Patolog

Patologer jobber med å vurdere vevsprøver og operasjonspreparater fra pasienter som har alt fra godartede svulster, betennelsestilstander og kroniske sykdommer – til prøver der det er mistanke om kreft.

En patolog er en lege som er spesialist på forandringer i celler og vev.

Patologer har en nøkkelrolle for videre utredning og behandling, og har mikroskopet som sitt viktigste arbeidsverktøy.

Patologer gjør også molekylærgenetiske analyser. Som patolog gjør du i tillegg en likundersøkelse av pasienter som dør på sykehuset. Dette gjøres for å undersøke hvor god kvalitet det var på behandlingen pasienten fikk, og for å finne dødsårsaken.

Vanlige arbeidsoppgaver for en patolog:

  • undersøke vevsprøver og celleprøver fra pasienter
  • stille diagnoser
  • finne dødsårsak
  • vurdere vevsprøver fra operasjoner samtidig som operasjonen foregår, for å avgjøre videre behandling

En annen typisk patologoppgave er å vurdere om det er kreft eller ikke i vevsprøver.

Patologer som arbeider med dyr er som regel veterinærer eller zoologer med patologi som spesialisering. Botanikere bruker patologi på planter.

Legespesialiseringen begynner etter at du er ferdig med medisinstudiet og har fått autorisasjon som lege. I praksis vil alle nyutdannede leger fortsette i et spesialiseringsløp. Spesialiseringen varer i seks og et halvt år. Den første delen er felles for alle spesialitetene og varer i halvannet år. Den består av ett års praksis på et sykehus og et halvt års praksis i en kommune.

De neste fem årene er spesialisering innen retningen du har valgt. De fleste finner ut hva slags spesialist de vil bli når de går på medisinstudiet, og mange bytter også spesialisering underveis i spesialistutdanningen. Spesialistutdanningen foregår mens du jobber som lege.

En patolog arbeider først og fremst på større, offentlige sykehus. I Norge finnes noen få private patologilaboratorier. Ellers arbeider mange patologer med forskning og undervisning på universiteter.

For å kunne arbeide som lege må du være interessert i å hjelpe mennesker, og du må ha gode kommunikasjonsevner. I tillegg må du være innstilt på å holde deg oppdatert på medisinsk og teknologisk utvikling. Du må kunne se hver enkelt pasient som et individ, og behandle dem så objektivt som mulig. Som lege må du også kunne takle eventuelle krisesituasjoner.

Yrkesbeskrivelsen er basert på åpne data fra utdanning.no og er underlagt Norsk lisens for offentlige data (NLOD). Teksten vedlikeholdes på yrkessidenutdanning.no
Denne siden er sist oppdatert null
Informasjonen om yrket er hentet fra utdanning.no