Forskningen min er drevet av ønsket om å analysere maktrelasjoner i de fortellingene som gjennomsyrer samfunn både i historien, nåtiden og fremtiden. Som feministisk forsker har jeg utvidet fokuset mitt fra å analysere eksisterende fortellinger om én spesifikk historisk aktør (i doktorgraden min) til å granske dominerende troper i den vestlige kulturen. Jeg ønsker å avdekke humanioras potensial for å bidra til en bedre forståelse av de kulturelle aspektene ved miljøkrisene. I min forskning beveger jeg meg utover de vedvarende vestlige fortellingene om miljø og klimaendringer for å forstå hvordan steder kan forstås også gjennom kroppsliggjort kunnskap, og hvilken innvirkning dette kan ha på menneskers og jordslektningers liv og død. Jeg tar utgangspunkt i feministiske og kritiske teorier for å finne ut hvordan sonisk tenkning kan bryte ned dominerende epistemologier og sosiale/rasemessige/kjønnede/kroppslige hierarkier. Forskningen min ligger i skjæringspunktet mellom sanselig, kunstnerisk, lokal og urfolks kunnskap, med et geografisk fokus på Nord-Norge/Nord-Sápmi. Jeg er prosjektleder for Arctic Auditories - Hydrospheres of the High North (NFR 325506, 2021-25). I tillegg er jeg medlem av det rådgivende styret i WoVen (NFR 2021-26, PI: Melania Bucciarelli, NTNU) og er medlem av Tenketank Bærekraft ved UiT. Siden 2016 har jeg vært medredaktør for European Journal of Musicology.

I mitt arbeid utforsker jeg måter vi kan leve sammen på til tross for ulikhet i alder, kjønn, funksjonsevne, nasjonalitet, etnisitet og/eller andre forskjellsskapende mekanismer. Spørsmål om hvordan vi kan fremme samhandling og integrasjon i samfunnet uten å standardisere levemåter står sentralt. Det er spørsmål som er særlig presserende for individer og grupper av mennesker som ikke har eller vil kunne ha mulighet til å leve opp til en gitt standard.

I min nåværende forskning retter jeg søkelyset mot personer som har utviklet kognitiv svikt i voksen alder, ofte i form av en demenssykdom, og spør hvordan hverdagslivet kan organiseres for å sikre at deres potensielle bidrag til samfunnsutviklingen aktualiseres og at deres medborgerskap opprettholdes. Det gjør jeg ved å  undersøke interaksjon og samhandling gjennom kreative prosesser og kunstnerisk aktivitet. Den metodologiske tilnærmingen er kvalitativ kunstbasert forskning, mens jeg teoretisk anvender sosiologiske perspektiver som Science and Technology Studies (STS), materiell feministisk teori og citizenship/medborgerskapsteori. 

Fantasy litteratur

Monster research

Monster metodologi

Gotisk litteratur

Medical humanities

Narratologi

Kjønnsforskning

Økogotikk

Nordisk og skandinavisk gotikk

Feministisk metodologi