Pris – Senter for kvinne- og kjønnsforskning
Pris – Senter for kvinne- og kjønnsforskning
Åse Hiorth Lerviks pris
Senter for kvinne- og kjønnsforskning deler ut Åse Hiorth Lerviks priser til beste masteroppgave med kjønnsrelatert tema og beste masteroppgave med et kjønnsteoretisk perspektiv oppnådd ved UiT Norges arktiske universitet. Prisen er på kr. 25.000,- og skal bidra til kandidatens videre faglige utvikling.
Forslag til kandidater fremmes og grunngis av veileder, eventuelt annen fagperson. Lenke til oppgavene og et sammendrag på inntil 2 sider må legges ved forslaget.
Nominasjonsfrist er 1. juni. Søknaden sendes til skk@skk.uit.no. Legg merke til at det er fjorårets kandidater som kan nomineres.
Ved UiT legger vi vekt på mangfold, og oppfordrer derfor alle kvalifiserte, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne og nasjonal eller etnisk bakgrunn om å søke.
Senter for kvinne- og kjønnsforskning har siden 1996 delt ut Åse Hiorth Lerviks Pris til minne om Åse Hiorth Lervik som var den første kvinnelige professoren tilsatt ved UiT og som var sentral i arbeidet med å fremme kvinneforskning i norske akademia.
Kontaktperson: Svetlana P., Mittner, Lilli Johansen
Vinnere
Vinner 2023: Patricia Aida Linao og Elizana Coltman.
Elizana Coltman og Patricia Aida Linao vant årets priser for henholdsvis beste masteroppgave med et kjønnsteoretisk perspektiv og med et kjønnsrelatert tema.
Helt siden 1996 er Åse Hiorth Lervik-prisene delt ut. Årets prisvinnere er Patricia Aida Linao og Elizana Coltman. Det er fagmiljøene ved UiT Norges arktiske universitet om nominerer og prisen deles ut av Senter for kvinne og kjønnsforskning etter juryeringer. Prisene ble delt ut på sensommerfesten 31. august. En fest som er senterets markering av studenter som velger å rette sitt arbeid inn om kvinne- og kjønnsrelevante problemstillinger.
Banebrytende prisvinner
Patricia Aida Linao vant prisen for beste masteroppgave på UiT med et kjønnsrelatert tema. Masteroppgaven «The rise of the Asian female digital nomad» ble nominert av professor og veileder Bente Heimtun. Oppgaven var avslutningen av Linaos masterstudier i reiseliv. Oppgaven tar for seg asiatiske kvinnelige digitale nomader. Det vil si kvinner som har tatt med seg jobben og reist rundt i verden mens de jobbet digitalt. Motivasjonen deres var fleksibilitet, frihet og muligheten til å oppleve verden, andre kulturer og møte andre mennesker. Noe som bryter med de tradisjonelle arbeids- og livsmønstre. Masteroppgaven konkluderer at kvinnene transformeres gjennom tilværelsen som digital nomade, men at de også kjenner seg ensomme. Kvinnenes selvbestemmelse styrkes. Oppgaven til Linao avdekker også at ressurspersonene som deltok i hennes kvantitative undersøkelse, at seksualisering av asiatiske kvinner påvirker deres reise negativt.
Juryen er imponert, og uttaler at masteravhandlingen har et høyt akademisk nivå og er et banebrytende arbeid.
God teoretisk analyse
Elizana Coltman vant prisen for beste master med et kjønnsteoretisk perspektiv. Hennes masteroppgave hadde tittelen «Defiantly Queer Spaces: Queer Exploration, Becoming, Resistance, and Joy in the Liminal Spaces of No One Can Pronounce My Name and Ministry of Utmost Happiness». Og oppgaven var nominert av veileder og universitetslektor Emelie Jonsson. Masteroppgaven er en analyse av de to bøkene som er gjengitt i mastertittelen. Analysen tar for seg hvordan skeive rom i samfunnet utvikles av karakterene i bøkene. Juryen skriver at kandidaten i sin anvendelse av metode, teori og materiale viser en evne til selvstendig og kritisk engasjement i et særlig relevant tema. Oppgaven er innlevert ved Institutt for språk og kultur.
Foruten disse to prisvinnerne, fikk også Oda Nigist Wigstøl et stipend på 25 000 kroner og tilbud om kontorplass på senteret mens hun skriver masteren. Hennes masterprosjekt har tittelen «Unity and diversity’? Identity, women, and cultural attire in contemporary Ethiopia».
Vinner 2022: Sigrid Gabrielsen og Sara Toffanin
Åse Hiorth Lerviks pris 2022 er tildelt UiT-studentene Sigrid Gabrielsen og Sara Toffanin for oppgaver om feminisering av stemmen og kvinners erfaringer fra asylmottak.
