Intervju med Anders Berg (Styrmann)

1. Hva fikk deg til å velge en utdanning innen luftfart? Jeg har fra tidlig av vært veldig flyinteressert, men å skulle utdanne meg som pilot var egentlig ikke noe jeg vurderte seriøst før jeg fikk prøve å fly småfly. Konklusjonen var egentlig ganske enkel; flyging er usedvanlig morsomt! Mange går nok med en liten "guttedrøm" om å bli pilot, og det er lett å bli bitt av basillen, men for min del anså jeg det ikke som økonomisk fornuftig å skulle ta opp 700.000 kr eller mer for å kjøpe meg en flyutdannelse med det usikre jobbmarkedet vi har hatt de siste ti årene. Løsningen ble derfor å søke en flyutdannelse som ikke blakket meg helt, og når Universitetet i Tromsø endelig startet opp sin flygerutdanning i 2008 fant jeg en solid flygerutdanning som jeg kunne forsvare å begynne på.

2. Er du fornøyd med valg av utdanning? Jeg er særdeles fornøyd med det valget jeg tok. Et viktig aspekt er som jeg nevnte den økonomiske siden av det. Flybransjen har blitt tøffere de siste årene, og man kan i utgangspunktet ikke forvente å gå rett inn i en jobb innen tung luftfart rett etter utdanningen. Sånn har det egentlig alltid vært. Mange vil nok måtte bygge timer og erfaring som instruktør, ved å slepe seilfly / fly fallskjermhoppere eller lignende, og lønna vil ikke være all verden. Å skulle betjene et privat lån på 700.000 kr etter endt flygerutdanning kan i den situasjonen vise seg å bli rimelig tøft. At flygere lever i luksus, tjener alt for mye og jobber alt for lite er en vrangforestilling som hører 60-tallet til, realiteten i dag er en ganske annen.

Et minst like viktig aspekt er kvaliteten og omfanget av utdanningen jeg har fått. Gjennom samarbeidet med Trafikflyghögskolan i Sverige har jeg blitt utdannet av noen av de mest erfarne flyinstruktørene jeg tror man kan finne i Europa, og dette bygger UiT videre på nå som samarbeidet fortsetter i Bardufoss. Jeg har også fått flere ben å stå på i form av en bachelorgrad med organisatorisk fordypning som gjør meg skikket til mer enn bare det å skulle fly. Utdanningen gjør at jeg kan bygge videre på dette, og i fremtiden bekle administrative stillinger så vel som operative. Dette er også noe jeg akter å gjøre.

3. Hva synes du var mest spennende og utfordrende med utdanningen? Hvor skal man begynne? Man forsøker jo gjerne å ikke gjøre flygingen så alt for "spennende", men heller trygg og sikker. Allikevel må jeg vel kunne trekke frem akrobatikkflygingen som noe av det som fikk de aller fleste til å trekke på smilebåndet. Vel og merke om de maktet det med alle g-kreftene. Utfordrende er derimot et langt mer passende ord for utdanningen. Mestringsfølelsen underveis i utdanningen vil jeg nesten karakterisere som unik, progresjonen er enorm, og blandingen av en teoretisk og praktisk hverdag er både krevende og veldig morsom. Flyging er ikke så enkelt som mange kanskje tror, det er et håndverk som krever mye øvelse. Treningen i vinteroperasjoner med to-motors fly i Bardufoss er kanskje det som sitter igjen som mest utfordrende, og samtidig utrolig lærerikt og relevant for en fremtidig jobb som flyger i Norge.

4. Hvilken stilling har du nå og hva består jobben din av? Jeg jobber nå som styrmann i Norwegian Air Shuttle, med base i Bergen. Jobben min består i å fly Boeing 737-800 på Norwegians rutenett i Norge og ute i Europa. Bergen er i så måte en fin base, med en god miks av innenriks- og utenriksruter. Jeg jobber turnus med fem dager på og fire dager fri, året rundt. Med arbeidsdager på opp mot 13 timer eller mer så er det en krevende jobb som stiller store krav til konsentrasjon, kompetanse og disiplin til bl.a. søvn, trening og kosthold.

