Pris – Senter for samiske studier
Pris – Senter for samiske studier
Árdnaprisen
UiT og Senter for samiske studier deler ut pris for årets beste masteroppgave om urfolk. Prisen deles ut til den kandidaten som i løpet av inneværende studieår har skrevet den beste masteroppgaven med tema knyttet til urfolk og urfolks situasjon. Prisen er på 10.000 kroner og kan deles ut til oppgaver fra alle UiTs masterprogrammer.
Formål:
Prisen skal bidra til å fremme interesse for og synliggjøre kunnskap om samiske og urfolksrelaterte spørsmål i masterprogrammer ved UiT Norges arktiske universitet. Prisen deles ut til den beste masteroppgaven i løpet av et akademisk år og kan være levert inn ved alle UiTs mastergradsprogrammer. Prisen skal være til inspirasjon og bidra til kandidatenes videre faglige utvikling på feltet.
Nominasjon:
Senter for samiske studier inviterer fagmiljøene til å nominere kandidater til prisen. Det gjøres oppmerksom på at nominasjonene gjelder også masteroppgaver som er levert i høstsemesteret. Følgende må framgå av nominasjonen:
- Hvem som nomineres
- Begrunnelse for nominasjonen, herunder tematisk relevans for samiske og urfolksspørsmål
- Hvem som er forslagsstiller
Nominasjoner på inntil 1 side sendes via e-post til postmottak@sami.uit.no og fristen for innsendelse vil framgå ved utlysningen av Árdnaprisen. E-posten merkes Árdnaprisen (årstall). Dersom oppgaven som nomineres ikke er sensurert innen fristen, kan karakter ettersendes.
Kriterier:
Kriterier for å kunne tildeles prisen er:
- Oppgaven må være levert inn i løpet av gjeldende akademiske år ved ett av UiTs masterprogrammer
- Oppgavens tema skal være knyttet til urfolk og urfolks situasjon i fortid eller nåtid
- Oppgaven kan være skrevet på norsk, samisk eller engelsk og må være lastet opp i Nasjonalt vitenarkiv (NVA).
Vurdering av nominasjonene:
Komiteen som skal vurdere de innkomne nominasjonene foreslås av Senter for samiske studier. Den skal bestå av minimum tre medlemmer som representerer ulike fagdisipliner.
Utdeling av prisen:
Prisen utdeles hvert år under Riddu Riđđu festivalen i juli. I prisen inngår et festivalpass til vinneren.
Komiteen har hatt slik sammensetning:
2018 og 2019
Professor Bjørg Evjen, Institutt for arkeologi, historie, religion og teologi (AHR)
Førsteamanuensis Åse Mette Johansen, Institutt for språk og kultur (ISK)
Professor Torjer A. Olsen, Senter for samiske studier (Sesam)
2020
Førsteamanuensis Carola Kleemann, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP)
Førsteamanuensis Camilla Brattland, Institutt for samfunnsvitenskap (ISV)
Professor Torjer A. Olsen, Senter for samiske studier (Sesam)
2021
Stipendiat Helen Jennings, Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi (AHR)
Førsteamanuensis Matthew Walker Magnani, Institutt for samfunnsvitenskap (ISV)
Universitetslektor Kajsa Kemi Gjerpe, Senter for samiske studier (Sesam)
2022
Førsteamanuensis Matthew Walker Magnani, Institutt for samfunnsvitenskap (ISV)
Universitetslektor Velina Ninkova, Senter for samiske studier (Sesam)
Professor Torjer A. Olsen, Senter for samiske studier (Sesam)
2023
Professor Svein Aamold, Institutt for språk og kultur (ISK)
Førsteamanuensis Jonathan Crossen, Senter for samiske studier (Sesam)
Instituttleder Torjer A. Olsen, Senter for samiske studier (Sesam)
2024
Førsteamanuensis Åse Mette Johansen, Institutt for språk og kultur (ISK)
Professor Ana Luisa Sanchez Laws, Senter for fredsstudier (CPS)
Professor Torjer A. Olsen, Senter for samiske studier (Sesam)
2025
Førsteamanuensis Åse Mette Johansen, Institutt for språk og kultur (ISK)
Professor Ana Luisa Sanchez Laws, Senter for fredsstudier (CPS)
Fasilitator: Professor Torjer A. Olsen, Senter for samiske studier (Sesam)
Kontaktperson: Hildegunn Bruland
Vinnarar
Vinner 2025: Elen Krogh Ravna
Árdnaprisen deles ut hvert år til den masteroppgaven ved et av UiTs masterprogrammer som best omhandler et samisk eller urfolksrelatert tema. Det er i år niende gang prisen deles ut.
