Studieretning:

Jordobservasjon

Tilhører studiet:
Studieretning:

Jordobservasjon

Tilhører studiet:
Studiested
Tromsø
Søknadsfrist
15. april

Jordobservasjon er fagfeltet som behandler og bruker data som kommer fra satellittene. Ved bruk av en metode som heter "remote sensing" bruker man satellitt for å få informasjon av ulike områder. Dette er i praksis nyttig for å jobbe med geografisk analyse av et område på den andre siden av jorden å være der. Satellittdataen er helt nødvendig for å for eksempel kunne gjøre værvarsling, overvåking av skogbranner, avskoging, oljesøl av industri og mer.

På UiT har vi fokus på overvåking i Arktis, og en grad innenfor jordobservasjon gir deg mulighet til å jobbe med alt fra klimaforskning til overvåking av industri.

Spørsmål om opptak

Jordobservasjon er en studieretning i anvendt fysikk og matematikk, sivilingeniør som er én av tre sivilingeniørutdanninger ved UiT.

I jordobservasjon får du en grundig innføring i hvordan du skal behandle data som kommer fra ulike kilder. Når du har transformert dataen til et lesbart format kan du presentere det og benytte det i ulike felt. Det er vanlig å behandle data som kommer fra satellitter ved å filtrere ut støy og finne den informasjonen du ser etter, om det er snakk om mengden oljesøl det er i et område på havet eller hvor mye skogmasse som er i et land.

På UiT har vi en egen forskningsgruppe innenfor jordobservasjon i tillegg til at maskinlæring og statistikk også jobber med jordobservasjon. Jordobservasjon jobber med SAR bilder og utvikling av bildebehandlingsmetoder basert på emner du kommer til å ha i løpet av studiet. Maskinlæring bruker kjente metoder innenfor bildeanalyse på optiske bilder.

På studiet kommer du til å jobbe med praktiske og teoretiske oppgaver som er basert på data fra forskningsgruppene og industrien. Dette gjør at du blir godt kjent med metoder og analyse brukt i jobbsammenheng.

Kunnskaper - kandidaten..

  • har en solid bakgrunn i fysikk og matematikk, med særlig kunnskap om fagenes bruk som verktøy for modellering og analyse samt utvikling av teknologi og industrianvendelser
  • har inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige teori og metoder innen naturvitenskap og ingeniørfag
  • kan anvende sin kunnskap på nye teknologiske områder
  • har inngående kunnskap om fjernmålingssensorer
  • har avansert kunnskap om databehandling, dataanalyse og hvordan kvantitativ informasjon hentes ut fra jordobservasjonsdata
  • har inngående kunnskap om hvordan fjenmålingsdata brukes i ulike praktiske anvendelser

 

Ferdigheter - kandidaten..

  • kan analysere faglige problemstillinger innen fysikk og matematikk med utgangspunkt i fagområdenes teorier, metoder og nyere resultater fra internasjonal forskning
  • kan anvende rådende teorier, metoder og fortolkninger og arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemløsninger
  • kan integrere ny kunnskap og samtidig vurdere dens begrensninger, tvetydighet og ufullstendighet
  • kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
  • kan under veiledning gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt innen anvendt fysikk og matematikk
  • kan utføre sitt arbeid i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
  • kan analysere hvilke fjernmålingssensorer som kan brukes til å måle spesifikke fysiske/geofysiske størrelser
  • kan vurdere alternative analysestrategier knyttet til ulike anvendelser av jordobservasjonsdata
  • kan analysere fjernmålingsdata og gjøre ei kritisk vurdering av resultatene

 

Generell kompetanse - kandidaten..

  • kan analysere relevante fagetiske, yrkesetiske og forskningsetiske problemstillinger
  • kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker terminologien innen sitt fagområde
  • kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten
  • kan arbeide selvstendig og i grupper med praktiske og teoretiske løsninger av problemer innen anvendt fysikk og matematikk
  • kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser innenfor naturvitenskap og teknologi

Velger du studieretningen jordobservasjon kommer du til å få kompetanse innenfor databehandling og analyse. Dette er kompetanse som er ettertraktet i store deler av arbeidsmarkedet da det ofte brukes for å finne forbedringspotensiale i bedrifter. Felt du kan jobbe i er for eksempel:

  • Overvåkingstjeneste
  • Romforskning
  • Klima og miljø
  • Helsesektor
  • Finans og bank
  • IT
  • Statistisk analyse
  • Konsulentfirma
  • Forsvaret

Opptakskrav

For opptak til masterstudiet i teknologi kreves generell studiekompetanse + Matematikk R1 og R2 + Fysikk 1 (SIVING).

