Pyrenomycetes (Ascomycetes)

Taxonomy, ecology and distribution in northern regions

Dr. Heintzman bruker degradert DNA for å vurdere evolusjonære og økologiske spørsmål rundt en lang rekke forskjellige organismer (inkludert insekter, pattedyr og planter). Han er ekspert på anvendelse og utvikling av eldgamle DNA-metodologier, spesielt innen det voksende underfeltet av sedimentært gammelt DNA. Ved hjelp av denne ekspertisen bestemte han den mest presis begrensede tidspunktet for en forhistorisk utryddelsesarrangement, som han vant PNAS Cozzarelli-prisen for.

Gammelt DNA, paleontologi, zoologi, sedimenter, evolusjon, paleoøkologi

Gjennom 16 år som forsker ved Norges Fiskerihøgskole arbeidet jeg med problemstillinger knyttet til sjarkfiskeres kunnskap og kultur. Jeg skrev masteroppgave om jobbtilfredsstillelse i sjarkfisket, og doktorgrad om ressursforvaltningsforståelse i sjarkfiske og den offentlige forvaltning. Siden 2004 har jeg arbeidet ved Tromsø Museum – Universitetsmuseet.

Med museologiske perspektiver ser jeg museet som en viktig kunnskapsinstitusjon som både formidler og produserer virkeligheter gjennom sine innsamlinger, utstillinger og forskning. Jeg har ledet utstillingsarbeid og skrevet tekster som viser hvordan tilsynelatende konkrete elementer som natur og materialitet blir iscenesatt i ulike praksiser. De senere årene har jeg vært opptatt av relasjonen mellom natur og kultur, mer bestemt hvordan mennesker og dyr formes sammen i de hverdagslige praksiser som de inngår i. Jeg er særlig opptatt av hesten som agent i sosialt og kulturelt liv.

Teoretisk og metodisk er min forskning forankret i kvalitative studier av praksiser, der jeg har søkt å sette empiri fra ulike feltarbeid inn i samtale med teoretiske perspektiver, hovedsakelig kunnskapsteoretiske. Jeg har et særlig fokus på performative aspekter; hvordan praksiser og aktiviteter er grunnleggende kunnskapsgenererende prosesser.