Studieprogrammet er et 3-årig pilotprosjekt, foreløpig kun med opptak i 2022.
Har du lyst til å være i front i utviklingen av digitale helsetjenester? Ønsker du å bidra i implementering og innovasjon i helsesektoren? Tror du digitale helsetjenester kan gi bedre helsetjenester for pasienter og folk flest? Da kan dette erfaringsbaserte masterprogrammet være noe for deg. Programmet er praksisnært, utformet i tråd med arbeidslivets behov på kort og lang sikt, og gjennomføres i tett samarbeid med Helgelandssykehuset og kommunehelsetjenesten i Helgelandsregionen. Masterprogrammet gir deg en grundig forståelse for teknologiens muligheter og begrensninger innenfor digitale helsetjenester, og er tilrettelagt for studenter som arbeider ved siden av studiet.
Gunnar Hartvigsen
Professor
Masterprogrammet er i tråd med arbeidslivets behov, både på kort og lang sikt. Gjennom en tett kobling med Helgelandssykehuset og kommunehelsetjenesten i Helgelandsregionen kan studentene arbeide med dagsaktuelle problemstillinger og konkrete utfordringer fra helsetjenesten i regionen. Studentene vil komme inn på områder hvor tradisjonelle studieløp normalt ikke har tilgang.
Masterprogrammet gjennomføres som et treårig nett- og samlingsbasert utdanningsprogram, med to obligatoriske 3-4 dagers samlinger hvert semester, og er lokalisert til UiTs campus i Mo i Rana. Samlingene vil foregå på ulike steder i Helgelandsregionen. For studenter som ikke ønsker å følge hele programmet vil det være mulig å følge enkeltemner. Masterprogrammet er et deltidsstudium organisert slik at det kan gjennomføres ved siden av jobb.
Målet med masterprogrammet i digitale helsetjenester er å øke studentenes kompetanse innen digital helse, inkludert kliniske IT- systemer, e-helse, digital hjemmeoppfølging, spesialisthelsetjenester i hjemmet og velferdsteknologi. Studentene skal etter fullført utdanning kunne identifisere, evaluere, anvende og videreutvikle digitale helsetjenester i både spesialist- og kommunehelsetjenesten.
Studiet tilbyr et variert undervisningsopplegg bestående av ordinære emner og problemorienterte emner. Undervisningen skjer som forelesninger, prosjekt- og gruppearbeid, laboratorieøvelser, faglig refleksjon, selvstudium og nettbasert undervisning.
Studiet benytter problembasert læring (PBL) som pedagogisk modell, både i samlingsbaserte og digitale sammenhenger.
Studiet er på 90 studiepoeng, fordelt over tre moduler – to moduler med 3 emner á 10 studiepoeng, og en masteroppgave-modul på 30 studiepoeng:
- Modul 1: I første modul er en introduksjon til helseinformatikk, relevante begreper innen digitale helsetjenester. Studentene får kjennskap til blant annet mobile helseapplikasjoner og -systemer, e-helseløsninger, medisinsk avstandsoppfølging og digital hjemmeoppfølging.
- Modul 2: I andre modul blir studentene kjent med mer avanserte temaer som bygger på modul 1, samt bruk av kunstig intelligens, maskinlæring, og avanserte selvhjelpssystemer. Modulen introduserer også studentene til forskningsmetoder og viktige begreper innen etikk, datasikkerhet og personvern.
- Modul 3: Den tredje modulen er masteroppgaven (30 studiepoeng). Her arbeider studentene med en forskningsbasert oppgave relatert til digitale helsetjenester i regionen eller til eksisterende prosjekter i den forskningsgruppen studentene inngår i ved UiT.
Studentene har 50% studieprogresjon over tre år. Det innebærer at ett av emnene i henholdsvis modul 1 og 2 vil gis over to semestre med 5 studiepoeng pr semester.