Det var i år seks nominerte kandidater til Árdnaprisen, fra fagene urfolksstudier, grunnskolelærerutdanning, lektorutdanning, historie og idrettsvitenskap. Komiteen besto av førsteamanuensis Åse Mette Johansen, ISK, og professor Ana Luisa Sanchez Laws, Senter for fredsstudier/Senter for samiske studier, med professor Torjer Olsen, Senter for samiske studier, som fasilitator.
Følgende to kandidater får hederlig omtale:
Jeanette Olsen Vollstad, for sin masteroppgave i begynneropplæring i norsk med tittelen «Buorre Beibi» - En kvalitativ undersøkelse av førsteklassingers språklige samhandlinger og språkholdninger etter innføring av nordsamisk i skolehverdagen. Juryen peker på at oppgaven både har høy faglig kvalitet og er relevant for praktisk arbeid i skolen og for et bredere politisk arbeid med forsoning i samfunnet.
Veronica de Grandis, for sin masteroppgave i urfolksstudier med tittelen The intersection between disability and minority rights in Sápmi. An analysis of the right to education for Sámi disabled persons. Studien anses å være et viktig bidrag til nyere samisk kunnskap og critical disability studies, knyttet til funksjonshindring og retten til å delta i samisk kulturutøvelse og språkopplæring.
Vinneren av Árdnaprisen 2025 er Elen Krogh Ravna, for sin masteroppgave i urfolksstudier med tittelen «Here we are just inside-out gáktis». An analysis of community, belonging, and young Sámi women’s society engagement. I nominasjonen trekkes dette fram, noe som underskrives av juryen:
Ravna har arbeidet frem en nytenkende og viktig masteroppgave, med et tema som er svært viktig for samiske og urfolksrelaterte pørsmål. Hennes master har tatt for seg Fovsen-aksjonene i 2023, hvor sivil ulydighet ble brukt som måter å vise motstand mot menneskerettighetsbrudd overfor reindriftsdistriktet Fovsen-Njaarke Sijte.
Masteroppgaven inneholder en kvalitativ studie om unge samiske kvinners deltakelse i Fovsen-aksjonene, og deres samfunnsengasjement ved hjelp av medborgerskap og birget som teoretisk
rammeverk. Ravna har gjennomført intervjuer med unge samiske kvinner som har deltatt i Fovsen-aksjonene. Funnene i masteroppgaven omhandler hvordan et inkluderende samisk fellesskap er viktig for forskningsdeltakerne, både for kulturell sosialisering og for å håndtere det å være en minoritet. Ravna viser videre hvordan forskningsdeltakernes engasjement er basert på en dimensjon av omsorg, og hvordan Fovsen-aksjonene skapte et inkluderende samisk fellesskap som var preget av gjensidig omsorg. Gjensidig omsorg er, ifølge Ravna, viktig for trivselen til det samiske samfunnet, det samiske fellesskapet og den samiske medborgeren. Studien anses å være et viktig bidrag til nyere samisk og urfolkskunnskap, knyttet til kvinnelig aktivisme som en arena for felleskap og rettighetskamp. Særlig vil vi trekke frem Ravnas bruk av medborgerskap (citizenship) og care som teoretiske dreiningspunkter, dette er inspirerende og nytenkende innenfor samisk forskning.
Vinner 2024: Paula Susanna Rauhala
I 2024 kom det inn sju nominasjoner fra mange ulike fag – urfolksstudier, språk, lærerutdanning og GENI. Komiteen besto av førsteamanuensis Åse Mette Johansen, professor Ana Luisa Sanchez Laws og professor Torjer A. Olsen.
Hederlig omtale blei gitt til to oppgaver. Den første er Anna Slaviero, fra master i urfolksstudier, for oppgaven Decolonizing Indigenous-state democratic dialogue. An Analysis of the Sámi consultation process of the Norwegian Education Act. Oppgaven kan leses her.
Den andre er Morten Simensen Haldorsen, fra lektorudanning i språk/samfunnsfag, for oppgaven «Det viktigste er det at man føler seg som same»: Hvordan forstår unge samer i Alta samisk identitet? Oppgaven kan leses her.
