Masterprogrammet er i tråd med arbeidslivets behov, både på kort og lang sikt. Gjennom en tett kobling med Helgelandssykehuset og kommunehelsetjenesten i Helgelandsregionen kan studentene arbeide med dagsaktuelle problemstillinger og konkrete utfordringer fra helsetjenesten i regionen. Studentene vil komme inn på områder hvor tradisjonelle studieløp normalt ikke har tilgang.

Masterprogrammet gjennomføres som et treårig nett- og samlingsbasert utdanningsprogram, med to obligatoriske 3-4 dagers samlinger hvert semester, og er lokalisert til UiTs campus i Mo i Rana. Samlingene vil foregå på ulike steder i Helgelandsregionen. For studenter som ikke ønsker å følge hele programmet vil det være mulig å følge enkeltemner. Masterprogrammet er et deltidsstudium organisert slik at det kan gjennomføres ved siden av jobb.

Målet med masterprogrammet i digitale helsetjenester er å øke studentenes kompetanse innen digital helse, inkludert kliniske IT- systemer, e-helse, digital hjemmeoppfølging, spesialisthelsetjenester i hjemmet og velferdsteknologi. Studentene skal etter fullført utdanning kunne identifisere, evaluere, anvende og videreutvikle digitale helsetjenester i både spesialist- og kommunehelsetjenesten.

Studiet tilbyr et variert undervisningsopplegg bestående av ordinære emner og problemorienterte emner. Undervisningen skjer som forelesninger, prosjekt- og gruppearbeid, laboratorieøvelser, faglig refleksjon, selvstudium og nettbasert undervisning.

Studiet benytter problembasert læring (PBL) som pedagogisk modell, både i samlingsbaserte og digitale sammenhenger.

Studiet er på 90 studiepoeng, fordelt over tre moduler – to moduler med 3 emner á 10 studiepoeng, og en masteroppgave-modul på 30 studiepoeng:

• Modul 1: I første modul er en introduksjon til helseinformatikk, relevante begreper innen digitale helsetjenester. Studentene får kjennskap til blant annet mobile helseapplikasjoner og -systemer, e-helseløsninger, medisinsk avstandsoppfølging og digital hjemmeoppfølging.
• Modul 2: I andre modul blir studentene kjent med mer avanserte temaer som bygger på modul 1, samt bruk av kunstig intelligens, maskinlæring, og avanserte selvhjelpssystemer. Modulen introduserer også studentene til forskningsmetoder og viktige begreper innen etikk, datasikkerhet og personvern.
• Modul 3: Den tredje modulen er masteroppgaven (30 studiepoeng). Her arbeider studentene med en forskningsbasert oppgave relatert til digitale helsetjenester i regionen eller til eksisterende prosjekter i den forskningsgruppen studentene inngår i ved UiT.

Studentene har 50% studieprogresjon over tre år. Det innebærer at ett av emnene i henholdsvis modul 1 og 2 vil gis over to semestre med 5 studiepoeng pr semester.

Etter bestått studieprogram har kandidaten følgende læringsutbytte:

Kunnskap – kandidaten har:

• avansert kunnskap om helseinformatikk, både som vitenskapelig disiplin og som et pragmatisk sett med verktøy og teknikker
• avansert kunnskap om mobile helseapplikasjoner og helsesystemer, e-helseløsninger, avanserte selvhjelpssystemer, velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging
• avansert kunnskap om ulike typer digitale helsetjenester i kommune- og primærhelsetjenesten
• avansert kunnskap om ulike typer digitale helsetjenester i spesialisthelsetjenesten
• avansert kunnskap og kompetanse innen utvikling av digitale helsetjenester for, og sammen med, pasienter og brukere i deres hjem og lokalsamfunn
• avansert kunnskap om funksjonen til avanserte e-helse applikasjoner og -systemer
• inngående kunnskap og faglig forståelse for bestilling og implementering av velferdsteknologi i tråd med behovene i helsetjenestene
• avansert kunnskap om digital samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten
• inngående kunnskaper om metoder, teorier og modeller innen helseinformatikk
• inngående kunnskaper om designprinsipper for digitale helsetjenester
• avansert kunnskap om digitale helsetjenester og kan anvende denne på nye områder innenfor fagfeltet
• inngående kunnskap om digital hjemmeoppfølging av pasienter og videreutvikling av spesialisthelsetjenester i hjemmet
• med utgangspunkt i fagfeltets historiske utvikling og samfunnsmessige betydning de nødvendige forutsetninger for å analysere konkrete problemstillinger innen digitale helsetjenester
• avansert kunnskap om digitale helseapplikasjoner og helsesystemer og kan analysere og redegjøre for utviklingstrekk som har ført oss fram til dagens løsninger
  

Ferdigheter – kandidaten kan:

• analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer relatert til digitale helsetjenester
• sette seg inn i og ta i bruk ulike avanserte digitale helsetjenester og velferdsteknologier
• delta i planlegging og bidra i opplæring av helsepersonells bruk av digitale helsetjenester (digitale veivisere)
• på selvstendig grunnlag analysere, formulere og løse kompliserte problemer knyttet til implementering og bruk av digitale helsetjenester
• arbeide selvstendig og i grupper med praktisk og teoretisk løsning av problemer knyttet til avanserte digitale helsetjenester
• identifisere og analysere behov og bidra til bestilling, delta i, og også lede, implementering av digitale helsetjenester og velferdsteknologi i tråd med behovene i helsetjenesten i både kommuner og sykehus
• bidra på en selvstendig måte i utvikling av digital samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten
• utføre forskning- og utviklingsprosjekt i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• skrive en velstrukturert og velformulert sammenhengende rapport som beskriver et arbeid og reflekterer over resultatene
• under veiledning gjennomføre et avgrenset forskningsprosjekt innen digitale helsetjenester
  

