Spydspiss i vekstnæring

Anne Karine Statle har brukt kompetansen fra samfunnsplanlegging til å ta posisjon i en av Norges viktigste vekstnæringer.

Anne Karine Statle foran et utvalg av matproduktene fra LofotenMat.
Anne Karine har "daglig leder" som yrkestittel, men omtaler seg selv som "matentusiast". Foto: Rune Stoltz Bertinussen

– Satsing på lokalprodusert mat og lokale mattradisjoner er en viktig forutsetning for å skape et bærekraftig reiseliv. De regionene som lykkes med utfordringen om å ta posisjonen som en matregion, bidrar også at reiselivsnæringen lykkes: De tilreisende legger igjen mer penger hvert døgn de er på besøk – og besøkene deres varer lenger, forklarer hun.

 

Skaper vaner og kultur

Hun har «daglig leder» som yrkestittel, men omtaler seg selv som «matentusiast», der hun er spydspiss i en sammenslutning som har eksistert i drøyt ti år og som består av aktører fra landbruk, sjømatnæring og reiseliv.

– Lokal mat fungerer definerende på identiteten vår. Det gjør denne satsningen viktig. Men like viktig er det at flere aktører samarbeider, slik at veksten kan skje innenfor prinsippene om bærekraft, forklarer hun.

Jobben hennes handler ikke bare om å påvirke pengesterke turister fra utlandet. Barn i egen region er også viktig – for å etablere vaner og holdninger.

– Tidligere var matpakka en viktig del av kulturen vår, ikke bare da vi gikk på skolen, men også da vi dro på tur eller hvis vi tilbrakte lange kvelder eller helger i idrettshallen: Vi hadde med oss en matpakke med god og næringsrik mat. I dag har ikke matpakka en like sentral plass i bevisstheten vår, og vi ser at ungene ofte kjøper mat der de er. Da er det faktisk viktig å bidra til at det finnes flere og bedre alternativer i disse kioskene enn bare pølse i brød, vafler eller potetgull. Fiskekaker, for eksempel, illustrerer hun.

 

Prosjektkompetanse

Anne Karine Statle trenger veldig få minutter på å bevise at jobbetegnelsen «matentusiast» er høyst reell, men i utgangspunktet hadde hun ingen tilknytning til Lofoten.

– Nei, jeg er oppvokst på Nesodden. Som ung reiste jeg som utvekslingselev til USA, men jeg hadde aldri vært nord for Trondheim. Jeg søkte meg til Kabelvåg fordi det var den eneste folkehøyskolen med dykking, og jeg tenkte at jeg kunne bruke mitt nye dykkersertifikat der. Det ble litt dykking, men mange turer på hav og fjell.

– Hva var det som gjorde at du ble frelst?

– Frelst? Vel, det gjorde et umiddelbart sterkt inntrykk å få oppleve været, og hvordan været hele tiden kan skifte. Og så var det lynnet til Lofotingene, litt manjana, ofte basert på dette skiftende været, sier hun.

– Men hvor relevant er utdannelsen din i den rollen du har i dag?

– Den er veldig relevant! LofotenMat er en sammenslutning av over hundre medlemsbedrifter, og på vegne av disse bedriftene utformer vi prosjekter for å utvikle matregionen Lofoten, noe enkeltstående bedrifter ikke kan klare alene. Prosjektarbeid krever ressurser og kompetanse; både i forhold til utforming, søknadsprosesser om finansiering, gjennomføring og frem til evaluering og sluttrapportering, forklarer hun.

 

HVORFOR SAMFUNNSPLANLEGGING VED UIT?

Jeg er oppvokst på Nesodden i Akershus, og jeg hadde fantastiske lærere både i grunnskolen og i videregående skole. Allikevel oppdaget jeg store hull i kunnskapen min om Nord-Norge, og særlig den nordnorske fiskerihistorien som jeg oppdaget i Lofoten. Etter en stund søkte jeg meg nordover til Høgskolen i Finnmark. Der ble jeg fascinert av Russland, og det fikk jeg fortsette med ved Universitetet i Tromsø. Men jo lenger bort du kommer grensa til Russland, jo mindre blir jo bevisstheten om Russland.

 

BESTE MINNE FRA SELVE STUDIET?

Det er 15 år siden jeg ble ferdig med studiene, og jeg flyttet fra Tromsø i 2004. Likevel pleier jeg fortsatt kontakt med flere av dem jeg studerte sammen med, og jeg holder også kontakt med veiledere og akademisk ansatte, noe som sier litt om trivselen jeg opplevde den gang. Jeg hadde nettopp fått barn da jeg tok fatt på hovedfaget - og fikk et til barn underveis. Da finner man sine måter for både å bli strukturert, men også å ha god tid til barna. Det husker jeg som veldig positivt. 

Min karrierevei
Anne Karine Statle

1991: Avsluttet videregående skole, Hartvig Nissen i Oslo. 
1991-1992: Folkehøgskolen i Kabelvåg (dagens Lofoten Folkehøgskole), friluftslinja. 
1992: Ex phil, Universitetet i Oslo. 
1993: AMO-kurs, reiseliv, Sørvågen.
1993-1995: Jobb ved Golfstrømmen kompetansesenter. 
1995-1997: Kulturstudier, Høgskolen i Finnmark, og semesteremne i russisk.
1997-1998: Reiste jorda rundt, som inkluderte studieopphold i Australia, University of Newcastle, med urfolksstudier og sosiologi. 
1998: Mellomfagstillegg, Universitetet i Tromsø. 
2000-2004: Hovedfag, planlegging og lokalsamfunnsforskning, Universitetet i Tromsø (dagens Samfunnsplanlegging og kulturforståelse). 
2005-2006: Underviste ved Folkeuniversitetet, Lofoten, for fremmedspråklige. 
2006: Prosjektleder for stiftelsen av LofotenMat SA. 
2007-: Daglig leder i LofotenMat SA. 

Øyeblikket som definerte karriereveien

Oppholdet på folkehøgskolen bidro mye til valg av bosted, fordi det var der jeg ble så betatt av landsdelen. Men i forhold til det faglige spilte det en helt avgjørende rolle at jeg gjorde Russland til en så sentral del av studiene. Dette har gitt meg kompetanse jeg nyter godt av i dag. 




Ansvarlig for siden: Marie Berger Nicolaysen
Sist oppdatert: 08.12.2017 08:47

Flere karriereintervju fra Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning finner du her:  Karriereintervju - kandidater fra HSL-fakultetet