Vinner av Árdnaprisen 2024 er Paula Susanna Rauhala, fra master i urfolksstudier. Dette sa komiteen om oppgaven:
Avhandlingen har tittelen Exploring Three-Dimensional Technologies for Repatriation of Indigenous Cultural Heritage: The Case of the RUOKTOT Exhibition. Ruoktot på samisk betyr «å gå eller komme hjem» og refererer her til en vandreutstilling som fokuserer på samiske trommers tilbakeføring til samisk eierskap og omsorg. Mer spesifikt presenterer Rauhalas avhandling historien om Paul-Ánde goavddis, en av de mest kjente samiske trommene fra 17-tallet. Rauhala har gjennomført dybdeintervjuer med museumsansatte som var involvert i repatrieringa av trommen, som også er et av de første eksemplene på repatriering av samisk kulturarv. Hun har nøye analysert hvordan kontroll og tilgang til kulturarv bidrar til å styrke det samiske samfunnet. Dessuten involverte RUOKTOT-utstillingen 3D-digitalisering av trommen. Dette diskuteres som en form for repatriering som har både fordeler og ulemper, med digitalisering som vurderes som et alternativ i tilfeller der gjenstander er skjøre eller ikke kan returneres fysisk. Rauhalas velskrevne oppgave tar for seg repatriering av kulturarv og museumsgjenstander mer generelt, og bidrar dermed til diskusjonen av et høyst relevant tema i samiske og urfolkskontekster. Komiteen gratulerer vinneren!
Vinner 2023: Per-Henning Mathisen
Det var sju nominerte kandidater til Árdnaprisen for 2023. Komitéen var veldig fornøyde med de innkomne nominasjonene. Det er gode oppgaver fra mange fagområder fra UiT. Komitéens medlemmer var førsteamanuensis Jonathan Crossen og instituttleder Torjer A. Olsen, begge fra Senter for samiske studier, og professor Svein Aamold fra Institutt for språk og kultur.
Som alltid gir komitéen rosende omtale til to oppgaver:
Den ene er Swantje Opitz, med oppgaven The Institutional Process of repatriation of Indigenous Heritage: The case of the Sami drum Freavnantjahke gievrie. Oppgaven tilhører master i urfolksstudier på Senter for samiske studier. Opitz tar utgangspunkt i det særs relevante temaet repatriering – eller tilbakeføring - og skriver spesifikt om Freavnantjahke, den sørsamiske tromma også kjent som Frøyningsfjelltromma eller Folldalstromma. Tidligere i sommer blei det klart at tromma nå vil bli overført til det sørsamiske museet Saemien Sijte etter 300 år på avveie, sist godt ivaretatt på Meiningen Museum i Tyskland. Opitz har intervjua direktørene for de to museene og skrevet om trommas betydning og rolle i to ulike samfunn. Opitz gir i masteroppgaven gode refleksjoner rundt tema som dekolonisering og urfolks rettigheter i skiftende samfunn.
Den andre som gis rosende omtale, er Amanda Karestrand, også fra master i urfolksstudier, med oppgaven Land use management in an indigenous rights context: Reindeer herding and tourism The case of Jämtlandstriangeln. Temaer som bruk av land og relasjonen mellom reindrift og andre næringer er så klart også særs relevante. Karestrand har skrevet en oppgave fra et sørsamisk område som er lite beskrevet i akademiske tekster. Oppgaven er velskrevet og bruker interessant og relevant teori om forvaltning av land og rettigheter.
Til sist: Árdnaprisen 2023 deles ut til Per-Henning Mathisen, med oppgaven «Nå må jeg begynne å gjøre noe, jeg må ta et grep!» Samiske elevers erfaringer med overgangen ut av det samiske språkforvaltningsområdet. Oppgaven er skrevet på master i lærerutdanning 8-13, lektorutdanninga, nordisk språk. Igjen er dette et særs relevant og mye omtalt tema: samisk skole og samiske elever og studenter. Mathisen skriver om situasjonen til unge samer som flytter ut av det samiske språkforvaltningsområde for å ta utdanning, om hvordan de håndterer og reflekterer over denne endringa. Nye språklige landskap og nye språksituasjoner preger deres valg. For Mathisen er det viktig å se studentene han har samtalt med som aktører som tar aktive valg. Samtidig evner han å se sammenhengen med de strukturelle og politiske rammene som ligger rundt dem. Juryen understreker at Mathisen har evnet å behandle både forskningsdeltakere og tema med aktsomhet og respekt, samtidig som han finner og formidler ny og viktig kunnskap. Oppgaven er velskrevet, viktig og verdifull.
