Viktig ventetid

Kjartan Tveitnes Pedersen ga seg selv to års tenkepause før han bestemte egen karrierevei. Den pausen bidro til suksess – og til et yrkesliv der han kombinerer det han kan med det han liker.

Portrett av Kjartan Tveitnes Pedersen
- Jeg skjønte at jeg var nødt til å finne på noe originalt hvis jeg skulle klare å skille meg ut i mengden, forteller Kjartan Tveitnes Pedersen Foto: privat

– Etter videregående skole var jeg rett og slett skolelei, og usikker på veien videre. Derfor tok jeg et år på folkehøgskole, der jeg fikk dyrket min lidenskap for ski. Etter et år i Forsvaret og to års tenkepause, var jeg moden for å ta fatt på universitetsutdannelsen. Da var jeg blitt sulten på å studere, forteller han.

 

Jobber som døråpner

Den veien han staket ut etter tenkepausen, har ført ham til spennende utfordringer – med både dramatiske omstillinger og nye utfordringer. I dag er han direktør i Norsk-ukrainsk handelskammer, med muligheter til å utvikle nye og sterke forretningsforbindelser mellom Norge og et av de mest spennende markedene i Europa.

– Ukraina er et fantastisk spennende land, som gjennomgår en positiv utvikling. For Norge representerer Ukraina særlig store muligheter for eksport av sjømat, samtidig som landet produserer varer og tjenester som vi har stor nytte av. Ukraina var Sovjetunionens spiskammers, og produserer fortsatt landbruksvarer vi ikke har mulighet til å produsere i Norge. I Norge har vi dessuten underkapasitet på IT-kompetanse, mens Ukraina omtales som Øst-Europas svar på Silicon Valley, forteller han, og mener Ukraina for de fleste nordmenn er sterkt undervurdert.

– Det er en kuriositet i den store sammenhengen, men likevel verdt å nevne: Det enkeltproduktet vi nordmenn importerer mest av fra Ukraina, er faktisk ski, ettersom Fischer har en stor skifabrikk her, forteller han.

 

Dramatisk vending

Norsk-ukrainsk handelskammer er en organisasjon med 90 medlemsbedrifter, omtrent halvt om halvt fra Norge og Ukraina, der Pedersen leder sine medarbeidere til å være døråpner og tilrettelegger for eksport – der hver enkelt bedrift kan bli for liten eller mangle det som er nødvendig av kunnskap og nettverk for å vinne tilpass i sine nye markeder. Han trives, og har mye positivt å si om Ukraina, og landets vei mot vekst og stabilitet. Han vet hva han snakker om, for han har også erfaring med at ting raskt kan endre seg.

– Jeg følte meg veldig heldig den gangen jeg fikk jobbe som markedsanalytiker for Sjømatrådet, med kontorsted i Moskva. Oppholdet mitt i Russland skjedde i en veldig krevende periode, og sammenfalt med den russiske annekteringen av Krim i Ukraina. Jeg fulgte dekningen av begivenhetene dels på BBC og dels via russisk TV, og erfarte hvor ulik virkeligheten ble formidlet. Over natta ble forholdet mellom Norge og Russland iskaldt, og da handelsblokaden ble iverksatt var det bare å reise hjem igjen, forteller han.

 

Må skille seg fra mengden

Mange kan sikkert hevde at det er nokså uvanlig å komme fra Haugesund og elske ski. Og mange vil sikkert hevde at det er ganske uvanlig å kombinere lidenskapen for ski med interessen for internasjonal politikk. Men Kjartan Tveitnes Pedersen er et eksempel på begge deler, og han klarte å la året på folkehøgskole med mye skigåing bli en ressurs for hans akademiske og profesjonelle løpebane.

– Da jeg begynte på studiene valgte jeg sammenliknende politikk i Bergen. Det trivdes jeg veldig godt med, og nå avdøde Frank Aarebrot ble en viktig mentor for meg. Men da jeg så rundt meg, oppdaget jeg veldig mange medstudenter som hadde akkurat de samme planene for fremtiden sin. De ønsket seg en jobb i utlandet, og de hadde en drøm om å «redde verden». Jeg skjønte at jeg var nødt til å finne på noe originalt hvis jeg skulle klare å skille meg ut i mengden, og kunne ha mulighet til å komme i betraktning om de mest interessante jobbene i fremtiden, forteller han.