Etter bestått studieprogram har kandidaten følgende læringsutbytte:
Kunnskap – kandidaten har:
- avansert kunnskap om helseinformatikk, både som vitenskapelig disiplin og som et pragmatisk sett med verktøy og teknikker
- avansert kunnskap om mobile helseapplikasjoner og helsesystemer, e-helseløsninger, avanserte selvhjelpssystemer, velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging
- avansert kunnskap om ulike typer digitale helsetjenester i kommune- og primærhelsetjenesten
- avansert kunnskap om ulike typer digitale helsetjenester i spesialisthelsetjenesten
- avansert kunnskap og kompetanse innen utvikling av digitale helsetjenester for, og sammen med, pasienter og brukere i deres hjem og lokalsamfunn
- avansert kunnskap om funksjonen til avanserte e-helse applikasjoner og -systemer
- inngående kunnskap og faglig forståelse for bestilling og implementering av velferdsteknologi i tråd med behovene i helsetjenestene
- avansert kunnskap om digital samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten
- inngående kunnskaper om metoder, teorier og modeller innen helseinformatikk
- inngående kunnskaper om designprinsipper for digitale helsetjenester
- avansert kunnskap om digitale helsetjenester og kan anvende denne på nye områder innenfor fagfeltet
- inngående kunnskap om digital hjemmeoppfølging av pasienter og videreutvikling av spesialisthelsetjenester i hjemmet
- med utgangspunkt i fagfeltets historiske utvikling og samfunnsmessige betydning de nødvendige forutsetninger for å analysere konkrete problemstillinger innen digitale helsetjenester
- avansert kunnskap om digitale helseapplikasjoner og helsesystemer og kan analysere og redegjøre for utviklingstrekk som har ført oss fram til dagens løsninger
Ferdigheter – kandidaten kan:
- analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer relatert til digitale helsetjenester
- sette seg inn i og ta i bruk ulike avanserte digitale helsetjenester og velferdsteknologier
- delta i planlegging og bidra i opplæring av helsepersonells bruk av digitale helsetjenester (digitale veivisere)
- på selvstendig grunnlag analysere, formulere og løse kompliserte problemer knyttet til implementering og bruk av digitale helsetjenester
- arbeide selvstendig og i grupper med praktisk og teoretisk løsning av problemer knyttet til avanserte digitale helsetjenester
- identifisere og analysere behov og bidra til bestilling, delta i, og også lede, implementering av digitale helsetjenester og velferdsteknologi i tråd med behovene i helsetjenesten i både kommuner og sykehus
- bidra på en selvstendig måte i utvikling av digital samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten
- utføre forskning- og utviklingsprosjekt i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
- skrive en velstrukturert og velformulert sammenhengende rapport som beskriver et arbeid og reflekterer over resultatene
- under veiledning gjennomføre et avgrenset forskningsprosjekt innen digitale helsetjenester
Generell kompetanse – kandidaten kan:
- analysere konkrete etiske problemer og utfordringer knyttet til digitale helsetjenester
- anvende sine teoretiske og praktiske kunnskaper på nye problemer for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen digitale helsetjenester
- anvende metodikken fra problembasert læring på nye områder og prosjekter
- anvende tilegnet kunnskap og ferdigheter innen digitale helsetjenester på nye problemområder
- på individuell basis formidle kunnskap om digitale helsetjenester
- formidle omfattende selvstendig arbeid og mestre bruk av terminologien innen fagfeltet
- kommunisere både skriftlig og muntlig faglige problemstillinger, analyser og resultater innenfor digitale helsetjenester, både til ansatte i helsesektoren og til folk flest
- benytte video (lyd og bilde) i kommunikasjon av avanserte tema innen digitale helsetjenester til helsepersonell og til allmenheten
- oppdatere og utvikle sin kompetanse innen digitale helsetjenester og har god forståelse for utvikling og anvendelse av digitale helsetjenester i samspill med utviklingen av teknologi, økonomi og samfunn
- samarbeide i tverrfaglige grupper, både med kolleger med tilsvarende faglig bakgrunn og personer med komplementær kompetanse
- bidra i innovasjonsprosesser innenfor digitale helsetjenester
Studentene på dette studiet vil allerede ha en profesjon, men studiet bidrar til kompetanseheving som kan gjøre nye stillinger/ansvarsområder mulige. Eksempler kan være ledere og ansatte som skal ha en rolle i implementering av digitale helsetjenester, gjøre arbeid i IT-avdelinger ved helseinstitusjoner, eller være rådgivere eller instruktører innen digitale helsetjenester.
