Må alle hjertesyke slanke seg?

Hvis du har hjertesvikt må du vel på slanker`n, må du ikke? Eller er det ikke så farlig om du er litt overvektig?

Lettere overvektige hjertesyke trenger ikke slanke seg, mener Jon Viljar Norvik. Foto: Johanne Røe Mathisen

– Hvis du bare er litt overvektig har det sannsynligvis ikke noe for seg å slanke seg ved hjertesvikt.

Det forteller Jon Viljar Norvik, som nylig disputerte i helsevitenskap på UiT – Norges arktiske universitet.

Å slutte å røyke er derimot det viktigste du kan gjøre hvis du blir rammet av hjertesykdom. Legen vil som regel også råde alle med for høy BMI om å slanke seg, men har han en grunn til å komme med dette rådet?

Svaret er både ja og nei.

– Det store dilemmaet er at overvekt fører til større risiko for hjertesvikt, men om du allerede har fått det, har det ingen beviselig effekt å slanke seg, forteller Norvik.

Dette gjelder hvis du kun er lettere overvektig, vel å merke. Hvis du er kraftig overvektig, med en BMI over 35, vil det fremdeles være fornuftig å gå ned i vekt.

Økt risiko for andre sykdommer

– Det er mye vi ennå ikke vet om effekten av økende BMI og hjertesykdom i befolkningen. For eksempel viser Tromsøundersøkelsen at både kvinner og menn har økt BMIen sin helt siden 80-tallet, men samtidig går forekomsten av hjerteinfarkt ned. På den annen side er det ønskelig at befolkningens BMI ikke øker mer, da overvekt og fedme har mange andre uheldige helseeffekter enn bare hjerteinfarkt, sier professor Maja-Lisa Løchen ved Institutt for samfunnsmedisin.

Hun forteller at forskere fortsatt jobber med å finne ut hva som er den optimale BMI gjennom livet.

– Man jobber også med å finne ut hva som er de beste helserådene for å unngå, eller reversere, den overvektsepidemien vi ser i dag. Det er for eksempel mye lettere å slutte å røyke enn å gå ned i vekt – det viser den positive nedgangen i røyking som vi har sett i Norge de siste 20 årene, poengterer Løchen.

Lett overvektige lever lengst

Norvik er enig i at hjertesykdom ikke er den eneste konsekvensen av overvekt.

Overvekt er forbundet med risiko for å utvikle flere andre sykdommer, som for eksempel diabetes, høyt blodtrykk eller kreft. Overvekt kan også forverre annen type sykdom.

– Men det er ikke alltid noe medisinsk grunnlag for å anbefale vektnedgang. Faktisk lever lettere overvektige lengre enn sine normalvektige medmennesker, sier Norvik.

– Selvsagt kan det være faktorer vi ikke har klart å måle ennå, som for eksempel en genetisk faktor, mener han.

Hvor mye slankingen hjelper deg, kommer også an på hvorfor og hvordan du har gått ned i vekt.

– Hvis du har gått ned på en usunn måte, på grunn av annen sykdom, er dødeligheten større, forteller Norvik.

 

Moralisme?

Norvik tror et visst nivå av moralisme er involvert når legen anbefaler en pasient med hjertesvikt å gå ned i vekt.

– Jeg mener at vi ikke vi burde anbefale noe vi ikke har hold for å anbefale. Vi må forholde oss til forskningen, det vi har klare beviser for, mener han.

Her er ikke Løchen helt enig med ham.

– Helseråd og vektråd er ikke moralisme. Ifølge forskningsbaserte retningslinjer for forebygging av hjerte-karsykdom, anbefales en BMI mellom 20-25, sier hun.

 

Helseråd og vektråd er ikke moralisme, mener professor Maja-Lisa Løchen. Foto: UiT

Fysisk aktivitet er viktig

– Noen overvektige ser ut til å tåle overvekten noe bedre enn andre uten at overvekten påvirker de øvrige risikofaktorene for hjertesykdom, eller øker dødeligheten dersom de er blitt hjertesyke. Dette er av noen blitt tolket som at overvekt beskytter dem. Den tilsynelatende beskyttende effekten gjelder særlig dersom man er fysisk aktiv og har god kondisjon, sier Løchen.

Inaktive personer med normal BMI har høyere dødelighet enn fysisk spreke og aktive personer som har høyere BMI.

– Det ser ut til at det å være fysisk aktiv, med god fysisk kondisjon, har en forebyggende og beskyttende effekt som er sterkere enn den negative effekten av overvekt, forteller Løchen.

Også Norvik mener at fysisk aktivitet kan føre til økt livsglede, så selv om man ikke nødvendigvis trenger å gå ned i vekt, er trening alltid et fornuftig råd.

Fedmeparadokset

Det at lett overvektige lever lengre, selv om overvekt gir økt risiko for mange sykdommer, kalles fedmeparadokset.

– Vi må forske mer på hvorfor fedmeparadokset er der. Biologisk sett vet vi ikke helt hvorfor det eksisterer, så framover vil det nok komme mye forskning på området, tror Norvik.

Les også: Regelmessig trening reduserer sjangsen for hjerteflimmer

Les også: Antall fete har fordoblet seg

Les også: Hva skjer etter hjerteinfarktet?



Ansvarlig for siden: Johanne Røe Mathisen
Sist oppdatert: 28.09.2017 14:06
Skip to main content