Religionsvitenskap - bachelor

STUDIESTED: Tromsø
Studiekatalog_klar_12_2.jpg

Religioner er en viktig del av samfunn og kultur, og kunnskap om religioner og religiøsitet blir derfor viktig for å kommunisere på tvers av kulturer. Studiet gir deg kunnskaper om religiøse tradisjoner i fortid og nåtid, lokalt og globalt. Du lærer å analysere religiøse fortellinger og praksiser og sammenhenger de inngår i. Hvilke endringer gjennomgår religionene i dagens samfunn? Hvilke nye religioner oppstår? Hvordan spiller religioner blant urfolk inn på deres liv?

Fakta

Varighet:3 År
Studiested: Tromsø
Studiepoeng:180
Gradsnavn:Bachelor i religionsvitenskap
Opptakskrav:Generell studiekompetanse eller realkompetanse
Søknadsfrist:15. april
Søknadskode:186 482
Søk studiet

Gjennom studiet får du en innføring i ulike religiøse tradisjoner, fra fortid og i nåtid, lokalt og globalt. Religiøse praksiser, fortellinger og institusjoner studeres i lys av historiske, kulturelle, sosiale, politiske, økonomiske og økologiske forhold.

Studiet gir deg redskaper til å analysere og forstå roller som religioner og religiøsitet spiller i bestemte sammenhenger. Religion og religiøsitet er vevd inn i alle livets faser og alle deler av samfunnet og er noe fundamentalt menneskelig. Man kan si at religion er en måte å være menneske på. Både i samfunnet og i individets liv, spiller religioner og religiøsitet en rolle. Fra et menneske blir født og til livet opphører, finnes det religiøse ritualer innenfor de ulike religionene for å markere overgangen fra en livsfase til den neste. I religionsvitenskap kan man for eksempel se på forskjellene og likhetene mellom lignende ritualer i ulike religioner, eller i ulike religiøse fellesskap innenfor samme religion.

Globalisering og flerkulturelle samfunn betyr at mange møter nye religioner i sin hverdag. Hvordan påvirker det oss? Hvordan påvirker det samfunnet? Religion kan også være en viktig ingrediens i konflikter, enten det er på verdensbasis, som i Midtøsten, eller lokalt mellom individer, som mellom en muslim og en læstadianer i en nord-norsk grend. Med religionsvitenskapens redskaper, kan du forstå hvordan religionen påvirker møtet mellom mennesker og møtet mellom samfunnsformer og kultur.

UiT har et særlig ansvar for studier av samiske, nordnorske og arktiske forhold, som er temaer som inkluderes i flere av kursene. Andre regioner det fokuseres på er Latin-Amerika og Øst-Asia. Det religionsvitenskapelige fagmiljøet ved UiT har særlig kompetanse på ulike religioner blant urfolk, på nyreligiøsitet og nye religioner, og på ulike former for kristendom.

 

Studieprogresjon:

Studieprogrammet består av 70 studiepoeng obligatoriske emner, 50 studiepoeng religionsvitenskapelige valgemner og 60 studiepoeng frie valgemner (se tabell under oppbygging av studiet). Hvilke valgemner du tar er avhengig av ditt interessefelt og bør velges med tanke på hvilke planer du har for videre studier eller arbeid.

Valgemner:

På de religionsvitenskapelige valgemnene kan du lære mer om for eksempel kristendommens opphav og historie, reformasjonen, Øst-Asias religioner, New Age og nyreligiøse bevegelser, islam, religionene i Latin-Amerika, levende religioner i Norge og religion i Sápmi. Se emnekatalogen på nett for å finne ut av hvilke emner som tilbys det aktuelle semesteret.

De religionsvitenskapelige emnene kan kombineres med emner fra andre humanistiske eller samfunnsvitenskapelige fag. Det anbefales å velge emnegrupper på minst 30 studiepoeng fra hvert fagområde som valgemner.

Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng
1. sem (høst)
Valgfritt REL-emne på 1000 nivå
2. sem (vår)
Valgfritt REL-emne på 1000 nivå
3. sem (høst)
Valgfrie REL-emner på 1000 nivå
4. sem (vår)
Utenlandsopphold/ valgfrie emner
5. sem (høst)
Utenlandsopphold/ valgfrie emner
6. sem (vår)

Etter bestått studieprogram har kandidaten følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Kandidaten

  • har tilegnet seg grunnleggende kunnskap om utvalgte religioner.
  • er fortrolig med religionsvitenskapens sentrale teoretisk-metodiske tilnærminger.
  • har bred kunnskap om religionsvitenskapens historie og egenart.


Ferdigheter

Kandidaten

  • kan anvende religionsvitenskapelig kunnskap på relevante problemstillinger.
  • kan anvende teori og metode for å forstå religioner i deres kulturelle og sosiale sammenhenger.


Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan formidle religionsvitenskapelig kunnskap både muntlig og skriftlig.
  • kan arbeide selvstendig med religionsvitenskapelige problemstillinger.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Anbefalte forkunnskapskrav for realkompetanse: norsk, engelsk og 5 årig relevant yrkeserfaring.

Søknadsfristen er 1. mars for søkere med realkompetanse. og 15. april for søkere med generell studiekompetanse.

Undervisningen gis i form av forelesninger, øvelser, seminarer og veiledning. Gjennom de ulike undervisningsformene får studentene mulighet til å studere fagene på forskjellige måter. Undervisningsform og omfang er nærmere beskrevet i de enkelte emnebeskrivelsene.

 

Eksamen varierer mellom skoleeksamen, hjemmeeksamen og muntlig eksamen. Eksamensformen er tilpasset emnets art og innhold, og ulike eksamensformer er valgt for å prøve studenter i forskjellige typer kunnskaper og ferdigheter, samt for å gi dem mulighet til å utvikle sin kompetanse i både skriftlig og muntlig formidling. De ulike eksamensformene er nærmere beskrevet i de enkelte emnebeskrivelsene.

 

Noen emner har obligatoriske arbeidskrav, som må være avlagt og godkjent før endelig eksamen i emnet kan leveres. Eksamensformen og arbeidskrav er nærmere presentert i de enkelte emnebeskrivelser.

Undervisnings- og eksamensspråk er for de fleste emner norsk. Noen emner kan ha engelsk som undervisningsspråk og valgfritt norsk eller engelsk som eksamensspråk. Enkelte forelesninger kan også i de øvrige emnene bli holdt på engelsk.

I en stadig mer globalisert verden er internasjonale erfaringer viktige. Et utvekslingsopphold i utlandet vil utvide din personlige og faglige horisont. Utvekslingsoppholdet kan være på ett eller et halvt år. Vi anbefaler et utvekslingsopphold i fjerde og/eller femte semester.

Du kan reise på utveksling til:

UiT har også avtaler med en rekke andre universiteter i hele verden gjennom ulike nettverk (f. eks. Erasmus, North2North, Barentsplus og Nordpluss) som du som student kan benytte deg av dersom du ønsker å ta deler av ditt studium ved et universitet i utlandet.

Informasjon om søknadsprosessen, frister, stipendmuligheter osv. finner du på universitetets sider om utveksling. For nærmere informasjon om utveksling/utenlandsopphold, se fakultetets nettsider om internasjonalisering, eller kontakt internasjonal koordinator ved fakultetet.

I et stadig mer flerkulturelt samfunn blir kompetansen dette studiet gir både attraktivt og nyttig. Internasjonalt arbeid, bistand, flyktningarbeid og arbeid i hjelpeorganisasjoner er plasser der religionsvitere får utnyttet sin kompetanse i arbeidslivet. Religionsvitere er også aktuelle for en rekke offentlige stillinger på alle nivå fra kommune via fylke til staten

Mange får nytte av kompetansen sin i kulturnæringssektoren, for eksempel innen media, bibliotek og museum.

For mange er en karriere innenfor undervisning i skolen givende. For å bli lærer må du ta praktisk-pedagogisk utdanning. Opptakskravet til PPU er i 2018 universitets- eller høgskoleutdanning på til sammen 180 studiepoeng med minst 2 relevante skolefag med minimum 60 studiepoeng i hvert fag. Opptakskravet er fra 2019 endra til mastergrad som inneholder minst ett relevant fag som gir kompetanse til å undervise. For å få undervisningskompetanse i religion, må du ha 60 studiepoeng i religionsemner. Av disse må minimum 30 studiepoeng være knyttet til emner innenfor kristendom, islam, jødedom, buddhisme eller hinduisme, eller fra religionshistoriske innføringsemner eller emner innen religionsvitenskapelig teori og metode. De resterende 30 studiepoengene kan være andre religionsemner eller emner innenfor idehistorie, filosofi eller livssynskunnskap.

Les mer om arbeidsmulighetene i våre karriereintervju.

Med bachelorgrad i religionsvitenskap kan du søke opptak til mastergrad i religionsvitenskap. Vær oppmerksom på at opptak til mastergrad krever et karaktergjennomsnitt på C, eller bedre, og minimum 80 studiepoeng i religionsvitenskapelige emner, hvorav 30 studiepoeng skal være på 2000-nivå.

Graden er også opptaksgrunnlag til fakultetets tverrfaglige masterprogrammer i Visual Cultural Studies, Peace and Conflict Transformation og Indigenous Studies


Kontakt

Siv Aina Hansen


Seniorkonsulent
Telefon: 77644381 siv.aina.hansen@uit.no

Bjørn Ola Tafjord IHR-2.jpg

Bjørn Ola Tafjord


Professor
Telefon: 77645289 bjorn.tafjord@uit.no

Religionsvitenskaplige valgemner

Emner i religionsvitenskap høsten 2017

Skip to main content