Studieretning:

Helseteknologi

Tilhører studiet:
Studieretning:

Helseteknologi

Tilhører studiet:
Studiested
Tromsø
Søknadsfrist
15. april

I løpet av det siste tiåret har dataanalyse og bruk av sensorer på nano-nivå blitt en ekstremt viktig del i videreutviklingen av utstyr og metoder i helsesektoren. Det betyr at det er stor etterspørsel til kunnskap innenfor bildeanalyse, databehandling og sensorteknologi. Helseteknologi bygger på fremtidsrettede metoder for å løse helseproblem og forbedre livskvalitet på en effektiv måte.

Spørsmål om opptak

Ved spørsmål om opptak og søknadsprosess, ta kontakt på epost: opptak@uit.no

Marit Hillestad.jpg
Hillestad, Marit

Studiekonsulent / Administrasjon


Helseteknologi er en studieretning i Anvendt fysikk og matematikk. Studiet bygger på matematikk og fysikk du lærte på videregående og gir deg en innføring i nye konsepter innenfor for fysikk, matematikk og statistikk, som alle studieretningene på anvendt fysikk og matematikk.

I helseteknologi får du en innføring i hvordan celler, vev og organer fungerer og hvordan helse og sykdom påvirker samfunnet. Du lærer hvordan du kan bruke fysikk og statistikk til å behandle og se etter mønster i bilder og data, og du får innblikk i hvordan biomedisinske instrumenter fungerer. I studiet jobber du med fysikk og programmering som brukes i helsesektoren.

På UiT jobber maskinlæring og statistikk og ultralyd, mikroskopi og optikk forskningsgruppene med helseteknologi. Undervisningen i helseteknologi bygger på sterke forskningsfelt ved UIT: analyse av stordata fra helsesektoren med bruk av moderne maskinlæring og utvikling av innovative medisinske sensorer. Maskinlæringsgruppen har fokus på dataanalyse og innovasjon innenfor pasientdiagnosering ut fra tidligere pasientjournaler. Ultralyd, mikroskopi og optikk har fokus på å innovasjon og bruk av nanoskopi (teknikk innenfor mikroskopi) til å jobbe med levende celler.

Velger du helseteknologi har du mulighet til å jobbe med svært forskjellige oppgaver innenfor helsesektoren.

 

Kunnskaper - Kandidaten...

  • har en solid bakgrunn i fysikk og matematikk, med særlig kunnskap om fagenes bruk som verktøy for modellering og analyse samt utvikling av teknologi og industrianvendelser.
  • har inngående kunnskap om vitenskapelig teori og metoder innen naturvitenskap og ingeniørfag
  • kan anvende sin kunnskap på nye teknologiske områder
  • har en inngående fysisk forståelse av hvordan ulike typer medisinsk instrumentering fungerer
  • har inngående eksperimentell erfaring med systemer for innhenting av medisinske data
  • har avansert kunnskap om signalbehandling og bildebehandling for helsedataanalyse

Ferdigheter - Kandidaten...

  • kan analysere faglige problemstillinger innen anvendt fysikk og matematikk med utgangspunkt i fagområdenes teorier, metoder og nyere resultater fra internasjonal forskning
  • kan anvende rådende teorier, metoder og fortolkninger og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
  • kan integrere ny kunnskap og samtidig vurdere dens begrensninger, tvetydighet og ufullstendighet
  • kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
  • kan under veiledning gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt innen anvendt fysikk og matematikk kan utføre sitt arbeid i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
  • kan bidra til utvikling av ny teknologi eller nye metoder innenfor forskningsfeltet
  • kan prosessere, analysere, og vurdere kvaliteten på medisinske dataserier og bilder
  • kan jobbe i et tverrfaglig forskningsmiljø

Generelle kompetanse - Kandidaten...

  • kan analysere relevante fagetiske, yrkesetiske og forskningsetiske problemstillinger
  • kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker terminologien innen sitt fagområde
  • kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor sitt fagområde, både med spesialister og til allmennheten
  • kan arbeide selvstendig og i grupper med praktisk og teoretisk løsning av problemer innen anvendt fysikk og matematikk
  • kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser innenfor naturvitenskap og teknologi

Studiet kvalifiserer for jobber innen forskning og utvikling, industri og produksjon, forvaltning og rådgivning. Du kan jobbe i gründerbedrifter, oljeselskaper eller industri, på sykehus, forskningsinstitutt, i forsikringsselskap eller i en bank. En høyteknologisk utdanning gjør deg attraktiv på arbeidsmarkedet både i Norge og internasjonalt. Kombinerer du studiet med praktisk-pedagogisk utdanning, kan du jobbe som lærer.

