Historie + teknologi = Arkeologi
Han flyr droner, driver med avansert fotografering og 3D-skanning. Erik Kjellman stortrives som arkeolog.
Da Erik Kjellman skulle velge utdanningsvei, vant historieinteressen over interessen for teknologi og dippedutter.
– Jeg visste at jeg kom til å like faget på grunn av min interesse for historie. At det i tillegg skulle være så teknologisk spennende, kom som en stor bonus, sier Erik Kjellman, som i dag jobber som arkeolog ved Tromsø Museum, Universitetsmuset (TMU).
Frie tøyler
På bordet foran ham står droner, i et lite lystelt bak ham står et kamera montert, klart for gjenstandsfotografering.
– Utdanningen min fra UiT ga meg muligheten til å bli en del av den digitale utviklingen innenfor arkeologien. Jeg ble oppfordret til å utforske også det området av fagfeltet, sier Kjellman.
Tekno-arkeolog
Den solide, faglige ballasten fra både arkeologi og teknologi, gjorde at Kjellman fant drømmejobben på Tromsø Museum – med en jobbhverdag som kombinerer faglige utfordringer innenfor både arkeologi og teknologi. Han omtaler seg om en digital arkeolog, en tekno-arkeolog.
– Ny teknologi gir ny innsikt i faget, mener Kjellman. Som arkeologistudent ved UiT fikk han blant annet være med på pionerarbeid innenfor fotogammetri, og i dag bruker han kunnskapen til å lage 3D-modeller av landskap og gjenstander.
Tolke
– Utdanningen ga oss en solid ballast i kritisk tenkning. Det har jeg stor nytte av også i den teknologiske biten av faget. Men grunnmuren i alt jeg gjør er arkeologifaget, det å kunne lese landskapet, lese naturen – se om ei grop er restene etter et flere tusen år gammelt hus eller ikke. Det er vanskelig å slå fast noe helt sikkert før du får tatt av torva og undersøkt grunnen, men vi må kunne tolke det vi ser, sier Kjellman. For selv om faget er i utvikling, også teknologisk, mener arkeologen at teknologien fortsatt ikke erstatter det spennende arbeidet med å grave i jorda for å se hva som skjuler seg under torva.
– Men teknologien gir faget en ny dimensjon, mener arkeologien.