Har realisert barndomsdrømmen

Monica Kristiansen mener konfliktene mellom arkeologer og utbyggere er langt færre enn hva utenforstående får inntrykk av.

Hver gang det skal bygges en vei eller et nytt og spennende boligprosjekt skal utvikles, hører vi om konflikter og tidsdrøye utsettelser som følge av mulige fortidsminner. Arkeolog Monica Kristiansen mener disse konfliktene er færre enn hva vi får inntrykk av gjennom media.

Teknologiske metoder
– Vi jobber hele tiden for å finne metoder som raskere kan gi oss svar på om det er grunn til å undersøke områdene nærmere eller ikke. Geofysikk og bruk av radar gir oss mulighet til å gjennomføre innledende kartlegginger uten å gjøre inngrep i bakken, påpeker hun.

I dag jobber hun med arkeologisk geofysikk og digital dokumentasjon ved Norsk institutt for kulturminneforskning. Hun har rett og slett fått drømmejobben!
– Å bli arkeolog var noe jeg bestemte meg for allerede da jeg gikk i grunnskolen. Historie har alltid interessert meg. Jeg har siden jeg var liten vært fascinert av gamle hus og gamle ting, og jeg føler meg privilegert som får jobbe med noe jeg alltid har hatt en så sterk interesse for, sier hun.
– Var det noe spesielt som trigget denne interessen?
– Nei, jeg kan ikke si at det var konkrete opplevelser fra barndommen som trigget meg – tvert imot, nesten. Jeg er oppvokst i Narvik, og det er jo en by som ikke har så veldig gammel historie eller er preget av gammel bebyggelse. Likevel har alltid vært interessert i historie. Jeg har ønsket å forstå den materielle kulturen, og mystikken i gamle gjenstander har fascinert meg…

Fortsatt like interessant
Barndomsdrømmen har overlevd møter med både studier og arbeidsliv.
– Ja, jeg har på ingen måte fått illusjonene knust. Dette er gøy, og jeg pleier å møte folk som har hatt et ønske om å studere arkeologi, men som ikke har turt å satse på faget av frykt for manglende karrieremuligheter. Mange unnlater til og med å undersøke hvilke muligheter som finnes, og det synes jeg er synd.
– Hvordan planla du selv yrkeskarrieren?
– For meg var det interessen for faget som var drivkraften – ikke tanken på fremtidig arbeidsplass. Tanken på yrkeskarriere kom senere. Men den kom! I løpet av studiene oppstår det hele tiden muligheter for å kunne fordype seg innenfor enkelte fagfelt. Selv ble jeg underveis i bachelorstudiet interessert i den samiske historien – og slik endret studiet seg til å bli langt mer yrkesrettet, forteller hun.

Hvorfor arkeologi ved UIT:
Jeg bestemte meg for at jeg ville bli arkeolog allerede da jeg gikk i grunnskolen! Dette hadde ingenting med drømmer om «Indiana Jones» å gjøre, men en grunnleggende interesse for fortiden.

Beste minner fra selve studiet:
Jeg husker studietida som fantastisk, rett og slett! Vi var en fin gjeng – et lite kull som var sterkt sammensveiset og som møttes mye på fritida. Jeg husker det som veldig flott å få jobbe sammen med mennesker som hadde samme lidenskap som meg selv. Faglig husker jeg jeg best det første feltkurset, da vi for første gang var med på utgravinger.


Min karrierevei
Monica Kristiansen

2002: Avsluttet videregående skole, Frydenlund i Narvik.
2002-2005: Bachelorstudium i arkeologi, UiT.
2005-2006: Stipend fra Heyerdahl-instituttet ble brukt til et år i Glasgow; masterstudium, Culture Heritage Studies. 
2006-2008: Masterstudium i arkeologi, UiT.
2008-2009: Vikariat ved Østsamisk museum i Neiden.
2009-2012: Feltarkeolog ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) i Tønsberg.
2012-: Arkeolog ved NIKU i Oslo.

Øyeblikket som definerte karriereveien:
Jeg kan ikke peke på noen konkret hendelse som tente interessen min for arkeologi. Men jeg husker én opplevelse fra da jeg var sju år gammel, da mamma tok meg med på museum. Det var en kjempeflott opplevelse.





Ansvarlig for siden: Marie Berger Nicolaysen
Sist oppdatert: 08.02.2021