. I de påfølgende områdene ble alle invitert direkte til klinisk undersøkelse. Det første 2-siders skjemaet fra SSHF, det såkalte 0-skjemaet, ble hektet på det kliniske skjemaet fra FHI, slik at de inviterte mottok et 5 siders spørreskjema (på samisk, på engelsk) som de leverte ved frammøte.

Påminnelser:

• I de fire første kommunene ble det sendt ut påminnelser til de som ikke hadde svart på 0-skjemaet, for å øke responsen før invitasjon til helseundersøkelsen ble sendt.
• I Finnmark og Troms ble det gjennomført en oppsamlingsrunde hvor bussene returnerte til kommunen etter 2–3 måneder. De som ikke hadde møtt fram i første runde, fikk en påminning med ny time til oppsamlingsrunden.
• I områdene i Nordland og Nord- og Sør-Trøndelag, ble det ikke gjennomført oppsamlingsrunder.
• En påminnelse ble sendt til alle som ikke returnerte tilleggsskjema som ble utdelt etter klinisk helseundersøkelse.
• I de fire første kommunene (Nesseby, Tana, Karasjok og Kautokeino) var frammøtet så lavt etter første runde, at det ble besluttet å invitere alle til klinisk undersøkelse i oppsamlingsrunden, uavhengig av om de hadde besvart 0-skjemaet eller ikke. Dette førte til at mange møtte til klinisk undersøkelse uten at de noensinne hadde besvart 0-skjemaet. I 2006 ble derfor de som ikke hadde besvart 0-skjemaet kontaktet på nytt og språk-/etnisitetsopplysninger ble innhentet.

Databehandlingsansvarlig

UiT Norges arktiske universitet, ved universitetsdirektøren er databehandlingsansvarlig.