I løpet av det siste tiåret har dataanalyse og bruk av sensorer på nano-nivå blitt en ekstremt viktig del i videreutviklingen av utstyr og metoder i helsesektoren. Det betyr at det er stor etterspørsel til kunnskap innenfor bildeanalyse, databehandling og sensorteknologi. Helseteknologi bygger på fremtidsrettede metoder for å løse helseproblem og forbedre livskvalitet på en effektiv måte.
Ved spørsmål om opptak og søknadsprosess, ta kontakt på epost: opptak@uit.no
Studiekonsulent / Administrasjon
Helseteknologi er en studieretning i Anvendt fysikk og matematikk. Studiet bygger på matematikk og fysikk du lærte på videregående og gir deg en innføring i nye konsepter innenfor for fysikk, matematikk og statistikk, som alle studieretningene på anvendt fysikk og matematikk.
I helseteknologi får du en innføring i hvordan celler, vev og organer fungerer og hvordan helse og sykdom påvirker samfunnet. Du lærer hvordan du kan bruke fysikk og statistikk til å behandle og se etter mønster i bilder og data, og du får innblikk i hvordan biomedisinske instrumenter fungerer. I studiet jobber du med fysikk og programmering som brukes i helsesektoren.
På UiT jobber maskinlæring og statistikk og ultralyd, mikroskopi og optikk forskningsgruppene med helseteknologi. Undervisningen i helseteknologi bygger på sterke forskningsfelt ved UIT: analyse av stordata fra helsesektoren med bruk av moderne maskinlæring og utvikling av innovative medisinske sensorer. Maskinlæringsgruppen har fokus på dataanalyse og innovasjon innenfor pasientdiagnosering ut fra tidligere pasientjournaler. Ultralyd, mikroskopi og optikk har fokus på å innovasjon og bruk av nanoskopi (teknikk innenfor mikroskopi) til å jobbe med levende celler.
Velger du helseteknologi har du mulighet til å jobbe med svært forskjellige oppgaver innenfor helsesektoren.
Kunnskaper - Kandidaten...
Ferdigheter - Kandidaten...
Generelle kompetanse - Kandidaten...
Studiet kvalifiserer for jobber innen forskning og utvikling, industri og produksjon, forvaltning og rådgivning. Du kan jobbe i gründerbedrifter, oljeselskaper eller industri, på sykehus, forskningsinstitutt, i forsikringsselskap eller i en bank. En høyteknologisk utdanning gjør deg attraktiv på arbeidsmarkedet både i Norge og internasjonalt. Kombinerer du studiet med praktisk-pedagogisk utdanning, kan du jobbe som lærer.
Semester | 10 studiepoeng | 10 studiepoeng | 10 studiepoeng | |||
1.semester | ||||||
2. semester | ||||||
3. semester |
Valgemne, anbefalt |
|||||
4. semester | ||||||
5. semester | ||||||
6. semester | ||||||
7.semester |
Spesialiseringsemne |
Valgemne |
||||
8. semseter |
spesialiseringsemne |
valgemne |
||||
9. semester |
Spesialiseringsemne |
Valgemne |
||||
10. semester |
Opptakskrav
For opptak til masterstudiet i teknologi kreves generell studiekompetanse + Matematikk R1 og R2 + Fysikk 1 (SIVING).
Søkere med bestått ett-årig forkurs for ingeniørutdanning fyller de spesielle opptakskravene og er unntatt fra kravet om generell studiekompetanse. UiT Norges arktiske universitet tilbyr forkurs for ingeniørutdanning.
Studiet er uten adgangsregulering og åpent for alle kvalifiserte søkere.
Krav til realkompetanse
Søkere uten generell studiekompetanse som er 25 år eller eldre i opptaksåret kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse. Søknadsfristen for realkompetansesøkere er 1. mars.
Frist
Studieprogrammet har opptak hver høst med søknadsfrist 15.april. Søknaden sendes elektronisk til Samordna opptak.
