Jobber etter en plan

Stine Larsen Loso siktet seg tidlig inn på samfunnsplanleggingen. I dag er hun plansjef i Troms fylkeskommune.

Stine Larsen Loso utenfor Fylkeshuset i Tromsø
Stine Larsen Loso avfeier påstanden om at de små distriktskommunene har mindre behov for planarbeid enn de store bykommunene. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

Hun har erfaring fra privat sektor, men det aller meste av karrieren så langt har hun tilbrakt i offentlig sektor – i fylkeskommunen.

– Som plansjef har jeg fagansvar og personalansvar for planavdelingen, som jobber med den overordnede planleggingen i fylket – i tillegg til å veilede og bistå kommuner ved uttalelser til kommunale arealplaner, reguleringsplaner og sentrumsplaner, forteller hun.

 

Mangler fagfolk

Hver måned arrangerer avdelingen regionalt planforum, der kommunene melder inn planene sine før de sendes ut på høring. Slik etableres en tidlig dialog, og slik legges det til rette for samarbeid om planlagte utbygginger som ofte kan få konsekvenser på tvers av både kommunegrenser og fylkesgrenser.

– Målet er å avdekke mulige problemer og unngå innsigelser som ofte kan komme dersom det lokale planarbeidet ikke utføres godt nok. Kjente problemstillinger som kan dukke opp er konflikter mellom landbruksarealer og friluftsområder i forhold til behovet for utbygging for boliger eller næring – eller ønsker om starte utbygging i områder der det kan foreligge en økende risiko for ras, flom eller snøskred, sier hun.

Selvsagt er det store forskjeller på de kommunene som møtes i det regionale planforumet – både i størrelse, behov og kompetanse.

– Vi opplever at det finnes veldig gode planleggere i mange kommuner, samtidig som vi også ser at noen kommuner har utfordringer med å rekruttere fagfolk med rett kompetanse. Ofte faller veldig mye ansvar på en teknisk sjef som da får veldig mye å gjøre, mener hun.

Hun avfeier påstanden om at de små distriktskommunene har mindre behov for planarbeid enn de store bykommunene.

 

Ballast fra Disney

– Dette er en myte! For det første tror jeg de fleste undervurderer noen av de utfordringene vi har i et fylke som Troms: Vi har rett og slett lite areal å ta av – ikke minst fordi det er bratt her. Men det andre forholdet er at de idealene planlegging av byer drives av, også gjelder for distriktene. Vi ønsker å bygge tett, vi ønsker å redusere bilbruk og vi ønsker å bygge på en måte som gjør veiene trygge å ferdes langs, forteller hun.

Helt fra tiden som ungjente har hun jobbet med en drivkraft om å ta aktivt del i samfunnsutviklingen – enten dette ønsket har gitt seg utslag i valg av studier eller valg av arbeidsplass. Men ett år skiller seg ut i denne sammenhengen: Året der hun jobbet ved den norske paviljongen i Epcot Center i Florida.

– Epcot Center ligger i Disney World i Orlando, og oppholdet der var veldig lærerikt. Disney er kjent for sin modell for å drive service og lønnsomt salg, og jeg lærte hvordan man på best måte tar imot gjester. Hvem er det man henvender seg til når man får en hel gruppe på besøk, for eksempel. Veldig spennende!

 

HVORFOR SAMFUNNSPLANLEGGING VED UIT?

Ideen om hva jeg ville jobbe med begynte å ta form allerede på ungdomsskolen, der samfunnsfag var det klare favorittfaget, og der jeg var opptatt av hva som påvirker oss og hvordan vi selv kan påvirke. Jeg tok statsvitenskap, og trivdes veldig godt, men ønsket meg et litt bredere fundament. Kanskje kunne jeg jobbet med det samme som jeg gjør i dag hvis jeg hadde fortsatt med statsvitenskap, men kombinasjonen med samfunnsplanlegging har gjort at jeg har en bredere kompetanse, og dermed står sterkere.

 

BESTE MINNE FRA SELVE STUDIET:

Vi var jo ganske få studenter på hovedfaget, i motsetning til på grunnfaget, og dermed fikk jeg oppleve et samhold studentene imellom som var viktig, og en nærhet til forelesere og veiledere som var ganske avgjørende; en grunnleggende følelse av at foreleserne brydde seg om hver enkelt av oss.

Min karrierevei 
Stine Larsen Loso

1994: Avsluttet videregående skole, Finnfjordbotn.
1994: Ex. phil., desentralisert, UiT.
1995: Statsvitenskap grunnfag, UiT.
1996: Statsvitenskap mellomfag, UiT.
1996-1997: Et år i USA, med jobb på Epcot Center i Orlando, Florida.
1997-1998: Grunnfag 1. avdeling jus, UiT.
1998-1999: Planlegging og lokalsamfunn storfag, UiT.
1999-2002: Planlegging og lokalsamfunn hovedfag, UiT.
2002-2005: Jobb som fylkesplanlegger, Finnmark fylkeskommune, med arbeidssted Vadsø.
2004: Studium, "Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør", UiT og de nordnorske fylkeskommunene.
2005-2007: Jobb som seniorrådgiver, Finnut Consult, med arbeidssted Tromsø – kombinert med kurs i styrekompetanse i regi av BI.
2007-2009:

Jobb som spesialrådgiver, Troms fylkeskommune, med kontorsted Tromsø.

2009-: Jobb som plansjef, Troms fylkeskommune, med kontorsted Tromsø.
2015-2016: Samplan», etter- og videreutdanning i samfunnsplanlegging i regi av Høgskulen i Volda.

Øyeblikket som definerte karriereveien:

Jeg mener den første jobben du tar fatt på etter utdannelsen bestemmer veldig mye for den videre karrieren din. Jeg var så heldig å få Outi Torvinen som sjef da jeg begynte i Finnmark fylkeskommune, med den som hadde ansvar både faglig og personalmessig. Hun ga tillit, ansvar og veiledning, og har betydd veldig mye for de valgene jeg senere har tatt.





Ansvarlig for siden: Marie Berger Nicolaysen
Sist oppdatert: 07.12.2017

Flere karriereintervju fra Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning finner du her:  Karriereintervju - kandidater fra HSL-fakultetet