Feltkurs våren 2017

I 2017 ble feltkurset gjennomført ved Dypingdammen, et vakkert sted på sørvestsiden av Kvaløya rett ved tettstedene Brensholmen og Sommarøy. Universitetet har hatt utgravningskurs i dette området ved flere anledninger tidligere, og stedet er regionalt sett svært rikt på kulturminner. Fra området kjennes jernaldergraver, steinalderboplasser, samt flere gårdsanlegg og tufter fra tidlig metalltid/bronsealder og jernalder.

Utgravningsområdet ved Dypingdammen
Utgravningsområdet ved Dypingdammen. Dronefoto: Johan E. Arntzen

Målet for kurset i 2017 var å undersøke en overflatemarkert langhustuft, en særegen kulturminnetype som i hovedsak finnes på Sørvestlandet og i Nord-Norge. Den første undersøkelsen av et slikt kulturminne i landsdelen skjedde på Greipstad på tidlig 1960-tall, en gård på vestsiden av Kvaløya ikke langt fra Dypingdammen. Det har imidlertid ikke vært gjort utgravninger av langhustufter i dette området siden 1972, og metodene som da var i bruk er ganske annerledes fra hvordan vi gjør ting i dag. Feltkurset i 2013 foregikk rett øst for Brensholmen, i Sandvika, og her ble det utgravd noe så sjeldent som et langhus fra bronsealderen (1000-800 f. Kr). Dette huset var imidlertid ikke synlig på markoverflaten.

Utgravning og dokumentasjon er i gang
Utgravning og dokumentasjon er i gang. Foto: Stein Farstadvoll

Tufta som ble undersøkt er del av et kompleks av kulturminner som inkluderer flere flotte tufter, en gårdshaug, samt flere gravminner. I overflata målte strukturen rundt 15 meter, men da deler av vollene har blitt skadet er det sannsynlig at opprinnelig lengde har vært over 20 meter. Feltkurset inkluderte dette året 15 studenter samt tre undervisere, og omfanget av undersøkelsen ble dimensjonert til å dekke 40 m2 i utgravd areal, samt at flere prøveruter skulle graves utenfor tufta, mens rundt 200 jordprøver skulle tas fra et antatt åkerområde rett ved tufta.

Mot slutten av en utgravning skjer det alltid mye. Mange studenter i arbeid på utgravningsfeltet
Mot slutten av en utgravning skjer det alltid mye. Foto: Stein Farstadvoll

Gjennom utgravingskursene må studentene sette seg inn i mye nytt, både når det kommer til metoder, utstyr, graveteknikker og vurderinger av gjenstandsfunn. I likhet med resten av samfunnet er feltarkeologien nå nærmest helt digitalisert, og alt av innmåling og dokumentasjon på feltkurset skjer derfor med digitalt innmålingsutstyr som korrigert GPS og totalstasjon, mens avdekte flater dokumenteres i 3D ved hjelp av fotogrammetri. For oversiktsfoto og 3D-dokumentasjon av større flater benyttes drone. Vi bruker også geofysiske måleinstrumenter til å undersøke jordsmonnet for forhøyde verdier av magnetiserbarhet, noe som kan si noe om hvor ulike aktiviteter har funnet sted.

Keramikkskår fra senmiddelalderen
Keramikkskår fra senmiddelalderen. Foto: Stein Farstadvoll

Kjeve fra sau funnet i middeldermødding
Kjeve fra sau funnet i middeldermødding. Foto: Stein Farstadvoll

Bronsekam og keramikkskår fra senmiddelalderen
Bronsekam og keramikkskår fra senmiddelalderen. Foto: Stein Farstadvoll

En bit med slagg og asbestmagret keramikk fra eldre jernalder
En bit med slagg og asbestmagret keramikk fra eldre jernalder. Foto: Stein Farstadvoll

Utgravningen er ennå ikke ferdig analysert, men resultatene inkluderer flere meget interessante gjenstandsfunn og konstruksjonsspor. Vi fant blant annet ut at det har vært anlagt en gård rett ved tufta vi undersøkte i senmiddelalderen, og at disse folkene både har pløyd over tufta, samt brukt deler av den til å dumpe avfall. Dette avfallet er svært verdifullt for arkeologer, da det kan fortelle mye om ulike sider av livet og hvordan ting var. Avfallet inkluderte en hel del dyrebein og fin rød keramikk. Vi fant også en sølvmynt preget under Kong Hans (1455-1513), noe som ganske fint daterer middelalderfunnene.

3D-scanning av sølvmynten fra senmiddelalderen:

Utgravningens siste fase bestod i å undersøke ildsteder og stolpehull. Dronefoto med oversikt over utgravningsområdet.
Utgravningens siste fase bestod i å undersøke ildsteder og stolpehull. Dronefoto: Johan E. Artnzen

Under søppelet fra middelalderen dukket det opp flere stolpehull og et fint ildsted som tilhører tuftas hovedbruksfase. Gjenstandsfunnene tilknyttet denne perioden var få, men inkluderte asbestmagret keramikk samt en spesiell type kleberkarskår kalt «tynnveggete kleberkar». Disse gjenstandene er tilknyttet perioden fra rundt 1100 f. Kr. opp til ca. 200 e. Kr. Alt i alt er det sannsynlig at tufta hører til førromersk jernalder (500 f. Kr. – Kr. f.), noe som er et både sjeldent og viktig funn for forståelsen av denne delen av forhistoria i regionen. Det videre arbeidet med funnene fra utgravninga vil avklare dette, og sannsynligvis by på mye nytt og spennende som kan være til nytte for jernalder- og middelalderforskninga i dette området.

3D-scanning av et tynnvegget kleberkarskår fra Dypingdammen:

Litteratur:

Arntzen, J. E. 2015. Sandvika in northern Norway: The northernmost "Bronze Age" settlement in Scandinavia. Fennoscandia Archaeologica, XXXII: 3-34.

Binns, K. S. 1978. Jernalderbosetningen på Kvaløy i Troms : en undersøkelse av økologisk og sosial tilpasning i et nord-norsk kystmiljø. Unpublished Mag. art. thesis. Tromsø: University of Tromsø.

Munch, J. S. 1965. Jernaldergården. Ottar, 46: 18-26.

Vorren, K.-D. 2009. Farm Development in the Malangen Area, Northern Norway – A Pollen-Analytical Case Study. Acta Borealia, 26(2): 156-174. doi: 10.1080/08003830903372050.





Ansvarlig for siden: Marie Berger Nicolaysen
opprettet: 14.11.2017