Kjemi handler om hvordan ting henger sammen på molekylnivå: Hvorfor går atomer sammen og danner de molekylene som de gjør? Hvordan reagerer stoffer med hverandre, og hva kan vi bruke dem til? Hvordan kan vi finne ut hvilke stoffer som har blitt dannet? Hvordan kan vi lage de stoffene vi vil ha uten å lage noe vi ikke vil ha?

En kjemiker jobber med disse spørsmålene innenfor en rekke områder: Hvordan kan vi lage mer miljøvennlige og bedre materialer enn de vi har i dag? Hvordan kan vi sørge for en trygg matproduksjon? Hvilke kjemiske analyser kan vi gjøre for å finne ut om en mistenkt har vært på et åsted? Hva kan vi gjøre mot antibiotikaresistente bakterier? Kjemi kan handle om å produsere solceller, overvåke luftkvalitet og klimaforandringer eller utvikle vaksiner mot neste pandemi!

Kjemi har også en flott beliggenhet blant realfagene: Det finnes mange spennende koblinger til både biologi, farmasi, matematikk, fysikk og informatikk, og i vårt program får du også grunnleggende ferdigheter i flere av disse fagene. Dette gjør at kjemi er noe som ikke bare foregår på laboratoriet, selv om dét også er en viktig del av kjemifaget. Visste du for eksempel at man kan bruke VR-briller til å studere store biomolekyler? Eller at man kan bruke superdatamaskiner til å regne ut egenskaper til stoffer som ennå ikke er laget? Hos oss kan du fordype deg i de delene av kjemien som interesserer deg mest og passer best til det du har lyst til å gjøre videre.

I dette studiet får du en bred innføring i hovedområdene av kjemi:

• Generell kjemi: Fundamentet for alt videre kjemiarbeid
• Organisk kjemi/biokjemi: Kjemien til stoffer med karbon, som er byggesteinen i alt levende materiale
• Uorganisk kjemi: Kjemien til krystaller, metaller og ikke-organiske forbindelser
• Analytisk kjemi: Metoder for å finne ut hvilke stoffer (og hvor mye av dem) noe består av
• Fysikalsk/teoretisk kjemi: Stoffers fysiske egenskaper, reaksjonshastighet, varmeutvikling, det kvantemekaniske grunnlaget for kjemi

Du får i tillegg grunnleggende opplæring i matematikk, fysikk, biologi og programmering. Du velger også fag (emner) som lar deg fordype deg innen ett eller flere temaer i kjemi. Emnevalgene du gjør er med på å bestemme hvilken kompetanse og ferdigheter du får. Sammen med de formelle faglige kvalifikasjonene vil du kunne lære:

• Metoder for kjemisk analyse: En forutsetning for jobb i analyselaboratorier i industrien eller det offentlige
• Rutiner for lab.-arbeid og sikkerhet på laboratoriet: Obligatorisk ved jobber som involverer laboratoriearbeid
• Kjemisk syntese (fremgangsmåter for å lage nye stoffer): Relevant for videre akademisk arbeid eller i bransjer som legemiddelindustrien
• Bruk av datamaskinen som verktøy til å analysere kjemiske problemstillinger: Relevant for videre akademisk arbeid og mer generelt i jobber som krever bruk av avansert programvare/fortrolighet med avansert databehandling
• Generell analytisk kompetanse og realfaglige ferdigheter: Viktig i alle virksomheter som driver med tekniske oppgaver

En bachelorgrad i kjemi gir deg kompetanse som kvalifiserer deg til en rekke jobber i både industrien og det offentlige, og muligheten til å søke på relevante ingeniørstillinger. Eksempler på noen bedrifter du kan jobbe i:

• kjemisk industri: for eksempel Hydro, Borregaard og Equinor
• farmasøytisk industri: for eksempel ArcticZymes, Nordic Pharma, GE Healthcare, BASF, Xellia og AstraZeneca
• analyselaboratorier i offentlig og privat sektor som på sykehus, innen kriminalteknisk analyse, hos Norsk Institutt for luftforskning (NILU) eller Akvaplan-niva
• forskningsinstitusjoner som Meteorologiske Institutt, SINTEF, Forsvarets Forskningsinstitutt, NOFIMA og Havforskningsinstituttet
• konsulent eller rådgiver i kommuner, fylker og stat innen for eksempel sikkerhet på arbeidsplassen.

