Erfaring som brobygger

Hilde Sjurelv i kontorlandskap
Hilde Sjurelv har jobbet både i privat og offentlig sektor. Statsviteren har vært ansatt og gründer – og viktigst av alt: Hun har opplevd medgang og motgang. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

 – En karrierevei består i stor grad av flaks og tilfeldigheter. Men det handler også om kompetanse og lidenskap! Du trenger en idé om hva du vil med kompetansen din, oppsummerer hun.  

 Tung akademisk ballast
Som nyutdannet statsviter opplevde hun slett ikke å være ettertraktet på arbeidsmarkedet, og hun gjorde seg i en periode vant til å få avslag på jobbsøknader.
– Jeg opplevde det slik at ingen visste hva en statsviter var for noe, eller hva en statsviter kunne brukes til. Og selv var vi heller ikke særlig godt i stand til å selge oss inn. Vi hadde bak oss et hovedfag – et enormt akademisk prosjekt som tenderer opp mot dagens doktorgrader – der vi tilbrakte store deler av studiet helt alene, uten sosial kontakt eller mulighet for faglig samhandling, forteller hun.  

I dag ser hun at mye er blitt annerledes, og ikke minst ser hun at mange studenter kan påvirke egen karrierevei og legge grunnlaget for å sikre seg gode jobber i fremtiden gjennom å gjøre riktige valg – ikke minst i valg av tema for oppgaver.
– For min egen del ble veldig mye annerledes etter at jeg fikk jobben som næringssjef i Lyngen kommune. Jeg ser ikke bort ifra at det var økonomiutdannelsen som var avgjørende for at jeg ble ansatt, men i denne rollen fikk jeg virkelig utnyttet kompetansen som statsviter – tilrettelegge for gründervirksomhet og nyskapning, bidra til vekst og til samhandling mellom det offentlige og det private næringslivet, forteller hun.
Hun er begeistret over erfaringen fra å jobbe i en forholdsvis liten kommune. I mindre enheter blir arbeidsoppgavene mer allsidige.
– Faglig er det veldig spennende, og dét er et stort pluss. Minuset er at det er vanskelig å se en liten kommune som en langsiktig karrierevei. Spranget blir stort fra å være etatsjef til å bli rådmann, forteller hun – om noe av grunnen til at hun valgte å flytte på seg etter to og et halvt år i Lyngen.  

Grunder-erfaring
Hun protesterer likevel ikke på at erfaringen fra Lyngen har preget henne sterkt i alle de rollene hun har påtatt seg i årene etter at hun var næringssjef i Nord-Tromskommunen – enten det har vært som rådgiver i Bedriftskompetanse, som politisk rådgiver for ordføreren i Tromsø, som selvstendig utøvende konsulent eller som i dag; som leder av BDO Rådgivnings avdeling i Nord-Norge. Samhandling mellom offentlig og privat virksomhet har stått sentralt hele veien – i en rolle som en slags brobygger.  

 Private bedrifter kan fremstå som uenige om det aller meste, men er enige i at det er kommunen som er bremseklossen for positiv næringsutvikling?
– Ja, det kan sikkert stemme, men det er faktisk veldig givende å kunne bidra til å nyansere dette bildet – både gjennom å bidra til å finne nye løsninger på utfordringer, og til å bidra til å øke forståelsen for hverandres roller. Jeg tror det ligger i sakens natur at næringsdrivende er utålmodige, og synes saksbehandlingen av eksempelvis reguleringssaker er unødvendig lang og at innvendingene fra det offentlige er unødvendig mange. Samtidig er de færreste av oss tilhengere av diktatur; vi ser verdien av et demokratisk system, av politiske prosesser og av en solid kommunal saksbehandling, sier hun.

 Hvorfor valgte du å gå til BDA Rådgivning etter å ha lyktes å utvikle ditt eget selskap til å bli en profilert aktør i bransjen?
– Fordi det ble fristende! Jeg er veldig glad for at jeg startet for meg selv den gangen jeg gjorde det, og for at jeg fikk vist at jeg behersket dette. Men å drive egen virksomhet er veldig tøft – det krever engasjement og oppmerksomhet tilnærmet døgnet rundt, og det suger krefter. Selskapet mitt ble ikke kjøpt opp, men porteføljen ble overført til BDO. Jeg får jobbe med de samme folkene, og jeg får konsentrert meg om å jobbe med faget mitt. Det kjennes veldig godt, sier hun.  

HVORFOR STATSVITENSKAP VED UIT?
Som et politisk engasjert menneske fremsto statsvitenskapen som et naturlig fag. Jeg er nordnorsk, og vurderte aldri å studere andre steder enn ved et universitet som skjønner Nord-Norge. Jeg hadde studert økonomi fra før av, og den kompetansen er selvsagt nyttig. Men jeg så aldri meg selv jobbe som økonom – som regnskapsfører eller revisor. Jeg ønsket å bruke økonomisk kompetanse kreativt.  

BESTE MINNE FRA STUDIET:
Jeg husker enkelte forelesere veldig godt – de aller beste og de aller dårligste. Jeg tror ikke jeg skal nevne navn. Dessuten husker jeg at jeg tilhørte en fantastisk kollokviegruppe – den var rett og slett helt strålende.  

Min karrierevei 
Hilde Sjurelv

1987: Avsluttet videregående skole, Kongsbakken i Tromsø. 
1987-1989: Generalsekretær, Norges gymnasiastsamband.
1988-1995: Diplomøkonom, Handelshøyskolen BI.
1990-1995: Hovedfag statsvitenskap, UiT.
1993-1994: Hjelpelærer i statsvitenskap, UiT.
1995-1996: Førstekonsulent, UiT, økonomiavdelingen. 
1996-1998: Næringssjef, Lyngen kommune.
1998-2000: Rådgiver, Bedriftskompetanse AS. 
1998-2002: Foreleser, markedsføring og strategi, Folkeuniversitetet. 
1999: Styrekurs, Handelshøyskolen BI og Innovasjon Norge. 
2000-2003: Politisk rådgiver for ordføreren, Tromsø kommune. 
2003-2016: Gründer, daglig leder og rådgiver, Sjurelv AS. 
2015: Petro – innføringskurs i petroleum, Høgskolen i Harstad.
2016 -: Leder av BDO Rådgivning Nord-Norge.

Øyeblikket som definerte karriereveien:

Da jeg takket ja til å bli næringssjef i Lyngen kommune. Der fikk jeg brukt kompetansen som statsviter, og erfaringen jeg fikk gjennom denne jobben har sterkt påvirket hvordan jeg har håndtert de rollene jeg senere har hatt.  




Ansvarlig for siden: Silje Sivertsvik
Sist oppdatert: 07.12.2017 09:32

Flere karriereintervju fra Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning finner du her:  Karriereintervju - kandidater fra HSL-fakultetet