Vinner 2022: Katharina Andersen Bewalitz og Sofie Pernille Nilsen Fossli
Det var fire nominerte kandidater til Árdnaprisen for 2022. Komitéens medlemmer var Matthew Magnani (Institutt for samfunnsvitenskap), Velina Ninkova (Senter for samiske studier) og Torjer A. Olsen (Senter for samiske studier).
Árdnaprisen for 2022 tildeles denne gangen to kandidater fra lektorutdanninga som har arbeida med tema som henger sammen.
Katharina Andersen Bewalitz tildeles prisen for oppgaven «Å ta språklig mangfold nord»: En studie av lærerens bruk av læremidler i undervisning om samiske tema i norskfaget.
Sofie Pernille Nilsen Fossli tildeles prisen for oppgaven «Du jobber jo med språket og kulturen på en måte, men kanskje ikke så i dybden som man skulle ønske»: En kvalitativ studie av elevers erfaringer med samisk tematikk i norskfaget.
Juryen kommenterer at begge oppgavene er velskrevne og bygger på et rikt empirisk materiale som er godt behandla og overbevisende diskutert. Temaet – samisk tematikk og språk i skolen – er særs relevant. Dette er blitt tydelig i etterkant av LK20(S), den nye læreplanen for skolen som har medført nye krav og forpliktelser til skoler og lærere. I den siste tida har dette også kommet fram gjennom både mediesaker og seminarer, der både samiske tema og samiske språk er blitt aktualisert og satt på dagsorden.
I sine oppgaver har Bewalitz og Fossli utforska undervisning om samisk tematikk i norskfaget fra ulike perspektiver. Mens Bewalitz har sett nærmere på norsklæreres erfaringer og refleksjoner på området, har Fossli studert det samme fra elevperspektivet. Dette gir en interessant helhet. Oppgavene bygger på ulik empiri fra ulike skoler, men har samtidig tematiske og metodiske fellestrekk som gjør at de sett i sammenheng utfyller hverandre og dermed frambringer ny og viktig kunnskap om undervisning om urfolkstematikk både for samiske og ikke-samiske elever. I nominasjonen heter det at «studiene understreker norskfagets betydning for å nå ut til alle elever i norsk skole med kunnskap om samisk språk, kultur og samfunnsliv, og dette inngår i den overordna målsettinga med å dekolonisere og indigenisere opplæringa». Begge oppgavene bygger på empiri som er samla inn på steder i Nord-Norge med nærhet til kommuner innafor forvaltningsområdet for samiske språk. Med dette som bakteppe viser begge oppgavene at de tradisjonelle lærebøkene ikke passer fordi de ikke går i dybden på tematikken. Lærerne i Bewalitz’ studie har på sin side over år utvikla en undervisningspraksis der de bruker ulike læringsressurser i tilnærminga til samisk tematikk. Elevene i Fosslis studie anerkjenner lærerne innsats for å ta opp samiske tema, men etterspør samtidig en undervisningspraksis som skaper mulighet til dybdelæring. Samla sett viser Bewalitz og Fossli at det er et gap mellom lærernes praksis og hvordan elevene oppfatter undervisninga.
Juryen gir også rosende omtale til Ragnhild Gressnes, master i kunsthistorie, for masteroppgaven Mulighetsrom i Joar Nangos praksiser. Oppgaven tar for seg fire sentrale kunstprosjekter av den samiske arkitekten og kunstneren Joar Nango fra perioden fra 2011 til 2022. Gressnes forklarer viktige aspekter ved denne kunstneriske praksisen, og oppgaven kan slik bidra til å skape større forståelse og interesse for de samiske og urfolksrelaterte spørsmålene som samtidskunsten reiser.
Vinner 2021: Anna Kaisa Eriksen Partapuoli
There were seven candidates nominated for the Árdna Award 2021. The committee wishes to acknowledge the impressive work done by all the candidates, especially considering the challenging circumstances over the last year. Members of the committee were Helen Jennings (Dep. of Archeology, History, Religious Studies and Theology), Matthew Magnani (Dep. of Social Sciences) and Kajsa Kemi Gjerpe (SESAM).