Søknadskoden er 186 953. For å kunne søke gjennom Samordna opptak trenger du elektronisk ID. Husk at du må skaffe deg nødvendige koder eller kort i god tid før søknadsfristen.
Innpassing
Søkere som har relevant høyere utdanning fra tidligere kan søke om innpassing av tidligere utdanning, som etter faglig vurdering kan erstatte emner i studiet og brukes som en del av graden. En individuell utdanningsplan for resten av studietiden utarbeides. Du søker da opptak gjennom Samordna opptak og leverer søknad om innpassing etter at du er tatt om som student på studieprogrammet. For eksempel vil søkere med relevant ingeniørutdanning ofte kunne innplasseres direkte på 4. studieår i sivilingeniørstudiet.
Studiet er et fulltidsstudium med ukentlig undervisning og øvelser i alle emner. Undervisningen foregår ved UIT i Tromsø.
Emnene i studieprogrammet har varierte undervisningsformer som forelesninger og øvelser. Emner kan også ha laboratorieøvelser, PC-lab eller feltkurs.
I spesialpensa, på prosjektoppgaver og på masteroppgaven gis individuell veiledning av instituttets vitenskapelig ansatte, eventuelt i samarbeid med ekstern bedrift eller institusjon etter avtale.
Dersom masteroppgaven innebærer arbeid på laboratorium, felt eller tokt vil gjennomføring av kurs i sikkerhetsopplæring være obligatorisk før uttak av masteroppgaven.
Eksamensform varierer, men består som regel av en avsluttende muntlig eller skriftlig eksamen, ofte i kombinasjon med en hjemmeeksamen, prosjektoppgave eller laboratorierapport. I mange av emnene, spesielt i starten av studiet, kreves obligatoriske oppgaver godkjent for tilgang til eksamen.
I studiet inngår et krav om opparbeiding av minst 6 uker relevant arbeidspraksis, som vil gi nyttig lærdom og gjøre deg bedre rustet for arbeidsmarkedet. Praksis skal være godkjent før uttak av masteroppgave.
Studieprogrammets språk er norsk. De første årene vil de fleste fagene undervises på norsk, men pensumlitteraturen vil likevel ofte være på engelsk. For disse fagene vil undervisning og eksamensoppgaver være på norsk.
For å utvikle kompetanse i engelsk fagspråk vil de fleste fagene senere i studiet, og alle fag på masternivå, være engelskspråklige. Undervisning, pensumlitteratur og eksamensoppgaver vil her være på engelsk, men du kan velge å besvare eksamen på norsk/skandinavisk.
Utvekslingsopphold ved annen utdanningsinstitusjon i Norge eller utlandet kan inngå i studiet etter avtale. Flere utvekslings- og stipendprogrammer med destinasjoner i ulike verdensdeler er tilgjengelige. Vi har fagspesifikke avtaler med Aberystwyth University i Wales og Saskatcewan i Canada.
Et opphold ved Universitetssenteret på Svalbard er også mulig.
Emnene som planlegges gjennomført ved ekstern institusjon må forhåndsgodkjennes av instituttet. Utvekslingsopphold passer best i fjerde studieår.
Mer informasjon om utveksling finner du her.
Studiested | Land |
---|---|
Linköping University | Sverige |
Lappeenranta University of Technology | Finland |
Aarhus University | Danmark |
Aalborg University | Danmark |
Aberystwyth University | Storbritannia og Nord-Irland |
Tampere University of Technology | Finland |
University of Iceland | Island |
Åbo Akademi University | Finland |
Mid Sweden University | Sverige |
Royal Institute of Technology | Sverige |
Technical University of Denmark | Danmark |
University of Vaasa | Finland |
Chalmers University of Technology | Sverige |
Faculty of Engineering, Lund University | Sverige |
University of Southern Denmark | Danmark |
University of Turku | Finland |
Blekinge Institute of Technology | Sverige |
Luleå University of Technology | Sverige |
Karlstad University | Sverige |
Uppsala University | Sverige |
Umeå University | Sverige |
Aalto University | Finland |
Reykjavik University | Island |