Søkere med bestått ett-årig forkurs for ingeniørutdanning fyller de spesielle opptakskravene og er unntatt fra kravet om generell studiekompetanse. UiT Norges arktiske universitet tilbyr forkurs for ingeniørutdanning.

Studiet er uten adgangsregulering og åpent for alle kvalifiserte søkere.

Krav til realkompetanse

Søkere uten generell studiekompetanse som er 25 år eller eldre i opptaksåret kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse. Søknadsfristen for realkompetansesøkere er 1. mars.

Frist

Studieprogrammet har opptak hver høst med søknadsfrist 15.april. Søknaden sendes elektronisk til Samordna opptak.

Søknadskoden er 186 953. For å kunne søke gjennom Samordna opptak trenger du elektronisk ID. Husk at du må skaffe deg nødvendige koder eller kort i god tid før søknadsfristen.

Innpassing

Søkere som har relevant høyere utdanning fra tidligere kan søke om innpassing av tidligere utdanning, som etter faglig vurdering kan erstatte emner i studiet og brukes som en del av graden. En individuell utdanningsplan for resten av studietiden utarbeides. Du søker da opptak gjennom Samordna opptak og leverer søknad om innpassing etter at du er tatt om som student på studieprogrammet. For eksempel vil søkere med relevant ingeniørutdanning ofte kunne innplasseres direkte på 4. studieår i sivilingeniørstudiet.

Studiet er et fulltidsstudium med ukentlig undervisning og øvelser i alle emner. Undervisningen foregår ved UIT i Tromsø.

Emnene i studieprogrammet har varierte undervisningsformer som forelesninger og øvelser. Emner kan også ha laboratorieøvelser, PC-lab eller feltkurs.
I spesialpensa, på prosjektoppgaver og på masteroppgaven gis individuell veiledning av instituttets vitenskapelig ansatte, eventuelt i samarbeid med ekstern bedrift eller institusjon etter avtale.

Dersom masteroppgaven innebærer arbeid på laboratorium, felt eller tokt vil gjennomføring av kurs i sikkerhetsopplæring være obligatorisk før uttak av masteroppgaven.
Eksamensform varierer, men består som regel av en avsluttende muntlig eller skriftlig eksamen, ofte i kombinasjon med en hjemmeeksamen, prosjektoppgave eller laboratorierapport. I mange av emnene, spesielt i starten av studiet, kreves obligatoriske oppgaver godkjent for tilgang til eksamen.

I studiet inngår et krav om opparbeiding av minst 6 uker relevant arbeidspraksis, som vil gi nyttig lærdom og gjøre deg bedre rustet for arbeidsmarkedet. Praksis skal være godkjent før uttak av masteroppgave.

Studieprogrammets språk er norsk. De første årene vil de fleste emnene undervises på norsk, men pensumlitteraturen vil likevel ofte være på engelsk. For disse emnene vil undervisning og eksamensoppgaver være på norsk.


For å utvikle kompetanse i engelsk fagspråk vil de fleste emnene senere i studiet, og alle emner på masternivå, være engelskspråklige. Undervisning, pensumlitteratur og eksamensoppgaver vil her være på engelsk, men du kan velge å besvare eksamen på norsk/skandinavisk.

Fullført sivilingeniørstudium kvalifiserer for opptak til ph.d.-studier i fysikk, matematikk eller statistikk, under forutsetning av tilfredsstillende karakternivå.

Studiet gir mulighet til å dra på utveksling i løpet av studietiden. UiT har utvekslingsavtaler med universiteter i ulike verdensdeler, og studiet har fagspesifikke avtaler i Skandinavia , resten av Europa, Nord Amerika og Australia.

Studieretningen har fagspesifikk avtale med Royal Institute of Technology i Sverige og University of Tasmania i Australia.

Et opphold ved Universitetessenteret på Svalbard eller et annet universitet i Norge er også mulig.

Utvekslingsoppholdet anbefales hovedsakelig i spesialiseringsperioden. For mer informasjon om utveksling, les her.

Foreløpig ikke tilgjengelig