The committee gives honorable mention to:
Dimitrios James Gounis, for his thesis "Anyi parray kunarrkupa Wanarruwakupa kanan yantikatay –This will always be Wonnarua Country: The Wannaruwa language revival on Wonnarua Country" for the degree Master of Philosophy in Indigenous Studies.
This thesis focuses on the implementation of an Indigenous community-led language revival project of the Wanarruwa language in Wonnarua Country (Eastern Australia). The thesis is based on qualitative data, involving interviews with the project’s members, students and teachers of the language. James analyses the project’s work against a framework for ‘successful’ language revival, based on community-identified aspects. He uses an Aboriginal and Torres Strait Islander measure of social and emotional health and well-being to identify wide-reaching potential benefits of the project.
This thesis was precisely and clearly written, well researched, focused and relevant. What made this thesis stand out was the care and consideration James took throughout this project, from asking members of the programme how he could be of assistance, to following protocols like taking the research to the community before completion and submission. James actively contributes to the language revival project by identifying, collecting and creating a valuable database of Wanarruwa words and place names.
Cecilia Uitermark, for her thesis Diasporic Indigeneity: Surinamese Indigenous Identities in the Netherlands for the degree Master of Philosophy in Indigenous Studies.
This thesis highlights the colonial heritage of the Netherlands in relation to Surinam and the diasporic lives of the Surinamese Indigenous peoples who are living in the Netherlands today. It is based on both archival material and interviews with 6 people, four women and three men. Cecilia has carried out valuable research on a neglected topic and amply demonstrates why it is necessary.
This thesis was well written, open and exploratory in its tone and analysis, and as a result the research sheds light on the complexities involved when discussing diasporic indigeneity. Cecilia’s use of archival material, her own translations of the interviews from Dutch to English, and the care she took with ethical considerations for both the archival material and the interviews all made this thesis worthy of an honorable mention.
The committee unanimously decided on Anna Kaisa Eriksen Partapuoli as the winner of the Árdna Award 2021, for her thesis geresskálla máđiid miel. Mo geresjohtima guorahallan váikkuhivččii vektordoahpaga ipmirdeapmái for the degree Master in mathematics in teacher education level 8-13.
Partapuoli’s thesis investigates how geresjohtin, driving by geres or pulk in Norwegian, may contribute to the understanding of vectors in mathematics education. Geresjohtin is a means of transport and a cultural activity that was widely used up until the 1950s but is rarely used nowadays. Partapuoli has interviewed two geresduojáriid about how they make and use geres. The two duojárat are of different age and gender and live in different parts of Sápmi. The thesis presents a variety of different geres and explains the reasons for making them different. By this clear presentation, the thesis shows the value of both this cultural knowledge and Sámi language related to geres. The thesis is the first original contribution to mathematics education in general and ethnomathematics specifically, that makes the connections to the understanding of vectors to traditional Sámi knowledge.
Partapuoli bases her work on D’Ambrosio’s concept of ethnomathematics, which stems from Latin America. Partapuoli makes a unique combination of two theoretical frameworks that are developed for Māori mathematics education: Trinick, Meaney and Fairhall’s “Cultural symmetry” and Barton’s “QRS-system”. The thesis shows originality by combing these frameworks for the first time. The framework Cultural symmetry is not straightforward to use, because it requires a) knowledge and understanding of the three fields culture, language and (ethno)mathematics and b) a capability to move between these three fields searching for possible relations between them. The successful application of this framework increases the scientific value of Partapuoli’s master thesis. The thesis also shows how theories that are developed for Indigenous mathematics education in other parts of the world, are relevant for Sámi mathematics education.
This thesis is the first in this program that is written in a Sámi language. The field of mathematics education has almost no literature that is originally written in Sámi, which makes Partapuoli’s work a significant contribution to the scientific literature in Sámi languages.
The committee wants to highlight that Partapuoli has created a practical teaching exercise based on the theoretical work of the thesis and has used her own drawings and illustrations throughout the thesis. In addition to an exceptionally well written thesis in Sámi language, this demonstrates an enormous effort made by Partapuoli to finalize the thesis.
This thesis is a valuable, significant and innovative contribution to the field of Indigenous education and ethnomathematics. The committee wishes to encourage Partapuoli to pursue further academic work in the field.