Kapteinen og jeg deler på arbeidsoppgavene, hvor den ene fører flyet (Pilot Flying) og den andre monitorerer flygingen og betjener radioen (Pilot Monitoring). Rollene bytter vi på, slik at vi f.eks. flyr annenhver tur som PF og som PM.

Kommersielle fly i dag er såpass automatiserte at store deler av flygingen kontrolleres av flyet selv og autopiloten, men programmeringen av ruten og en konstant overvåkning av at flyet faktisk gjør det vi ber det om kreves av begge pilotene. Avgang og landing utføres allikevel alltid av pilotene selv (bortsett fra landing i svært dårlige siktforhold), og det kan være utfordrende nok på en forblåst vinterkveld langs norskekysten.

5. Hva er mest spennende med jobben din? Man vil lett kunne tro at å jobbe som flyger i kommersiell luftfart blir en veldig rutinepreget jobb, og det er forsåvidt delvis riktig. Vi gjør de samme prosedyrene mange ganger per arbeidsdag, men allikevel er aldri arbeidsdagene like. Værforholdene endrer seg hele tiden, og man må hele tiden være forberedt på at noe kan skje. På en annen side er det også dager med strålende vær som tillater at man kobler ut autopiloten og gjør visuelle approacher inn til destinasjonen. Det er ikke mye som slår følelsen av å håndfly en Boeing 737 inn mellom fjell og fjorder med strålende norsk natur så langt øyet kan se!

6. Hvilken betydning har utdanningen ved IIS hatt for eget arbeid? Det faktum at jeg tok utdanningen ved Universitetet i Tromsø og IIS er antagelig en av de viktigste årsakene til at jeg er der jeg er nå. Jeg har vært heldig, det er det absolutt ingen tvil om, men utdanningen har fått et meget godt rykte blant flyselskapene her i Norge. Den gjennomførte kvaliteten, både i seleksjonen og i selve utdannelsen, er noe flyselskapene har lagt merke til, og som jeg er sikker på vil bidra til at studentene fra utdanningen stiller meget sterkt i et hardt konkurransepreget arbeidsmarked i fremtiden. Dette har vi allerede sett i Norwegian og Widerøe, og når SAS etter hvert åpner rekrutteringen for å erstatte pilotene som nærmer seg pensjonsalder så vil det være naturlig at de vender blikket mot UiT og bachelorutdanningen i Luftfartsfag.

7. Har du noen råd til ungdom som skal velge utdanning? Til de som ønsker å ta en flygerutdanning så er det i hovedsak to råd jeg ønsker å gi.

Det første er ganske enkelt: skal du utdanne deg til å bli flyger i dag så kan jeg ikke annet enn å fraråde at man kjøper denne privat gjennom ulike flyskoler i f.eks. Norge eller USA. Økonomisk er det særdeles risikabelt, rett og slett på grunn av den veien man må påberegne å ta for å komme seg inn i en sikker jobb med akseptabel lønn. Det er slettes ikke alle utdannede flygere som får jobb. Det er realiteten i dag, og det er ingen vits i å prøve og legge skjul på. Om man da i tillegg står igjen med en privat gjeld tilsvarende et halvt huslån så har man ødelagt mye for seg selv. Utdannelsen ved Universitetet i Tromsø er ikke bare gratis, den er kvalitetssikret gjennom opptak, noe flyselskapene vet å sette pris på, og den gir deg flere ben å stå på i forhold til hvilke jobber du kan utføre etter endt utdannelse.

Mitt andre råd er et resultat av den situasjonen norsk luftfart er inne i nå. Det er hard kamp om plassene i de ulike flyselskapene, og historien viser gang på gang at det er de som står på og aldri gir opp som ender opp med en karriere innenfor tung luftfart. Mitt råd til fremtidige studenter vil derfor være å ta til deg så mye kunnskap som mulig under utdannelsen, jobb målrettet og bevisst, og tenk utradisjonelt når man skal søke jobb. De som står på vil lykkes, det er jeg ikke i tvil om.