| 10 stp. | 10 stp. | 10 stp. | ||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1. sem. (høst) | INF-3802 E-helse og digital hjemmeoppfølging - 10 stp. | INF-3801 Helseinformatikk - 10 stp. | ||||||||||||||||||||||||||||
| 2. sem. (vår) | INF-3803 Mobile helseapplikasjoner og -systemer - 10 stp. | |||||||||||||||||||||||||||||
| 3. sem. (høst) | INF-3805 Forskningsseminar i digitale hjemmetjenester - 10 stp. | INF-3804 Avanserte telemedisinske og e-helsesystemer - 10 stp. | ||||||||||||||||||||||||||||
| 4. sem. (vår) | INF-3806 Forskningsmetoder, etikk, datasikkerhet og personvern - 10 stp. | |||||||||||||||||||||||||||||
| 5. sem. (høst) | INF-3807 Mastergradsoppgave i digitale helsetjenester - 30 stp. | |||||||||||||||||||||||||||||
| 6. sem. (vår) | ||||||||||||||||||||||||||||||
NB! Studieprogrammet er et 3-årig pilotprosjekt, foreløpig kun med opptak i 2022.
Søkere må, i tillegg til generell studiekompetanse, ha bachelorgrad, cand. mag.-grad, annen grad eller yrkesutdanning av minimum 3 års omfang, eller utdanning som iht. §3-5 i UH-loven er godkjent som jevngod med de nevnte grader eller yrkesutdanning.
I tillegg kreves det relevant yrkespraksis tilsvarende 2 år i fulltidsstilling etter oppnådd bachelorgrad. Med relevant yrkespraksis menes at søkeren har arbeidserfaring som kan knyttes til helsesektoren (programmets profil) eller erfaring fra arbeid med oppgaver innen helsesektoren som kan relateres til utdanningen som danner grunnlaget for opptaket.
Yrkespraksis dokumenteres med attest fra arbeidsgiver. Attesten skal inneholde stillingstittel, stillingsprosent samt start og evt. sluttdato. Attesten må være datert og signert. Selvstendig næringsvirksomhet dokumenteres med ligningsattest. Relevant yrkeserfaring dokumenteres med firmaattest fra Foretaksregisteret.
Studiet er adgangsregulert til 30 plasser høsten 2022.
Inntil 60% av studieplassene er forbeholdt søkere med tilknytning til Helgeland. Se her for oversikt over hvilke kommuner som inngår i kvoten.
For å konkurrere i kvoten må du dokumentere at du på søknadstidspunktet har bostedsadresse eller arbeidssted i en av kommunene. Bostedsadresse dokumenteres med bostedsattest fra skatteetaten. Arbeidssted dokumenters med attest fra arbeidsgiver.
Undervisningen er organisert dels som tradisjonell emneundervisning og dels som prosjektarbeid i grupper. Undervisningen foregår bl.a. gjennom flere planlagte seminarer. Emneundervisningen har som mål å sikre den faglige bredden i masterprogrammet, herunder ulike typer anvendelser av digitale helsetjenester, e-helse og medisinsk avstandsoppfølging. Emneundervisningen inneholder også teorier og metoder innen helseinformatikk. Undervisningen er forskningsbasert, og alle undervisere er aktive forskere som deltar i ulike forskningsprosjekter. Emnene bygger på relevant forskning.
Undervisningsspråket er primært norsk, men med enkelte forelesninger på engelsk. Pensumslitteratur vil i hovedsak være på engelsk. Eksamensspråk er norsk dersom ikke annet er angitt.
Programmet kvalifiserer ikke for opptak til PhD.