Det var derfor – for å skille seg ut – at han valgte å studere språk ved siden av statsvitenskap. Derfor satset han på russisk, og derfor siktet han seg inn på Tromsø og muligheten til å skaffe seg tilleggsdimensjonen med kompetanse om nordområdene.

– Og ski?

– Ja, dette var egentlig en «omvei». Å studere russisk var ganske tungt. Og sammen med en kamerat fant jeg ut at det å sitte og pugge russisk grammatikk ble for ensidig. Vi tenkte det var mer hensiktsmessig å lære språket gjennom å praktisere det, så vi bestilte enveisbillett til Moldova, og reiste rundt i de tidligere sovjetrepublikkene og pratet med folk, forteller han.

– I Kirgisistan kom vi til en landsby der jeg fikk praktisere lidenskapen min for ski. Her er det mye snø og fine forhold, men folk der er ikke særlig flinke, så jeg hjalp dem – og har fortsatt med det. Jeg er der borte annet hvert år og arrangerer kurs, og det synes jeg er veldig kjekt, forteller han.

 

HVORFOR STATSVITENSKAP VED UIT?

Da jeg hadde bestemt meg for å fordype meg i statsvitenskapen, og med Russland som spesialfelt, ble Tromsø et naturlig sted for masterstudiet. Nordområdesatsingen var veldig relevant for meg, og gjennom å studere i Tromsø fikk jeg direkte tilgang på viktige nettverk.

 

BESTE MINNE FRA SELVE STUDIET:

Jeg har veldig mange gode minner, og jeg husker godt lunsjene på «Lesesal øst». Men det jeg uansett husker best er kombinasjonen av Nord-Norge, naturen og faget. Det er dette jeg nevner når jeg skal fortelle om studietiden i Tromsø. 

Min karrierevei 
Kjartan Tveitnes Pedersen

2003: Avsluttet videregående skole, Skeisvang i Haugesund.
2003-2004: Folkehøgskole i Hallingdal, med ski, kiting og klatring.
2004-2005: Verneplikt i Forsvaret.
2005-2007: Sammenlignende politikk, bachelor, Universitetet i Bergen.
2007: Utvekslingsopphold i New Zealand.
2008-2010: Russisk, bachelor, Universitetet i Bergen.
2009: Rundreise i de gamle sovjetstatene, med tog og ved hjelp av haiking. Startet i Moldova og endte i en landsby i Kirgisistan, der jeg arrangerte kurs og drev som skiinstruktør – noe jeg har fortsatt med i feriene. 
2010-2013: Statsvitenskap, master, UiT.
2011: Mastergradsstipendiat i et halvt år ved Fritjof Nansen-instituttet, Fornebu.
2013-2014: Trainee som markedsanalytiker i Sjømatrådet, Tromsø.
2014-2015: Jobb som markedsanalytiker i Sjømatrådet med kontor i Moskva, senere overflyttet til Tromsø.
2015-2017: Prosjektleder ved Norsk-ukrainsk handelskammer, Oslo.
2017-: Direktør ved Norsk-ukrainsk handelskammer, Oslo.

Øyeblikket som definerte karriereveien:

I alle arbeidsintervjuer jeg har deltatt i, er et én ting ved karrieren min som pirrer nysgjerrigheten og folk vil høre mer om: At jeg bruker ferier som skiinstruktør i en landsby i Kirgisistan. Dette er tankevekkende også for meg, og kan være et råd til andre: Det var valget om å spesialisere meg med russisk språk som definerte karrieren min; jeg turte å skille meg ut i mengden og jeg klarte å kombinere faglige ambisjoner med personlige interesser.




Ansvarlig for siden: Marie Berger Nicolaysen
Sist oppdatert: 08.12.2017 09:22

Flere karriereintervju fra Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning finner du her:  Karriereintervju - kandidater fra HSL-fakultetet