På vei mot doktorgraden
Arve Hansen er på vei til å bli ekspert i noe alt for få har kunnskap om.
Utradisjonelt valg
I dag jobber han med doktorgrad i temaet «Protester i Øst-Europa», der land som Russland, Ukraina og Hviterussland vil stå sentralt – muligens også Moldova.
– Planen min er å etablere meg selv som en politisk analytiker med disse geografiske områdene som fagfelt, sier han.
– Betyr det at vi i fremtiden vil se deg i en rolle i media?
– Så langt har jeg ikke tenkt. Det kan like gjerne hende at jeg kommer til å fortsette å jobbe i et universitetsmiljø. Dette er et miljø jeg trives veldig godt i, med mange forskjellige mennesker som brenner sterkt for sitt fag. Dette liker jeg!
Hans egen løpebane startet med ønsket om å lære seg språk – russisk.
– At jeg valgte å studere i Hviterussland handlet om ønsket om å velge litt utradisjonelt. Det var et land jeg visste lite om på forhånd, og der det var økonomisk rimelig å bo og studere i. Etter hvert fant jeg jo ut at jeg trengte ganske mye mer tid på å bli fullt utlært i russisk, så derfor kombinerte jeg studiene i Minsk med russiskstudier i Alta – og etter hvert bachelorstudium i Tromsø, forteller han.
Tett på revolusjonen
Lysten om å lære mer enn bare språket vokste frem underveis i studiene hans.
– Jeg hadde et halvt års praksisopphold ved ambassaden i Ukraina, og også dette oppholdet ga mersmak. Underveis i masterstudiet hadde jeg på slutten av 2013 og fram til begynnelsen av 2015 et feltopphold i Kyiv, der jeg observerte den ukrainske revolusjonen på nært hold. Dette er noe av det jeg synes er veldig bra med masterstudiet; friheten til å kunne bevege seg, og til å gjøre områdestudier til russlandsstudier. For meg var det uvurderlig.
Og i dag står disse erfaringene sentralt i det han skriver doktorgrad om – og som vil danne grunnlaget for det han ser for seg som fremtidig yrkesliv.
– Jeg har en plan for det fremtidige yrkeslivet, men jeg har jo ikke hastverk med å bestemme meg. Arbeidet med doktorgraden tar jo sin tid – og er veldig spennende, sier han.
Hvorfor russisk ved UIT:
Gjennom anbefaling fra bekjente! Jeg studerte russisk i Hviterussland, og fikk anbefalt å kombinere dette studiet med russisk i Alta – som første år i bachelorstudiet. At jeg fortsatte med Tromsø som studiested var en direkte forlengelse av at jeg først hadde valgt Alta.
Beste minne fra selve studiet:
Det jeg husker best fra studiet er hvordan interessen for faget blir sterkere og sterkere etter hvert som man lærer mer – og kommer høyere opp i gradene. Da jeg kom til Tromsø opplevde jeg en helt annen mentalitet enn hva jeg hadde gjort meg vant til fra studiene i utlandet. Den kritiske tenkningen står sterkere; bevisstheten om å søke flere kilder. Dette var selvsagt viktig.
Min Karrierevei
Arve hansen
2004: | Avsluttet videregående skole, Bjerke i Oslo. |
2005-2006: | Avtjente førstegangstjeneste. |
2006-2010: | Studier i russisk i Minsk, Hviterussland. Det siste året ble gjennomført ved UiT Alta. |
2010-2013: | Bachelorstudium i russlandsstudier ved UiT Tromsø. |
2011: | Praksisopphold ved den norske ambassaden i Kyiv, Ukraina. |
2011-2013: | Visummedarbeider ved det norske generalkonsulatet i Murmansk, Russland. |
2013-2015: | Masterstudium i russlandsstudier i Tromsø. Deler av studiet ble gjennomført i Kiev, i perioden 2013-2015. |
2016-2019: | Doktorgradsstipendiat, UiT. |
Øyeblikket som definerte karriereveien:
For meg er det vanskelig å komme utenom oppholdet i Hviterussland. I utgangspunktet handlet det jo om å lære det russiske språket, men jeg lærte veldig mye mer – ikke minst om kultur og historie – og nesten like viktig var det at oppholdet ga meg lyst til å lære mer…
Flere karriereintervju fra Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning finner du her: Karriereintervju - kandidater fra HSL-fakultetet