Vinner 2020: Silja Haldorsen
There were six candidates nominated for the Árdna Award for 2020. Members of the committee were Torjer Olsen (SESAM), Camilla Brattland (Dep. of Social Sciences) and Carola Kleemann (Dep. of Education).
The committee gives honorable mention to:
Rakel-Maria Niittyvuopio, for her thesis "Gift of Stone". Artikulasjoner av religion og indigenitet: En kunstners utforskning av sin samiske identitet for the degree Master of Religious Studies.
The thesis is a nuanced and well written contribution to research on contemporary Sámi identity work and art following the “norwegianization-processeses” (fornorskningsprosessene), and with that the diversity of Sámi identities through an individual. The thesis follows the dancer/artist Katarina Skår Lisa in her work with her master thesis in Choreography “Gift of Stone” to reclaim a Sámi identity she did not grow up with. Niittyvuopio displays distance and closeness in her use of theory and personal experience with «not being Sámi enough» in her own childhood in Karasjok, and respect for Lisa’s equivalent, and very different, starting point for being and becoming Sámi in a modern context. Research on practices and processes among "nysamer og bysamer» is still a new and under-researched field. Niittyvuopio’s contribution on the use and significance of religion and how this connects to discourses on indigenous peoples and religions internationally brings more knowledge. The jury hopes with this honorable mention to encourage Niittyvuopio to further academic work.
Bashiru Salifu, for his thesis Climate Change Impact and Traditional Coping Mechanisms of Borana Pastoralists in Southern Ethiopia: Building Adaptive Capacity and Resilience from an Indigenous People’s Perspective for the degree Master of Philosophy in Indigenous Studies.
The thesis is well-written, based on a solid empirical work, offers an interesting theoretical framework, and deals with the complexity of indigenous issues in an Ethiopian context. Salifu’s thesis examines an important and urgent societal problem that connects a small indigenous pastoral community in southern Ethiopia to the global environmental and climate crises. He carefully outlines a rich traditional resource management practice and discusses how it clashes with or supports the mitigation efforts of the local and national government structures. In a very skillful manner, he argues for a nuanced understanding of a complex situation and proposes an integrated approach for governance and co-management. The jury applauds Salifu’s cross-disciplinary work and encourages him to pursue further academic work.
The committee unanimously decided on Silja Haldorsen as the winner of the Árdna Award 2020 for her thesis Utarbeidelse av reduksjonsplan i siidaen. En undersøkelse av reindriftsloven § 60 tredje ledd i forhold til samisk rett for the degree Master of Law.
Haldorsen’s master thesis concerns one of the most contentious issues in the relationship between state authorities and Sámi communities; the state’s decision to reduce the number of reindeer in each herding unit (in north Sámi: Siida). The numbers are reduced according to a so-called “plan of reduction” developed by the siidas themselves, which involves the issue of indigenous self-determination in the face of state regulations. Haldorsen’s thesis is written within the discipline of law, but includes a qualitative approach with interviews with key reindeer herders. Thus, she investigates how the reindeer herding units go about to reduce the number of reindeer in their herds, and discusses who has the power within the siida to decide whose reindeer are to be slaughtered. Using a mix of historical documents, legal decisions and interview material, Haldorsen discusses the internal organisation and traditions of the siida and how it deals with state regulations in a delicate and detailed manner. The master thesis is unique and innovative in its use of qualitative methods in a master thesis of law, and it exemplifies the value and importance of documenting indigenous tradition and practice in a field otherwise dominated by legal documents produced by the majority society. For instance, Haldorsen integrates Sámi concepts and terminology from reindeer husbandry to discuss the understanding of legal concepts such as “siida unit owner” applied to their own siida organisation. Thus, she makes of her own background along with legal texts to discuss the differences in terminology between authoritative Acts and the language and understanding of her informants. The thesis is a valuable contribution to a field that is under-researched, and needs to be developed. Haldorsen herself points to future areas of investigation, which the committee hopes that this prize will inspire her to continue to investigate.
Vinner 2019: Ellen-Johanne Kvalsvik
There were nine candidates nominated for the Árdna Award 2019. Members of the committee were Bjørg Evjen (Dep. of Archeology, History, Religious Studies and Theology), Åse Mette Johansen (Department of Language and Culture) and Torjer Olsen (SESAM).
