Historie - Lektorutdanning for trinn 8-13 - master

Masterstudiet i historie åpner for konsentrasjon om en rekke historiefaglige emner av relevans for både skole og skolens undervisningsemner. Studentene kan her arbeide med masteremner fra de fleste historiske perioder og med både norske og internasjonale problemstillinger. Masterstudiet gir grunnlag for dypere historiefaglig samfunnsanalyse og kritisk analytisk kompetanse med overføringsverdi til andre fag. Studentene vil for øvrig få økt forståelse for historieforskningens metode og teori og utvikle en mer selvstendig holdning til historisk kildemateriale og framstillinger. Dersom du velger historie som studieretning vil du ved endt mastergrad ha tilsammen 170 studiepoeng historie. På 1000- og 2000-nivå gis mer oversiktspreget og allmenn undervisning i historiefaget.

Lektorprogrammet er et innholdsrikt og veldig variert studium, det gir deg faglig fordypning i to disiplinfag og i profesjonsfag samt praksiserfaring. Alle fagene som inngår i lektorutdanninga er forsknings- og erfaringsbaserte, og det gir deg de beste forutsetningene for å lykkes i arbeidslivet. Lektorutdanningen gir undervisningskompetanse på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring.

Som fag 2 kan du velge engelsk, nordisk, religionsvitenskap, russisk, samisk som morsmål, spansk eller tysk:

Studieretning historie med engelsk, nordisk, religionsvitenskap som fag 2 (se tabellen under)

Studieretning historie med russisk, samisk (morsmål), spansk og tysk som fag 2 se her

For studieretninger med språk og samfunnsfag er kravet generell studiekompetanse med 35 skolepoeng og gjennomsnittskarakter 3 i norsk (393 timer) og 4 i matematikk (224 timer). Søkere med karakteren 3 i matematikk får tilbud om å delta på forkurs før studiestart. Forkurset er nettbasert (MOOC), med videoleksjoner, oppgaver og tester. Forkurset starter i begynnelsen av juli og av sluttes med nasjonale eksamen ca. 1. august. Forkurset er nettbasert, men selve eksamen gjennomføres på campus.

Du dekker også karakterkravet i matematikk hvis du har bestått ett av følgende programfag: S1, S2, R1 eller R2.

For studieretninger med realfag er kravet generell studiekompetanse med 35 skolepoeng og gjennomsnittskarakter 3 i norsk. I tillegg kommer følgende krav:

• Matematikk R1 (S1+S2) og i tillegg ett av følgende fag:
• Matematikk (R1+R2)
• Fysikk(1+2)
• Kjemi(1+2)
• Biologi(1+2)
• Informasjonsteknologi (1+2)
• Geofag(1+2)
• Teknologi og forskningslære(1+2)

Tilleggskravene gjelder også om en ønsker å ta matematikk som fag 2 i studieretninger i språk og samfunnsfag.

Rangeringsregler ved opptak vil være karakterpoeng på grunnlag av vitnemål fra de tre årene i videregående skole.

Studenter som er tatt opp på utdanningen, kan søke innpass av relevante emner med bestått eksamen. Innpass kan gis under forutsetning av at alle krav til progresjon og emner tilfredsstilles.

NB! Nye opptakskrav for studieretning realfag fra 2018.

Det nye opptakskravet er Matematikk R1 + R2 og i tillegg enten

• Fysikk 1 + 2 eller
• Kjemi 1 + 2 eller
• Biologi 1 + 2 eller
• Informasjonsteknologi 1 + 2 eller
• Geofag 1 + 2 eller
• Teknologi og forskningslære 1 + 2

Matematikkravet R1+R2 gjelder også de som skal ta matematikk som fag 2 på studieretning språk og samfunnsfag.

Anbefalte forkunnskaper i språk:

Studentene som ønsker å ta engelsk bør ha forkunnskaper i engelsk som svarer til Vg2 og Vg3. Studenter som ønsker å ta russisk, spansk og tysk bør ha forkunnskaper tilsvarende Vg2.