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse, samt følgende spesielle opptakskrav:

Matematikk R1 (S1 + S2) og ett av følgende krav

• Matematikk R2 eller
• Fysikk 1 + 2 eller
• Kjemi 1 + 2 eller
• Biologi 1 + 2 eller
• Informasjonsteknologi 1 + 2 eller
• Geofag 1 + 2 eller
• Teknologi og forskningslære 1 + 2

Studiet er åpent og ikke adgangsregulert. Alle som oppfyller opptakskravene får tilbud om studieplass.

Har du generell studiekompetanse, men mangler matematikk R1 og R2, og fysikk 1?

Du kan ta Realfagskurset i Tromsø for å få denne kompetansen. Realfagskurset i Tromsø er på vårsemesteret og er et fulltidsstudium.

Mangler du generell studiekompetanse?

Hvis du er 25 år eller eldre kan du søke opptak på bakgrunn av realkompetanse. Søknadsfristen for realkompetansesøkere er 1. mars. Du MÅ likevel dekke eventuelle spesielle opptakskrav på det enkelte studieprogrammet.

Innpassing

Søkere som har relevant høyere utdanning fra tidligere kan søke om innpassing av emner, som etter faglig vurdering kan erstatte emner i studiet og brukes som en del av gjeldende studieprogram. En individuell utdanningsplan for resten av studietiden utarbeides. Du søker da opptak gjennom Samordna opptak og lever søknad om innpassing etter at du er tatt om som student på studieprogrammet.

Studiehverdagen består av forelesninger, gruppearbeid og lab.-arbeid. I forelesninger gjennomgås teori og faglige tema. I gruppearbeidet er studentene aktive gjennom løsning av oppgaver og diskusjon av problemstillinger. Noen av emnene (fagene) i studiet er i hovedsak teoretiske og består mest av forelesninger og regneøvinger, mens andre emner er vesentlig mer praktiske og foregår først og fremst på laboratoriet eller med beregningsarbeid på datamaskin.

I hvert fag er det en muntlig eller skriftlig eksamen, ofte i kombinasjon med hjemmeeksamen, prosjektoppgave eller laboratorierapport. I mange av fagene, spesielt i starten av studiet, kreves obligatoriske oppgaver (arbeidskrav) godkjent for tilgang til eksamen. Eksamensordningen er nærmere beskrevet for hvert enkelt fag i studieprogrammet. I prosjektarbeid gis individuell veiledning fra instituttets vitenskapelig ansatte.

Studiet er norskspråklig. Det innebærer at både undervisning og eksamensoppgaver gis hovedsakelig på norsk. Undervisning på engelsk kan forekomme, men studenten kan velge å besvare eksamen på enten engelsk eller norsk/skandinavisk. Pensumlitteraturen for de aller fleste fag er på engelsk.

En bachelorgrad i kjemi kvalifiserer for opptak til vårt toårige mastergradsprogram (Master in Molecular Sciences) og andre liknende masterprogrammer. Et masterstudium lar deg fordype deg enda mer innenfor et gitt tema og ytterligere skjerpe dine faglige kvalifikasjoner, og en mastergrad er i sin tur en forutsetning for å gå videre med et Ph.D.-studium, som er en lønnet forskerutdanning.

Master in Molecular Sciences ved UiT inneholder 3 studieretninger. Dersom du ønsker å gå videre med master i en spesiell studieretning, anbefales det at de valgemnene du tar under bachelorstudiet stemmer overens med temaet for den studieretningen du ønsker. Under studiet vil du ha tilgang til en studieveileder som kan hjelpe deg med å sette sammen en emneprofil som passer med det du vil oppnå.

Det er mulig å studere et semester i utlandet i 3. studieår. Man kan ta fag som tilsvarer de man normalt ville tatt ved UiT, men det er også mulig å ta valgfrie fag. Planen for utvekslingsoppholdet godkjennes på forhånd av Institutt for kjemi: Slik vet du at fagene under oppholdet blir både faglig relevante, spennende og godkjent i din studieplan.

Det er mange muligheter for utveksling, for eksempel til Frankrike, Storbritannia, Tyskland og Tsjekkia. Noen etablerte utvekslingssteder er: Aix-Marseille University og University of Chemistry and Technology Prague.

Mer informasjon om utveksling finnes her.