Opptakskrav

For opptak til masterstudiet i teknologi kreves generell studiekompetanse + Matematikk R1 og R2 + Fysikk 1 (SIVING).

Søkere med bestått ett-årig forkurs for ingeniørutdanning fyller de spesielle opptakskravene og er unntatt fra kravet om generell studiekompetanse. UiT Norges arktiske universitet tilbyr forkurs for ingeniørutdanning.

Studiet er uten adgangsregulering og åpent for alle kvalifiserte søkere.

Krav til realkompetanse

Søkere uten generell studiekompetanse som er 25 år eller eldre i opptaksåret kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse. Søknadsfristen for realkompetansesøkere er 1. mars.

Frist

Studieprogrammet har opptak hver høst med søknadsfrist 15.april. Søknaden sendes elektronisk til Samordna opptak.

Søknadskoden er 186 953. For å kunne søke gjennom Samordna opptak trenger du elektronisk ID. Husk at du må skaffe deg nødvendige koder eller kort i god tid før søknadsfristen.

Innpassing

Søkere som har relevant høyere utdanning fra tidligere kan søke om innpassing av tidligere utdanning, som etter faglig vurdering kan erstatte emner i studiet og brukes som en del av graden. En individuell utdanningsplan for resten av studietiden utarbeides. Du søker da opptak gjennom Samordna opptak og leverer søknad om innpassing etter at du er tatt om som student på studieprogrammet. For eksempel vil søkere med relevant ingeniørutdanning ofte kunne innplasseres direkte på 4. studieår i sivilingeniørstudiet.

Studiet er et fulltidsstudium med ukentlig undervisning og øvelser i alle emner. Undervisningen foregår ved UIT i Tromsø.

Emnene i studieprogrammet har varierte undervisningsformer som forelesninger og øvelser. Emner kan også ha laboratorieøvelser, PC-lab eller feltkurs.

I spesialpensa, på prosjektoppgaver og på masteroppgaven gis individuell veiledning av instituttets vitenskapelig ansatte, eventuelt i samarbeid med ekstern bedrift eller institusjon etter avtale.

 

Dersom masteroppgaven innebærer arbeid på laboratorium, felt eller tokt vil gjennomføring av kurs i sikkerhetsopplæring være obligatorisk før uttak av masteroppgaven.

Eksamensform varierer, men består som regel av en avsluttende muntlig eller skriftlig eksamen, ofte i kombinasjon med en hjemmeeksamen, prosjektoppgave eller laboratorierapport. I mange av emnene, spesielt i starten av studiet, kreves obligatoriske oppgaver godkjent for tilgang til eksamen.

I studiet inngår et krav om opparbeiding av minst 6 uker relevant arbeidspraksis, som vil gi nyttig lærdom og gjøre deg bedre rustet for arbeidsmarkedet. Praksis skal være godkjent før uttak av masteroppgave.

Studieprogrammets språk er norsk. De første årene vil de fleste fagene undervises på norsk, men pensumlitteraturen vil likevel ofte være på engelsk. For disse fagene vil undervisning og eksamensoppgaver være på norsk.


For å utvikle kompetanse i engelsk fagspråk vil de fleste fagene senere i studiet, og alle fag på masternivå, være engelskspråklige. Undervisning, pensumlitteratur og eksamensoppgaver vil her være på engelsk, men du kan velge å besvare eksamen på norsk/skandinavisk.

Utvekslingsopphold ved annen utdanningsinstitusjon i Norge eller utlandet kan inngå i studiet etter avtale. Flere utvekslings- og stipendprogrammer med destinasjoner i ulike verdensdeler er tilgjengelige. Vi har fagspesifikke avtaler med Aberystwyth University i Wales og Saskatcewan i Canada.

Et opphold ved Universitetssenteret på Svalbard er også mulig.

Emnene som planlegges gjennomført ved ekstern institusjon må forhåndsgodkjennes av instituttet. Utvekslingsopphold passer best i fjerde studieår.


Mer informasjon om utveksling finner du her.

Foreløpig ikke tilgjengelig