Sigrid Gabrielsen fikk prisen for beste masteroppgave med kjønnsrelatert tema. Hun har studert hvordan logopeder kan hjelpe kvinner født som menn med å feminisere stemmen. Feminisering av stemmen er et nytt felt innen logopedi, og behandlingen kan skape stemmeproblemer. Det er derfor nødvendig med mer kunnskap og erfaringsutveksling på feltet.
Sara Toffanin fikk prisen for beste masteroppgave med kjønnsteoretisk perspektiv. Hun har undersøkt hvordan ikke-vestlige kvinner har opplevd det å bo på asylmottak i Nord-Norge. Prisvinneren, som har studert ved Senter for fredsstudier, har undersøkt hvordan rommene på asylmottakene påvirker handlefriheten til kvinnene. Ett av funnene viser at islamske kvinner opplever begrensninger i fellesarealene, fordi det er knyttet kjønnsnormer, altså forventninger til hvordan kjønnene skal være, til dem.
Vinner 2018: Sarah Musubika (HSL), Pei Shan Loo (CPS, HSL)
Vinner 2017: Janet Handley (HSL)
Vinner 2016: Tor-Ivar Krogsæter (HSL), Paula Ryggvik Mikalsen (HSL)
Tor-Ivar Krogsæter: Cinædus: Seksualmoral i seinrepublikken og tidlig keisertid
Paula Ryggvik Mikalsen: But you can't get me out of the story: Feminist Revision of Fairy Tales in Short Stories by Margaret Atwood and Angela Carter
Vinner 2015: Ane Hedvig Heidrunsdotter Løvold (HSL)
Vinner 2014: Hanna Marjaana Kuosmanen (CPS, HSL), Elisabeth Jarhelle (Helsefak)
Hanna Marjaana Kuosmanen: "I don't owe you anything" - Draft avoidance among young men in contemporary Russia
Elisabeth Jarhelle: A study of possible genetic causes of inherited breast and ovarian cancer in a Norwegian cancer population
Vinner 2011: Alina Oboza (HSL)
Vinner 2009: Anne Marit Aspenes (HSL)
Vinner 2008: Maritha Birgitte Vollan (HSL), Birthe Vang (NFH), Åse Mette Johansen (HSL)
Maritha Birgitte Vollan: "Kvinderne" - Arbeiderpartikvinnenes innlegg og debatt i bladet Kvinden 1909 til 1915
Åse Mette Johansen: "Velkommen te' våres Norge" En kvalitativ studie av språkbytte og språkbevaring i Manndalen i Gáivoutna/Kåfjord
Vinner 2007: Inger Marie Olsen (HSL), Marianne Hovde (Juridisk fak)
Inger Marie Olsen: Kvinner tier ikke lenger i forsamlingen - en studie av kulturell elastisitet i et kystsamfunn i Nord-Troms
Marianne Hovde: Nødrett som hjemmel for beslutning om og gjennomføring av forvaltningstiltak
Vinner 2006: Anita C. Gudmundsen (HSL)
Forståelser av et teknologiutviklings-samarbeid – et bidrag til utvikling av refleksjonsteori
Vinner 2005: Sigrun Høgetveit Berg (HSL), Monika Basic (HSL)
Sigrun Høgetveit Berg: Kristenrettspraksis i norsk seinmellomalder
Monika Basic: Nominal Subextractions and the Structure of NPs in Serbian and English
Vinner 2004: Hilde L. Jåstad (HSL), Maria Filiochkina (HSL)
Hilde L. Jåstad: Spedbarnsdødeligheten i Tana i perioden 1840-1914
Maria Filiochkina: How Tense and Aspect Are Acquired: A Cross-Linguistic Analysis of Child Russian and English
Vinner 2003: Kari Myklebost (HSL), Berit Anne Bals (HSL)
Kari Myklebost: Muntlige fortellinger som kilder - refleksjoner rundt teoretiske og metodiske aspekter ved bruk av muntlige kilder som inntak til identitet
Berit Anne Bals: The acquisition of grade alternation in the Kautokeino dialect
Vinner 2001: Brynhild Salamonsen (Juridisk fak), Nina Østlyngen (HSL)
Brynhild Salamonsen: Rettslig vern mot miljø- og helseskadelige produkter
Nina Østlyngen: Barndom i Alta i mellomkrigstida
Vinner 2000: Nina Evensen (HSL)
Vinner 1999: Anne-Merethe Hanssen (Helsefak)
Penicilin-Resistant Streptococcus pneumoniae: Molecular diversity in PBG-Genes
Vinner 1998: Annette Bayer (NT-fak)
Catalytic Asymmetric Dihydroxylation of 1,5-Diphenyl-1, 4-pentadien-3-ol Derivatives. A model for Kinetic Resolution
Vinner 1997: Elisabeth Eriksen (HSL)
Arkeologers søken etter de første menneskene i Norge: et forsknings- historisk tilbakeblikk
Vinner 1996: Marit Julien (HSL)
Syntactic word formation in Northern Sámi