The committee gives honorable mention to two of the candidates: The first one is Amanda Fayant, Indigenous Studies, SESAM, with her thesis entitled Thunderbird Women: Indigenous women reclaiming autonomy through stories of resistance. In this deeply personal work, Fayant uses Indigenous autoethnography and a storytelling approach to document the effects of the Indian Act on her own indigenous community in Canada, and to carefully illustrate the creative resilience of Indigenous women.
The second one is Frid Tellefsen Svineng. Her thesis in English Literature, Department of Language and Culture, is entitled Encounters between Native Americans and Whites in James Welch’s Historical Novels Fools Crow and The Heartsong of Charging Elk. The thesis addresses encounters between whites and American Indians in Welch’s historical novels, and places the novels – and the historical context they represent – into the long history of imperialism and colonialism.
Finally, the winner of the Árdna Award 2019 is Ellen-Johanne Kvalsvik with her thesis submitted at Department of Tourism and Northern Studies, Campus Alta. The study is entitled The Art of Performing Sound in Sámi Tourism: Decolonising Sápmi by Sounding Care in Verdde Tourism. It is based on an ethnographic fieldwork in the Finnmark tundra in close cooperation with Vuolit Mollešjohka Duottarstohpu, its owner Molleš Piera (Per Edvard Johnsen), and his family. Kvalsvik analyses ways of knowing, being and doing in and through so-called soundscapes by participating in the family practice jávredikšun (caretaking) to all the verddes (guest-friends) that pass through the family's meahcci (nurture land). In this theoretically and empirically sophisticated work, Kvalsvik demonstrates thorough knowledge about key concerns regarding Sámi issues and nature, and heritage experiences as part of tourism, not least through the integration of the mentioned Sámi concepts in the analysis. Kvalsvik advances our understanding of the complexities, dynamics and relations of tourism in an Indigenous context and how it intertwines with cultural, social and spatial relations through its performance. In addition, the thesis speaks to the reader's senses through pictures and poetry in a way that both pushes the boundaries of an academic text and fulfills the study's purpose. This work is a remarkable achievement.
The committee extends its congratulations to the winner!
Bjørg Evjen, Åse Mette Johansen & Torjer Olsen
Vinner 2018: Skuvlaalbmá Áslat Niillas Áslat – Aslak Holmberg
There were seven candidates nominated for the Árdna Award for 2018. Members of the committee were Bjørg Evjen (Dep. of Archeology, History, Religious Studies and Theology) and Åse Mette Johansen (Dep. of Language and Culture). The third member, Torjer Olsen (SESAM), decided to withdraw to avoid conflict of interest.
The committee wants to give honorable mention to two of the candidates: The first one is Mari Therese Andreassen, Faculty of Law, with her thesis entitled Terskelen for krenkelse av SP artikkel 27 – med utgangspunkt i Samisk naturbruk. Andreassen discusses possible violation of Article 27 of the International Covenant on Civil and Political Rights in relation to Sámi culture.
The second one is Elizabeth Solverson, SESAM. Solverson’s thesis is entitled Education for Reconciliaction. A study of the draft curriculum for mainstream social studies in Alberta, Canada. After the Reconciliation Commission of Canada held its closing event in 2015, it presented 94 calls to actions aimed at facilitating reconciliation. Against this backdrop, Solverson explores the following question: In what ways could proposed curricular drafts for mainstream kindergarten to grade 12 facilitate so-called reconciliaction in Alberta?
Finally, the winner of the Árdna Award 2018 is Skuvlaalbmá Áslat Niillas Áslat – Aslak Holmberg with his thesis Bivdit Luosa – To Ask for Salmon. Traditional Knowledge on Salmon and the River Deatnu: In Research and Decision-making. This thesis is submitted for the degree Master of Philosophy in Indigenous Studies at SESAM. Holmberg writes about Sámi traditional knowledge on the salmon as a part of the ecosystem, and the role of this knowledge in research and management. The thesis is a case study on how Finland and Norway deal with indigenous peoples’ rights and knowledge on a national level, while governing traditional Sámi salmon fishing in Deatnu in the north of Sápmi. This thesis stands out in the way Traditional Indigenous Knowledge is used, not least in combination with the integration of the Sámi concepts árbediehtu (‘traditional knowledge’) and árbemáhttu(‘traditional skills’), which also strengthens Sámi language use in research.
The committee extends its congratulations to the winner!
Bjørg Evjen & Åse Mette Johansen