Valgte sin egen vei

Det ligger karrieremuligheter i å digge Metallica – og ha et ønske om å imponere damer. Bare spør Torbjørn Andersen.

I forhold til karrierevei er han både veldig typisk og ganske spesiell samtidig.

Det typiske: Han hadde ingen klar tanke om hva han ville bli «når han ble stor». Han begynte på elektrofag på videregående, men fikk ikke læreplass etter de to første årene og valgte derfor allmennfaglig påbygningsår. Deretter tok han seg et år «tenkepause» med strøjobber for å finne veien videre.

Det spesielle: Han utnyttet lidenskap og interesse, og han grep de mulighetene som dukket opp for å finne karriereveien.

Vendepunktet

– Jeg hadde absolutt ingen plan for min egen karriere, eller hva jeg ønsket å satse på. At jeg valgte historie som det første faget ved universitetet, handlet egentlig om at jeg alltid har vært historisk interessert – ikke nødvendigvis fordi jeg så på historie som noen inngang til et fremtidig yrke, forteller han.

Studiet karakteriserer han som «interessant, men ikke innertier». Derfor ble det kunsthistorie.

– Hva skapte endringen?

– Konkret handlet det om en utstilling jeg besøkte i Tromsø kunstforening, der Andres Serrano stilte ut bilder. Jeg kjente igjen navnet hans fra flere av platealbumene til Metallica, som han har illustrert. Derfor kan du godt si at lidenskapen for Metallica skapte interessen for billedkunst, forteller han.

Han ble medlem i kunstforeningen og fortsatte å besøke kunstutstillinger, av mange grunner, men én av grunnene var at han oppdaget at damene lett ble nysgjerrig på en gutt som pleide interesse for billedkunst.

– Jo da, ønsket om å imponerte damer spilte helt sikkert inn. Men først og fremst besøkte jeg disse utstillingene fordi jeg syntes de var interessante. Langsomt vokste bevisstheten seg sterkere, både bevisstheten om kunsten, men også om meg selv, sier han, og forklarer:

– I ettertid har jeg sett at jeg alltid har vært opptatt av det visuelle, og særlig av bilder. Jeg var aldri begeistret for å lese bøker, men jeg var veldig glad i tegneserier, og jeg studerte åpenbart plateomslagene nøye mens jeg hørte musikk, sier han.

Utnyttet mulighetene

Det står ikke nødvendigvis stabler av attraktive og faste jobber og venter på den som har studert kunsthistorie. Det er helt nødvendig med en egen innsats for å finne mulighetene – og gripe disse.

– Jeg har i grunnen vært veldig heldig. Da jeg skulle gjennomføre verneplikten og utføre denne som siviltjeneste, fikk jeg mulighet til å utføre tjenesten gjennom prosjektet «Arkitektguide for Nord-Norge og Svalbard», en nettside som fortsatt er «oppe og går». Dette arbeidet var interessant i seg selv, det ga meg viktig arbeidspraksis og det ga meg relevant erfaring med digitalisering av fotografier, noe som ble viktig da jeg senere fikk jobb, forteller han.

Jobbmuligheten dukket etter hvert opp i Statsarkivet.

– Det dukket opp en mulighet i ei prosjektstilling som besto av å rydde og katalogisere. Jobben var variert og spennende, men på alle måter bar den preg av å være midlertidig. Tre måneder med avløst av seks måneder som ble avløst av 12 måneder – og så videre. Etter å ha jobbet i midlertidige stillinger i fem år ble jeg tilbudt en fast stilling som rådgiver, og i dag jobber jeg i hovedsak med tilsyn og veiledning av offentlige arkivskapere, spesielt med arkivdanning i kommunene, forteller han.

– Og nå er du havnet på rett hylle?

– Det vet jeg ikke om jeg kan si, for det kan jo hende det dukker opp nye spennende ting i fremtiden som blir for fristende til å takke nei til. Men foreløpig trives jeg veldig godt her. Vi har vært igjennom endringer, det skjer mye og jeg har derfor ikke kjent på følelsen av å gå fast i gamle spor, sier han.

– Blir det mye Metallica på Statsarkivet?

– Nei, og det er kanskje like greit. Jeg er ikke lenger like stor fan av Metallica og heavy metal som jeg var i yngre år…

HVORFOR KUNSTHISTORIE VED UIT?

For meg var det naturlig å studere i Tromsø og i Nord-Norge. Jeg har sterk tilknytning til landsdelen og kulturen her. Jeg begynte med å studere historie, og fikk valget mellom fordypningsemnene «Den russiske revolusjonen» og «Den nordnorske fiskarbonden». Da falt valget helt naturlig på fiskarbonden, og det som er den nordnorske kulturarven. Det samme perspektivet tok jeg med meg da jeg studerte kunsthistorie.

BESTE MINNE FRA STUDIET?

Det beste minnet fra studiet må være fra grunnfag kunsthistorie, og ekskursjonen/turen til Roma. Jeg hadde aldri vært lengre sør i verden enn campingen i Jokkmokk så jeg var livredd og kjempespent samtidig. Å tusle i den disige mårralufta i Roma, og så runde et tilfeldig hjørne og komme inn på Petersplassen ved soloppgang, det er nesten for bra. Får fremdeles litt frysninger når jeg tenker på hvor fint det var.

Min karrierevei 
Torbjørn Andersen

Øyeblikket som definerte karriereveien:

Da jeg fant en annonse for ei billedutstilling i Tromsø kunstforening med Andres Serrano. Jeg kjente igjen navnet hans fra plateomslagene til Metallica. Dette gjorde meg nysgjerrig, og åpnet interessen min for billedkunst.