Forelsket i faget

Kjærlighet og sterke følelser har påvirket mange av valgene i karrieren til Toini Løvseth. Forelskelsen i selve faget har ført henne til en jobb de færreste forbinder med statsvitere.

I dag jobber hun som nordisk energidirektør hos en av verdens største aluminiumsprodusenter – en jobb der ingeniørene dominerer og der det er langt mellom statsviterne.

– Jeg synes nesten det er litt rart at ikke flere statsvitere har valgt å jobbe i næringslivet, for behovet for kompetansen er utvilsomt til stede. Selv føler jeg meg virkelig hjemme her, og hver eneste dag får jeg brukt faget mitt, erklærer hun, om den kompetansen som kreves for skaffe Alcoa best mulig energi- og klimapolitiske rammebetingelser, og å kjøpe strøm til lavest mulig pris.

En politisk råvare

– Dimensjonene er store, fordi vi bruker fryktelig mye strøm for å produsere aluminium. Husk også at strøm – eller energi – kanskje er den mest politiske råvaren som finnes, der forbruk, klimatiske fotavtrykk, fornybarhet og klimakvoter skal veies opp mot hverandre, sier hun.

Veldig mye politikk er regional, og politiske beslutninger eller endrede politiske retningsvalg påvirker prisene – og dermed økonomien til et selskap som Alcoa, som etter Hydro er den nest største strømforbrukeren i Norge.

– Hvis De Grønne gjør det veldig godt i parlaments- eller riksdagsvalg i store markeder, som for eksempel Tyskland, så vet vi at kraftprisene vil øke som følge av dette, og som følge av de politiske forhandlingene som vil foregå i etterkant av valget. Slike mulige endringer må vi ta høyde for når vi forhandler avtalene våre om kjøp av energi, og derfor er god politiske analyse en forutsetning for lønnsomheten vår, mener hun.

– Det betyr at du må lese partiprogrammene til de fleste partiene – i de fleste landene?

– I ytterste konsekvens, ja. Men i praksis holder vi oss til hovedtrekkene, og så fordyper vi oss der vi ser at det er behov for mer dybdekunnskap. I Norge, for eksempel, er det viktig å kjenne til ulike støtteordninger til fornybar energi i landene rundt oss, forklarer hun. – Og vi må ikke minst følge med på hva EU gjør. Hvilken klimapolitikk EU-landene blir enige om i dag vil være helt avgjørende for utviklingen av kraftprisene i Norge på lengre sikt. Vi leser forslagene til de ulike partiene i EU-parlamentet, ja.

Karriere og familie

Det finnes mange historier om dem som har måttet la karrieren vike på grunn av familiære forpliktelser. For Toini Løvseth er det langt på vei motsatt: Forelskelse, kjærlighetssorg, nysgjerrighet og barnefødsler har skjøvet karrieren fremover – ikke tilbake – og mange livsfaseendringer har ført til at hun nå langt på vei lever den drømmen hun drømte som ung: Å jobbe globalt innenfor et fag hun alltid har elsket.

– At jeg siktet meg inn mot næringslivet, var ikke tilfeldig, for nokså tidlig erkjente jeg for meg selv at jeg er en bedre forhandler enn jeg er diplomat. Derfor slo jeg fra meg tanken om å sikte meg inn mot utenrikstjenesten, forteller hun.

– At jeg havnet i industrien og med kraftbransjen som spesialfelt var derimot mer tilfeldig, og kom som et resultat av at jeg flyttet til Finnsnes. Preget av kjærlighetssorg valgte jeg å flytte til et sted jeg aldri hadde vært før, og der fikk jeg etter hvert jobbe både som konsulent for ulike industriaktører og i industrien selv – i selskapet Finnfjord, forteller hun.

Hun opplevde også mer i tiden på Finnsnes. Hun stiftet familie og fikk barn, og kombinerte rollen som småbarnsmor med å avslutte universitetsutdanningen i Tromsø.

– Det høres tøft ut?

– Tja, jeg mistet jo noe av det sosiale studentlivet den gangen jeg avsluttet hovedfaget. Til gjengjeld har jeg en mye større frihet i dag, når barna er blitt voksne og har flyttet hjemmefra og jeg selv har frihet til å kunne takke ja til spennende jobboppgaver. Jeg er ikke den eneste som har kombinert studier med fødsler, samtidig som jeg selvsagt forstår dem som velger å vente med familieforpliktelser til etter at man har avsluttet utdannelsen og har fått seg en trygg jobb. Jeg sier ikke at den ene løsningen er bedre enn den andre, men mener det er fordeler og utfordringer ved begge veivalgene, sier hun.

HVORFOR STATSVITENSKAP VED UIT?

Jeg valgte jo faget først, og hadde startet studiene i sammenliknende politikk i Bergen fra før av, så det var i stor grad private årsaker til at jeg avsluttet disse studiene i Tromsø – med hovedfaget og doktorgraden. Men jeg kommer fra Nord-Norge, og føler tilknytning til landsdelen, så det var heller ikke så veldig unaturlig at jeg studerte ved UiT. 

BEST MINNE FRA SELVE STUDIET:

Det beste var at jeg fikk hjelp til å gjennomføre studiet på den måten som fungerte best for meg. Jeg ble gravid rett etter at jeg startet og hadde barselpermisjon underveis, så deltakelsen min i sosiale aktiviteter blant studentene var begrenset. Det ble desto viktigere å være effektiv, og dette fikk jeg hjelp til. Jeg hadde en fantastisk veileder, ei italiensk dame med amerikansk bakgrunn. Hun var knallhard på deadlines, og en god match.

Min karrierevei 
Toini Løvseth

Øyeblikket som definerte karriereveien:

Ønsket om å skjønne sammenhenger og å forstå politikk tror jeg alltid jeg har hatt. Som 12-13-åring leste jeg «The Kevin and Sadie Series», en serie ungdomsbøker med handling fra Belfast, om konfliktene mellom katolikker og protestanter. Denne serien bidro til å styrke ønsket om å ville skjønne «alt» om verden rundt oss.