Studenter som ønsker et utvekslingsopphold, kan gjennomføre dette i studiets 3. semester. Fagmiljøet samarbeider med internasjonale universiteter med passende fagprofil.
Instituttet vil i hvert enkelt tilfelle vurdere på hvilken måte og i hvilket omfang eksterne emner vil kunne erstatte obligatoriske emner i studentens utdanningsplan ved UiT.
Studenter som ønsker utvekslingsopphold som en del av studiet må ta kontakt i god tid før utreise, senest ved semesterstart i semesteret før utreise. De forhåndsgodkjente emnene inngår som en del av studiet ved UiT. Manglende gjennomføring av forhåndsgodkjent opplegg kan medføre forlenget studietid.
Arbeidsmengden skal være representativ for den tidsperioden studenten er på utvekslingsopphold.
Gunnar Hartvigsen
Gunnar Hartvigsen, ph.d., har siden 1989 vært ansatt ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT), Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Institutt for informatikk (Ifi), først som amanuensis (1989–91), deretter som førsteamanuensis (1991–94) og fra 1994 som professor i informatikk. Hartvigsen er leder for forskningsgruppen for helseinformatikk og -teknologi (HIT) (tidligere: medisinsk informatikk og telemedisin (MI&T)) ved instituttet. Hartvigsen er også professor II/Forsker 1 ved Helgelandssykehuset HF (2023–). Han var i perioden 2000–2015 professor II ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN). I perioden 2016–2017 var han professor II ved Nasjonalt senter for e-helseforskning ved UNN. I perioden 2018–2022 var han ansatt som professor II ved Institutt for helse- og sykepleievitenskap, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Universitetet i Agder (UiA), campus Grimstad, og tilknyttet Senter for e-helse, UiA. Hartvigsen har også vært ansatt som professor II ved Høgskolen i Hedmark (1995-1998) og Høgskolen i Bodø (1998–2005). Hartvigsen etablerte i 2021 firmaet Akademisk mentor AS hvor han er daglig leder.
Hartvigsen var i perioden 2005–2009 prodekan for forskning og utdanning ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiT. Han har tidligere bl.a. vært instituttleder, instituttnestleder og undervisningsleder ved Institutt for informatikk, UiT. Hartvigsen har omfattende administrativ erfaring fra UiT som leder for en rekke råd og utvalg. I 2004–2006 var han leder for Nasjonalt fagråd for informatikk. I årene 2010–2017 var han medlem av Nasjonal forskningsetisk komite for naturvitenskap og teknologi (NENT). Hartvigsen var fra 2007 til 2015 senterleder for Tromsø Telemedicine Laboratory (TTL), ett av Norges 14 første sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI).
Hartvigsen har veiledet 90 mastergrads- og 16 doktorgradsstudenter. Han er for tiden veileder for 6 doktorgrads- og 7 mastergradsstudenter. Han har videre veiledet 7 postdoktorer (ved UNN). Hartvigsen er for tiden mentor for fem førsteamanuenser og en universitetslektor ved UiA og en førsteamanuensis og en universitetslektor ved UiT. Han har tidligere vært mentor for fire kvinnelige førsteamanuenser tilknyttet UiTs opprykksprogram for kvinner.
Siden 1992 har han vært medlem av over 100 bedømmelseskomiteer for vitenskapelige stillinger i inn- og utland (Norge, Sverige, Danmark, Finland, Nederland, Tyskland og USA). Han har vært referee for flere internasjonale konferanser og tidsskrifter. Hartvigsen har videre vært medlem av flere doktorgradskomiteer i Norge, Sverige, Danmark og Nederland. Han har deltatt i flere internasjonale ekspertpaneler for vurdering av store søknader med budsjetter på opp mot 500 mill. NOK i Sverige (VINNOVA) og Finland (Academy of Finland og TEKES), bl.a. i 2016 som medlem av et internasjonalt generalistpanel for vurdering av nye kompetansesenter i Sverige (tilsvarende den norske SFI-ordningen i NFR). I 2020 var Hartvigsen medlem av internasjonalt evalueringspanel for Horizon 2020-IMI2 (innovative medicines initiative) og for Health SC1-BHC-06-2020.
