Brenner for mangfold i arbeidslivet

– Som rådgiver ved NAVs arbeidslivssenter er det en fordel at jeg har gjort mye forskjellig. Vi jobber forebyggende, for å hindre at noen faller ut av arbeidslivet, og vi jobber sammen med arbeidsgivere for å tilpasse oppgavene til medarbeidere som ellers kunne ha endt som passive sykemeldte, forklarer hun.

Økt åpenhet og mer dialog
Mangfoldig bakgrunn er viktig når man skal jobbe sammen med veldig ulike typer bedrifter. Hun er glad for å ha skaffet seg en bred utdannelse, men like viktig er det at hun underveis i studiene skaffet seg arbeidserfaring.
– At jeg har jobbet på sykehjem har gitt meg kunnskap om eldre som jeg har nytte av når jeg hjelper ulike arbeidsplasser til å utforme sin seniorpolitikk, selv om seniorene i arbeidslivet selvsagt ikke lar seg direkte sammenlikne med brukerne på et sykehjem. Og at jeg har erfaring fra jobb på Åsgård sykehus er nyttig for å kunne bidra i spørsmål om psykisk helse, forklarer hun.
Arbeidsdagene hennes spenner mellom kommunikasjon til store grupper – som kurs og opplæring – til individuelle samtaler. Hun jobber sammen med medarbeidere, med tillitsvalgte, verneombud og ledelse, for å bidra til å skape et inkluderende arbeidsliv.
– Hvor lett er det å oppnå engasjement om en mer inkluderende arbeidsliv i perioder der arbeidsledighet fører til økt tilgang på arbeidskraft – og der kravene til produktivitet gjør medarbeidere med særskilte utfordringer til en belastning?
– For det første opplever jeg at engasjementet om inkluderende arbeidsliv er stort blant ledere i næringslivet. Dessuten er det ikke automatisk slik at medarbeidere med helseplager er mindre produktive enn andre. Jeg kjenner flere eksempler på at medarbeidere som sliter med psykisk helse i perioder kan være bedriftens mest produktive, men i andre perioder selvsagt er mindre produktive. Nettopp derfor trengs det planlegging og tilrettelegging, påpeker hun.
– Er holdningene i ferd med å endre seg i forhold til utfordringer som tidligere var sterkt forbundet med stigmatisering?
– Ja, men vi har fortsatt en veldig lang vei å gå. Når helsa svikter, settes emosjonene i spill. Da kan misforståelser oppstå, og med misforståelser oppstår gjerne også stigmatisering. Men utviklingen er positiv. Åpenhet hjelper, og at noen har valgt å være åpne med egne plager og utfordringer, har bidratt til å redusere stigmatisering og legge til rette for dialog, sier hun.

Tilfeldigheter og modning
Hennes egen ferd fra oppvekst i Danmark til utdanning og karriere i Nord-Norge og Tromsø har vært lang – og til en viss grad preget av tilfeldigheter. Og mens hun i dag hele tiden får bekreftelser på at mangfold er en styrke for arbeidslivet, og at hennes egen mangfoldige bakgrunn er en styrke i hennes egen jobb, så har det ikke alltid vært slik.
– Første gang jeg søkte på denne jobben, fikk jeg avslag, og den viktigste grunnen til dette var at jeg hadde gjort så veldig mye forskjellig at jeg for utenforstående fremsto som ganske ubestemt. Andre gangen jeg søkte, fikk jeg jobben, og da ble mangfoldet betraktet som en styrke, sier hun.
– Hvorfor har du studert så mye forskjellig?
– Litt tilfeldig. Da jeg første gang kom til Tromsø, hadde jeg en idé om å begynne på religionsvitenskap, men dette studiet fantes ikke ved UiT den gangen. Filosofi sto høyt på ønskelista mi, fra da jeg i København gikk fra forelesning til forelesning for å finne ut hva som hørtes mest spennende ut. Da fikk jeg stor respekt for filosofi, og følte meg rett og slett ikke smart nok til at jeg turte å søke på dette.
Det krevde en modningsprosess før jeg startet på det som egentlig hele tiden var førstevalget mitt, sier hun. Også forholdet til Tromsø har bedret seg i så stor grad at hun har etablert seg i byen.
– Førsteinntrykket var ikke særlig bra. Jeg kom til byen med turistbillett, og ankom byen på et tidspunkt da skydekket var så lavt at det ikke var mulig å se fjellheisen fra byen. Jeg gikk på turistkontoret og spurte hvilke severdigheter byen hadde, og fikk Folkeparken anbefalt – en skog!
– Hva endret seg?
– Jeg haiket til Hella. Der lå jeg i telt, og fulgte de som sto og fisket. Og så sprakk skydekket opp, og omgivelsene viste seg å være ganske vakre, smiler hun.

Hvorfor filosofi ved UIT?
Jeg ønsket meg bort fra hjemlandet Danmark – i alle fall for en periode – og i et snev av ungdommelig opprør ville jeg gjøre noe annet enn hva som var vanlig. Derfor flyttet jeg nordover i stedet for sørover. Jeg fikk Tromsø anbefalt av en studieveileder i København, og reiste – med en bag, et telt og et digert maleri. Jeg hadde så stor respekt for filosofifaget at jeg ventet en god stund før jeg begynte på dette studiet, men ble hektet fra første stund!

Beste minne fra selve studiene:
Som for de fleste andre kan studietiden også for meg deles inn i flere faser. Som ny student er det sosiale veldig viktig. «Selve livet» er det som foregår på biblioteket og på kantina. Senere, etter å ha fått barn og blitt mer voksen og etablert på andre områder, blir fokuset annerledes. Da blir det viktigere å være effektiv i studiesituasjonene.

Min karrierevei
Maja Andreasen

Øyeblikket som definerte karriereveien:
Jeg ble hektet på filosofi fra første stund, og jeg husker fortsatt stemningen jeg ble satt i. Det var den tiden jeg bodde i København. Jeg startet dagene med vaskejobb, og dro deretter til Det kongelige bibliotek hvor jeg satt og leste filosofi. Det var så høytidelig! Lokalene er ærverdige, som i et kirkerom, der det sikkert er 15 meter under taket, møblene er klassiske, teppene er tykke og bibliotekarene går rundt i grå dresser. Jeg satt nesten som med hjertet i halsen mens jeg leste klassikerne, og ble stum av beundring.