Stødig styring av rekordstor utbygging

– Hålogalandsveien er et prosjekt som er så stort at det vanskelig lar seg sammenlikne med noe annet. Kostnadsrammen er foreløpig beregnet til 13 milliarder, men det som gjør det hele ekstra komplisert er at prosjektet omfatter to ulike fylker og sju forskjellige kommuner, forteller hun.

Dialog og ivaretakelse

– Dette høres ut som en garanti for mye støy og uenighet…?

– Ja, men de reaksjonene vi har opplevd har vært overraskende positive, på tross av bruk av statlig plan hvor vedtaksmyndigheten overføres fra kommunene til staten. Mulighetene for innsigelser fra kommuner og sektormyndigheter er derfor ikke er til stede slik vi opplever ved ordinær planlegging, forteller hun.

Hun understreker at dette likevel ikke skal kunne tolkes til at lokalbefolkning og lokale myndigheter er kneblet, mens prestisjeprosjektet realiseres av hensynsløse statlige myndigheter.

– Noe av det viktigste jeg selv har vært med på, har handlet om kommunikasjon og dialog. Vi har gjennomført folkemøter og samtaler med lokale myndigheter – både politisk og administrativt. Jeg har opplevd at de lokale myndighetene har vært villig til å gi fra seg myndighet, så lenge de føler seg ivaretatt, hørt og involvert. Det synes jeg vi har klart underveis, og jeg håper vi også vil se det samme når vi kommer til vedtak, finansiering og gjennomføring, sier hun.

Spennende erfaringer

Som samfunnsplanlegger er arbeidet i Statens Vegvesen med et så omfattende prosjekt som Hålogalandsveien midt i blinken for henne, men hun har hatt interessante oppdrag tidligere også.

– Jeg synes jeg har fått vært med på mye spennende – helt fra min første jobb etter endt utdannelse. Da jobbet jeg som planlegger i Forsvarsbygg på Hamar, der arbeidet handlet om å lage helhetlige planer for omstillingen av Forsvaret. Vi jobbet med avhending av eiendom, men oppdraget handlet ikke bare om å legge til rette for å hente så høy pris som mulig for de eiendommene vi fikk solgt. Vi hadde et samfunnsoppdrag som tilsa at eiendommene også skulle bidra til ny samfunnsnyttig virksomhet. I tillegg skulle salgene sikre Forsvaret inntekter for å kunne gjennomføre moderniseringen sin, og selvsagt var dette veldig spennende, sier hun.

Hvorfor samfunnsplanlegging ved UIT?

Jeg begynte med statsvitenskap, og trivdes egentlig veldig godt med det. Og så valgte jeg engelsk, fordi jeg hadde gode karakterer der fra før av. Men interessen min for samfunnsfag var helt klart sterkest, og da jeg skulle velge et hovedfag var det samfunnsplanlegging som pekte seg ut, som mer åpent og mer tverrfaglig.

Beste minner fra selve studiet:  

Jeg merket min egen umiddelbare interesse for faget. Det var som å komme hjem. Jeg var mer motivert av interessen enn av senere karrieremuligheter, selv om jeg selvsagt også underveis opplevde at dette var et fag som åpnet for mange muligheter. Jeg husker også at jeg tilbrakte veldig mye tid på kantina, så også det sosiale var veldig bra…

Min karrierevei
Therese Frivåg Lund

Øyeblikket som definerte karriereveien:  

I ettertid ser jeg at en opplevelse fra barndommen kanskje tente interessen for samfunnsplanlegging. Det var TV-programmet «Midt i smørøyet» som arrangerte en konkurranse om forslag til tiltak for nærmiljøet. Vi utformet et ganske detaljert forslag om hvordan vi kunne få i stand en havnepark i det som var et gammelt industriområde hjemme på Myre i Vesterålen. Prosjektet vårt vant, vi fikk penger til prosjektet, og jeg ble intervjuet på TV. Men jeg skjønte jo først mange år senere at det vi gjorde den gangen faktisk handlet om samfunnsplanlegging.