Generell kompetanse – kandidaten kan:

• analysere konkrete etiske problemer og utfordringer knyttet til digitale helsetjenester
• anvende sine teoretiske og praktiske kunnskaper på nye problemer for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen digitale helsetjenester
• anvende metodikken fra problembasert læring på nye områder og prosjekter
• anvende tilegnet kunnskap og ferdigheter innen digitale helsetjenester på nye problemområder
• på individuell basis formidle kunnskap om digitale helsetjenester
• formidle omfattende selvstendig arbeid og mestre bruk av terminologien innen fagfeltet
• kommunisere både skriftlig og muntlig faglige problemstillinger, analyser og resultater innenfor digitale helsetjenester, både til ansatte i helsesektoren og til folk flest
• benytte video (lyd og bilde) i kommunikasjon av avanserte tema innen digitale helsetjenester til helsepersonell og til allmenheten
• oppdatere og utvikle sin kompetanse innen digitale helsetjenester og har god forståelse for utvikling og anvendelse av digitale helsetjenester i samspill med utviklingen av teknologi, økonomi og samfunn
• samarbeide i tverrfaglige grupper, både med kolleger med tilsvarende faglig bakgrunn og personer med komplementær kompetanse
• bidra i innovasjonsprosesser innenfor digitale helsetjenester

Studentene på dette studiet vil allerede ha en profesjon, men studiet bidrar til kompetanseheving som kan gjøre nye stillinger/ansvarsområder mulige. Eksempler kan være ledere og ansatte som skal ha en rolle i implementering av digitale helsetjenester, gjøre arbeid i IT-avdelinger ved helseinstitusjoner, eller være rådgivere eller instruktører innen digitale helsetjenester.

NB! Studieprogrammet er et 3-årig pilotprosjekt, foreløpig kun med opptak i 2022.

Søkere må, i tillegg til generell studiekompetanse, ha bachelorgrad, cand. mag.-grad, annen grad eller yrkesutdanning av minimum 3 års omfang, eller utdanning som iht. §3-5 i UH-loven er godkjent som jevngod med de nevnte grader eller yrkesutdanning.

I tillegg kreves det relevant yrkespraksis tilsvarende 2 år i fulltidsstilling etter oppnådd bachelorgrad. Med relevant yrkespraksis menes at søkeren har arbeidserfaring som kan knyttes til helsesektoren (programmets profil) eller erfaring fra arbeid med oppgaver innen helsesektoren som kan relateres til utdanningen som danner grunnlaget for opptaket.

Yrkespraksis dokumenteres med attest fra arbeidsgiver. Attesten skal inneholde stillingstittel, stillingsprosent samt start og evt. sluttdato. Attesten må være datert og signert. Selvstendig næringsvirksomhet dokumenteres med ligningsattest. Relevant yrkeserfaring dokumenteres med firmaattest fra Foretaksregisteret.

Studiet er adgangsregulert til 30 plasser høsten 2022.

Inntil 60% av studieplassene er forbeholdt søkere med tilknytning til Helgeland. Se her for oversikt over hvilke kommuner som inngår i kvoten.

For å konkurrere i kvoten må du dokumentere at du på søknadstidspunktet har bostedsadresse eller arbeidssted i en av kommunene. Bostedsadresse dokumenteres med bostedsattest fra skatteetaten. Arbeidssted dokumenters med attest fra arbeidsgiver.

Undervisningen er organisert dels som tradisjonell emneundervisning og dels som prosjektarbeid i grupper. Undervisningen foregår bl.a. gjennom flere planlagte seminarer. Emneundervisningen har som mål å sikre den faglige bredden i masterprogrammet, herunder ulike typer anvendelser av digitale helsetjenester, e-helse og medisinsk avstandsoppfølging. Emneundervisningen inneholder også teorier og metoder innen helseinformatikk. Undervisningen er forskningsbasert, og alle undervisere er aktive forskere som deltar i ulike forskningsprosjekter. Emnene bygger på relevant forskning.

Undervisningsspråket er primært norsk, men med enkelte forelesninger på engelsk. Pensumslitteratur vil i hovedsak være på engelsk. Eksamensspråk er norsk dersom ikke annet er angitt.

Programmet kvalifiserer ikke for opptak til PhD.

Studenter som ønsker et utvekslingsopphold, kan gjennomføre dette i studiets 3. semester. Fagmiljøet samarbeider med internasjonale universiteter med passende fagprofil.

Instituttet vil i hvert enkelt tilfelle vurdere på hvilken måte og i hvilket omfang eksterne emner vil kunne erstatte obligatoriske emner i studentens utdanningsplan ved UiT.

Studenter som ønsker utvekslingsopphold som en del av studiet må ta kontakt i god tid før utreise, senest ved semesterstart i semesteret før utreise. De forhåndsgodkjente emnene inngår som en del av studiet ved UiT. Manglende gjennomføring av forhåndsgodkjent opplegg kan medføre forlenget studietid.

Arbeidsmengden skal være representativ for den tidsperioden studenten er på utvekslingsopphold.