Kombinerer røtter og lidenskap

Som arkeolog har Christian Roll lært seg å tolke data og se det store bilde. Det er med på å sikre både fiskebestander og lønnsomheten til dem som lever av havet.

Christian Roll Valen i korridorene til Fiskeridirektoratet
Christian Roll Valen opplever ikke spranget over til fiskerinæringen som revolusjonerende for egen del. Foto: Rune Stoltz Bertinussen.

Som rådgiver i Fiskeridirektoratet organiserer han 17 inspektører som er spredt rundt hele landet. Prøvene disse tar, kan føre til at hele områder blir stengt for videre fiske.  

Sikrer bestandene
– I løpet av et år analyserer vi 2.800-3.000 prøver, og særlig er vi oppmerksom på undermålsfisk. Hvis vi ser det som nødvendig, må vi stenge områdene for videre fiske. I løpet av det siste året har vi hatt 63 stengninger og åpninger, men selvsagt kan dette antallet variere fra år til år, forteller han. 
 Det høres ut som en upopulær jobb – i strid med næringen?
– Nei, det er ikke riktig, for bildet er jo veldig sammensatt. Det er minst like riktig å si at jobben vi gjør sikrer lønnsomheten i næringen. Hvis et fartøy har kvote på sild, skal vi jo helst unngå å få så mange andre arter inn i denne fangsten – som for eksempel torsk og sei, som ikke uvanlig å få som bifangst sammen med sild. De fiskerne som lever av å fange disse artene får jo både livsgrunnlag og lønnsomhet truet dersom vi ikke stenger områdene for sildefiske hvis vi ser at dette er nødvendig, sier han, og nevner rekefiske som et annet eksempel – der det ofte forekommer store mengder bifangst av torskeyngel og uer.
– Alle våre data videreformidles til Havforskningsinstituttet, som bruker disse til å beregne fremtidige kvoter, og Fiskeridirektoratet bruker dataene for å forme nye reguleringer i fremtidig fiske, forteller han.   

Herdet av tøff konkurranse
Han er utdannet arkeolog, og har hatt arkeologi som drøm og lidenskap nesten hele oppveksten. Likevel opplever han ikke spranget over til fiskerinæringen som revolusjonerende for egen del.
– Jeg har tilknytning til fiskerinæringen – den er en del av røttene mine – og jeg opplever jo å få brukt den faglige kompetansen min også i denne jobben. Jeg har både kompetanse på å tolke data, evne til å se sammenhenger og til å se «det store bildet». Alt dette er nyttig i den jobben jeg har i dag, mener han. 
Han omtaler den jobben han har i dag som å «komme hjem», og legger ikke skjul på at arbeidsmarkedet for arkeologer kan være tøft. 
– Jeg jobbet jo som arkeolog samtidig som jeg studerte – noe som førte til at jeg brukte ganske lang tid på hovedfaget: Jeg jobbet ute i felt i sommerhalvåret og studerte i vinterhalvåret. Selvsagt opplevde jeg konkurransen i arbeidsmarkedet som tøff, og jeg ble tvunget til å utvikle meg hele tiden: Utvikle kunnskap, egenskaper og en egenart. Dette var nyttig, og åpenbart noe jeg får betalt for i dag, for jeg er selvsagt innstilt på å både ta gode vaner og nyttig kunnskap med meg videre, sier han.  

Hvorfor arkeologi ved UIT?
Arkeologi var noe jeg lenge drømte om å studere – helt fra barndommen, og fra diskusjonene med en veldig historieinteressert far og morfar. Jeg vokste opp på et sted med en tydelig historisk arv, blant annet med middelalderkirke, så det var mange gode grunner til å bli fascinert av faget. At jeg valgte Tromsø som studiested var veldig naturlig, fordi jeg ønsket å fordype meg i den nordnorske arkeologien, med nordnorsk identitet og tilhørighet.  

Beste minner fra selve studiet: 
Ingen av minnene fra studietiden står sterkere for meg enn det gode kameratskapet jeg opplevde blant studentene. Og selvsagt husker jeg også veldig godt friheten ved å være student.  

 

Min karrierevei
Christian Roll Valen

1994: Avsluttet videregående skole, Ibestad og Sjøvegan. 
1994-1995: Avtjente verneplikten. 
1995: Ex-phil, UiT.
1995-1996: Grunnfag sosialantropologi, UiT.
1997-1998: Grunnfag arkeologi, UiT.
1998: Mellomfag arkeologi, UiT. 
1999: Grunnfag filosofi, UiT. 
2000-2007: Hovedfag arkeologi, UiT – inkludert ulike arbeidsopphold.
2001: Hovedfag arkeologi, Universitetat de Autonoma de Barcelona. 
2007: Prosjektstilling ved Tromsø museum, digitalisering av funn.
2007-2009: Prosjektleder Tønsnes i Tromsø, digital prosjektleder.
2009-2013: Prosjektleder Skjervika/Fjellvika i Hammerfest, digital prosjektleder. 
2013 -: Rådgiver, Fiskeridirektoratets overvåkingstjeneste.  

Øyeblikket som definerte karriereveien:
Valget jeg gjorde om å begynne i Fiskeridirektoratet kan jo selvsagt sett utenfra bli tolket som et tydelig veiskifte i karrieren min, som fra før av hadde holdt seg ganske tydelig til arkeologien. Men spranget er likevel ikke så stort. Stadig vekk handler det om egne røtter og identitet. Jeg kommer fra en fiskerfamilie, og føler meg hjemme her – særlig når jeg også opplever at kompetansen fra arkeologien kommer til nytte.  




Ansvarlig for siden: Marie Berger Nicolaysen
Sist oppdatert: 06.12.2017 12:34

Flere karriereintervju fra Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning finner du her:  Karriereintervju - kandidater fra HSL-fakultetet