Politiattest og skikkethetsvurdering:

Søkere som tas opp på lektorutdanningen, må legge frem politiattest, jamfør Forskrift om opptak til høyere utdanning, Kapittel 6. Det foretas skikkethetsvurdering av studenter i alle deler av utdanningen, både på universitetet og ved praksisskolen, i henhold til Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering utføres som en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer.

Søknadsfristen er 15. april for søkere med generell studiekompetanse. Det er ikke mulig så søke opptak på grunnlag av realkompetanse.

Studentene skal gjennom utdanningen få erfaring med profesjonsrelevante undervisnings- og arbeidsformer.

• Forelesninger og refleksjoner omkring utvalgte temaer
• Individuelle faglitteraturstudier knyttet til konkrete problemstillinger og prosjekt
• Ulike tekstproduksjoner og oppgaveskriving som metode for læring herunder også bacheloroppgave og masteroppgave
• Ulike digitale undervisnings- og læringsformer
• Praksis
• Presentasjoner og andre framlegg for medstudenter med respons
• Ulike andre aktiviteter i grupper

Eksamensformene vil variere mellom skoleeksamen, hjemmeoppgave, mappevurdering, muntlig eksamen, praktisk eksamen og mastergradsoppgave. Det gis bokstavkarakteren A - F (F er ikke bestått) eller bestått/ ikke bestått. Muligheten for kontinuasjonseksamen er oppgitt i de ulike emnebeskrivelsene. Se hver enkelt emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

Praksisopplæringen er obligatorisk og omfatter 100 dager praksis. Studentene skal møte elever både på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring. Praksis er spredt over hele studieløpet. I praksisstudiet blir studentene kjent med de krav og utfordringer som stilles til læreren. Studentene skal prøve ut, bearbeide og utvikle sine faglige og didaktiske kunnskaper.

Gjennomføringen av praksis skjer til vanlig ved skoler universitetet har partnerskapsavtale med. Rektor og koordinator ved praksisskolen er ansvarlig for organiseringen av praksisopplæringen, mens praksislærer har ansvar for selve gjennomføringen. Universitetslærere har ansvar for den oppfølgingen som skal gjøres fra universitetet.

Praksisskolen/praksislærer skal gjennom veiledning og oppfølging bidra til utvikling av studentenes profesjonsfaglige kompetanse i samarbeid med lærerne på universitetet. Krav til studentenes kvalifikasjoner i praktisk-pedagogisk arbeid, og evne til refleksjon i tilknytning til dette, skal ha tydelig progresjon fra den ene praksisperioden til den neste.

Både praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til praksis, må være bestått for at studenter kan fremstille seg til avsluttende eksamen. Ved ikke bestått i praksis i en praksisperiode, kan denne bare tas om igjen en gang. Dersom det også da blir vurdert til ikke bestått, må studenten slutte på lektorutdanningen.

Praksisstudiet er nærmere beskrevet i egne emnebeskrivelser.

I en stadig mer globalisert verden er det viktig med internasjonale erfaringer. Et utvekslingsopphold i utlandet vil utvide din personlige og faglige horisont.
UiT gir deg mange muligheter til å ta deler av studiene dine som utvekslingsstudent ved et utenlandsk lærested. Lektorprogrammet trinn 8 - 13, studieretning historie, åpner for utenlandsopphold i syvende semester. Du tar tilsvarende masteremner (på til sammen 30 stp.) ved en av institusjonene som vi har avtale med. Emnene du skal ta må godkjennes før du reiser. For mer informasjon, ta kontakt med internasjonal koordinator på fakultetet.

Informasjon om søknadsprosessen, frister, stipendmuligheter osv. finner du her.

Etter fullført utdanning blir man lektor og kan dermed undervise på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring.

Utdanningen kan også gi grunnlag for andre spennende jobber. Opplæring skjer også på andre arenaer enn i skolen, som i store organisasjoner eller i voksenopplæringen. Her vil lektorer være attraktive kandidater.

Med lektorutdanning kan du også finne jobber innenfor forskning, administrasjon og skoleledelse.