Hartvigsen har omfattende undervisningserfaring fra BSc, MSc og ph.d. nivå. Han har de siste 20 år bl.a. undervist følgende emner: Telemedicine and e-health systems, Advance telemedicine and e-health systems, Medical informatics, Electronic health records, User interface design, Management Information Systems, Visual programming, Educational software, Introduction to computer science, Computer graphics, Software engineering, Operating systems, Distributed operating system og Communicating research (for ph.d. studenter i naturvitenskap og teknologi). Hartvigsen har også utstrakt erfaring fra studieadministrasjon fra flere læresteder og har utarbeidet og ledet flere studieprogrammer og emner (kurs).
Hartvigsen ble i 2021 tildelt NOK 6,3 mill. Fra DIKU (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning) for å etablere en erfaringsbasert master i digitale helsetjenester sammen med helsetjenesten i region Helgeland.
Hartvigsen har mottatt en rekke forskningsbevilgninger (grants) fra Norges forskningsråd (Tromsø Telemedicine Laboratory NOK 80 mill. 2007–2014 (+ 160 mill. fra partnere); Context-sensitive systems for mobile communication in hospitals NOK 4,4 mill. 2007–2010; Global Distributed Diary NOK 3,3 mill. 1996–2001; DiPato – Distributed Electronic Patient Record NOK 1,1 mill. 2000–2004), Helse Nord (Smartphones in Type-2 Diabetes Group Education Programs, NOK 2,8 mill. 2014–2017; Moving pre-surgical planning from the hospital to the patient at home through electronic collaboration (eTeam-Surgery) NOK 8,1 mill. 2013–2016; Impact of Experience Sharing on Type 2 Diabetes Self-Management NOK 2,5 mill. 2011–2013; Self-help through a mobile ICT tool NOK 2 mill. 2005–2008), Tromsø forskningsstiftelse (Mobile phone-based health information for people with diabetes, NOK 1,2 mill., 2011–2014), Regionalt Forskningsfond Fondsregion Nord-Norge (CADMOS, NOK 3 mill, 2014–2016). Horizon 2020 (WARIFA 2021-2024, EURO 710.000). Ved UNN har Hartvigsen bidratt til flere EU prosjekter (Renewing Health 2010–2013, FI-STAR 2013–2015 og HEIR 2020-2023).
Hans forskningsinteresser inkluderer ulike aspekter av m-helse, e-helse, telemedisin og medisinsk informatikk, spesielt elektronisk helseovervåkning, selvhjelpssystemer for personer med kroniske lidelser, sosiale media og seriøse spill for personer med kroniske lidelser, medisinske sensorsystemer, menneske-maskin interaksjon (“HCI”) for mobile systemer, telemedisinske systemer for private hjem, motivasjons-mekanismer innen e-helse, medisinsk avstandsoppfølging, sensorutstyr for fysisk aktivitet, m-helse applikasjoner for personer med kognitiv funksjonsnedsettelse, digital kommunikasjon med pasienter og kontekst-sensitiv kommunikasjon.
Hartvigsen har hatt flere lengre forskningsopphold (“sabbatical leave”) ved utenlandske universiteter: Faculty of Computer Science, University of Twente, the Netherlands (høst 1994 – vår 1995), Faculty of Medicine, Munich University of Technology (høst 2006), Department of Health Science and Technology, Aalborg University, Denmark (2 uker, høst 2006), ITACA, Technical University of Valencia (juli 2011), University of California Davis / UC Davis (september–desember 2011 og april–juli 2012), Technical University of Valencia (høst 2017 – vår 2018), Karolinska Institutet, Stockholm (høst 2021 – vår 2022) og Aalborg Universitet (juni 2022).
Hartvigsen har en omfattende vitenskapelig produksjon. Han har skrevet tre bøker: “Forskerhåndboken” (utgitt på Høyskoleforlaget), “Informatikk og etikk” (med Dag Johansen og Atle Måseide, utgitt på Fagbokforlaget) og “Lessons learned from 25 years with telemedicine in Northern Norway” (med Steinar Pedersen, boken er skrevet på engelsk og ble også oversatt til russisk i november 2016), og publisert vel 400 vitenskapelige arbeider om sosiale media, social computer games, smarthusteknologi, elektroniske pasientjournaler, elektronisk helseovervåkning og telemedisinske systemer, distribuerte applikasjoner, adaptive brukergrensesnitt, filsystemer, undervisningsrelatert programvare, kunnskapsbaserte systemer, mobile agenter, dokument teori/modeller og etikk. Hartvigsen er registeret med over 900 bidrag i publikasjonsdatabasen Cristin.
Hartvigsen har etablert omfattende samarbeid med flere av verdens fremste miljøer innen medisinsk informatikk, noe som har resultert i felles publikasjoner med over 150 forskere ved bl.a. University of Washington, Seattle, USA; Illinois Institute of Technology, Chicago, USA; University of California, Davis, USA; University of Texas Health Science Center, Houston, USA; Columbia University, New York, USA; Johns Hopkins University, Baltimore, USA; Technische Universität München, Tyskland; Technical University of Valencia, Spania; University of Geneva, Sveits; Aalborg Universitet, Danmark; og, Karolinska Institutet, Sverige.
Hartvigsen har vært medlem av Academia Borealis, Nord-Norges Vitenskapsakademi, siden akademiet ble grunnlagt i 2001. Han ble i 2016 innvalgt som medlem i NTVA, Norges Tekniske Vitenskapsakademi.
I 2014 ble han tildelt Forskerforbundets Hjernekraftpris for sitt bidrag innen selvhjelpssystemer for behandling av personer med diabetes.
Hartvigsen er omtalt i “Biographical Lexicon of Medical Informatics” (2015) og listet i “Who's Who in Ethics” (Global Ethics Observatory, unesco.org).
Han har vært invitert som foredragsholder om telemedisin og e-helse i flere land, inkludert Norge, Sverige, Danmark, Grønland, Tyskland, Frankrike, England, Spania, Polen, Russland, Tsjekkia, USA og Australia.
Hans h-indeks = 32 ifølge Google Scholar, i10-indeks = 75 og hans publikasjoner er gjenstand for over 5250 siteringer, herav over 2800 siden 2018.
Professor
André Henriksen
André Henriksen, ph.d., tok en sivilingeniørgrad i 2003 fra Institutt for informatikk ved UiT Norges arktiske universitet. Mellom 2003 og 2016 jobbet han som systemutvikler, prosjektleder og utviklingsleder i Tromsøbaserte teknologiselskaper. Mellom 2012 og 2016 tok han parallelt en erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi (MBA) ved Handelshøgskolen, ved UiT Norges arktiske universitet. Mellom 2016 og 2021 tok han en doktorgrad i helseteknologi/medisinsk informatikk ved det helsevitenskapelige fakultetet, Institutt for samfunnsmedisin, UiT Norges arktiske universitet.
Henriksen har siden 2021 jobbet for Institutt for Informatikk, UiT, først som universitetslektor og fra 2023 som førsteamanuensis.
Henriksen var med på søknad til DIKU (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitet i høgare utdanning), der det ble tildelt NOK 6.3 mill. for å etablere en samlingsbasert master i digitale helsetjenester. Masterprogrammet startet opp høsten 2022 ved Campus Mo i Rana, og er et tett samarbeid med helsetjenestene i Helgelandsregionen.
Han var også med på en søknad til NFR i 2022 der det ble tildelt 16 millioner til RESTART, en randomisert kontrollert studie, der en av metodene er bruk av smartklokker for innsamling av data på fysisk aktivitet over flere år fra studiedeltakerene.
Henriksen underviser for tiden i mobile helse (mHelse) og kliniske informatikk, som del av studieretningen Helseteknologi på sivilingeniørstudiet ved instituttet. Han undervise også på masterprogrammet i digitale helsetjenester. Han har tidligere undervist i biostatistikk og epidemiologi.
Førsteamanuensis