Religionsvitenskap - bachelor

Varighet: 3 År

Foto: Ingun A. Mæhlum
Foto: Ingun A. Mæhlum

Religionsvitenskap - bachelor

Varighet: 3 År

Studiested
Tromsø
Søknadsfrist
15. april
Søking og opptak
Slik søker du

Religioner spiller sentrale roller i mange samfunn og kulturer. De preger ofte hvordan mennesker tenker og handler. Kunnskap om religioner er derfor viktig i dag. Religionsvitenskap gir deg innsikt i religiøse tradisjoner i fortid og nåtid, lokalt og globalt. Du lærer å analysere religiøse fortellinger og praksiser og sammenhenger de inngår i. Ved UiT fokuserer faget særlig på religioner blant urfolk, kristendom og nye religioner.

Spørsmål om studiet
Bjørn Ola Tafjord IHR-2.jpg
Bjørn Ola Tafjord

Professor i religionsvitskap


Siv Aina Hansen

Studiekonsulent for religionsvitenskap, teologi og årsstudiet i likestilling og kjønn


Gjennom studiet får du en innføring i ulike religiøse tradisjoner, fra fortid og i nåtid, lokalt og globalt. Religiøse praksiser, fortellinger og institusjoner studeres i lys av historiske, kulturelle, sosiale, politiske, økonomiske og økologiske forhold.

Studiet gir deg redskaper til å analysere og forstå roller som religioner og religiøsitet spiller i bestemte sammenhenger. I hvilke livssituasjoner blir religion ofte viktig? Hvordan påvirker religioner og religiøsitet møter mellom mennesker? Hvordan kan religioner bidra både til samhold og samfunnsdannelser og til fremmedgjøring og konflikter? Hvordan brukes religion politisk? Religionsvitenskapen finner svar på slike spørsmål ved å studere konkrete tilfeller.

UiT har et særlig ansvar for studier av samiske, nordnorske og arktiske forhold, derfor er dette tema som inkluderes i flere av emnene våre. Andre geografiske regioner vi fokuserer på er Latin-Amerika og Øst-Asia. Det religionsvitenskapelige fagmiljøet ved UiT benytter antropologiske og historiefaglige metoder og har særlig kompetanse på nyreligiøsitet og nye religioner, på ulike former for kristendom, og på ulike religioner blant urfolk. 

Valgemner
Hvilke valgemner du tar er avhengig av ditt interessefelt og bør velges med tanke på hvilke planer du har for videre studier eller arbeid. Det anbefales å velge emnegrupper på minst 30 studiepoeng fra hvert fagområde. Språkfagene gresk og hebraisk kan ikke velges som valgemner.

Etter bestått studieprogram har kandidaten følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Kandidaten

  • har tilegnet seg grunnleggende kunnskap om utvalgte religioner.
  • er fortrolig med religionsvitenskapens sentrale teoretisk-metodiske tilnærminger.
  • har bred kunnskap om religionsvitenskapens historie og egenart.


Ferdigheter

Kandidaten

  • kan anvende religionsvitenskapelig kunnskap på relevante problemstillinger.
  • kan anvende teori og metode for å forstå religioner i deres kulturelle og sosiale sammenhenger.


Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan formidle religionsvitenskapelig kunnskap både muntlig og skriftlig.
  • kan arbeide selvstendig med religionsvitenskapelige problemstillinger.

I et stadig mer flerkulturelt samfunn blir kompetansen dette studiet gir både attraktiv og nyttig. Religionskunnskap er etterspurt i skolen og mange religionsvitere blir lærere. Andre får utnyttet kompetansen sin i internasjonalt arbeid, for eksempel i bistands- og hjelpeorganisasjoner. Religionsvitere er også å finne i en rekke offentlige stillinger på alle nivå fra kommune via fylke til staten. Andre igjen får jobb i kulturnæringssektoren, for eksempel innen media, bibliotek og museum.

Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng
1. sem (høst)
Valgfritt REL-emne på 1000 nivå
2. sem (vår)
Valgfritt REL-emne på 1000 nivå
3. sem (høst)
Valgfrie REL-emner på 1000 nivå
Språkfagene gresk og hebraisk kan ikke velges som valgemner
4. sem (vår)
Utenlandsopphold/ valgfrie emner
5. sem (høst)
Utenlandsopphold/ valgfrie emner
6. sem (vår)

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Anbefalte forkunnskaper for realkompetanse: norsk, engelsk og 5 årig relevant yrkeserfaring.


Søknadsfristen er 1. mars for søkere med realkompetanse. For nærmere informasjon om krav til realkompetanse, se Opptak til studier på bakgrunn av realkompetanse.

Antall studieplasser: Åpent

Undervisningen gis i form av forelesninger, øvelser, seminarer og veiledning. Gjennom de ulike undervisningsformene får studentene mulighet til å studere fagene på forskjellige måter. Undervisningsform og omfang er nærmere beskrevet i de enkelte emnebeskrivelsene. 

Eksamen varierer mellom skoleeksamen, hjemmeeksamen og muntlig eksamen. Eksamensformen er tilpasset emnets art og innhold, og ulike eksamensformer er valgt for å prøve studenter i forskjellige typer kunnskaper og ferdigheter, samt for å gi dem mulighet til å utvikle sin kompetanse i både skriftlig og muntlig formidling. De ulike eksamensformene er nærmere beskrevet i de enkelte emnebeskrivelsene. 

Noen emner har obligatoriske arbeidskrav, som må være avlagt og godkjent før endelig eksamen i emnet kan leveres. Eksamensformen og arbeidskrav er nærmere presentert i de enkelte emnebeskrivelser.

Undervisnings- og eksamensspråk er for de fleste emner norsk. Noen emner kan ha engelsk som undervisningsspråk og valgfritt norsk eller engelsk som eksamensspråk. Enkelte forelesninger kan også i de øvrige emnene bli holdt på engelsk.

Med en bachelor i religionsvitenskap kan du søke opptak til mastergrad i religionsvitenskap. Vær oppmerksom på at opptak til mastergrad krever et karaktergjennomsnitt på C, eller bedre, og minimum 80 studiepoeng i religionsvitenskapelige emner, hvorav 30 studiepoeng skal være på 2000-nivå.

Graden er også opptaksgrunnlag til fakultetets tverrfaglige masterprogrammer i Visual Cultural Studies, Peace and Conflict Transformation og Indigenous Studies https://uit.no/utdanning/program?p_document_id=269222

Delstudier i utlandet gjør deg ekstra attraktiv på arbeidsmarkedet i en stadig i mer globalisert verden. Utenlandsopphold gir deg bedre språkkunnskaper, unike opplevelser og internasjonale erfaringer. Det vil også utvide din personlige og faglige horisont. Instituttet har blant annet utvekslingsavtaler med følgende universiteter:

UiT har også avtaler med en rekke andre universiteter i hele verden gjennom ulike nettverk (feks. Erasmus, North2North, Barentsplus og Nordpluss) som du som student kan benytte deg av dersom du ønsker å ta deler av ditt studium ved et universitet i utlandet.

Utvekslingsoppholdet kan være på ett eller et halvt år. Vi anbefaler et utvekslingsopphold i 4. semester med eventuell forlengelse til 5. semester.

Søknadsfrister:
1. februar (høstsemester)
1. september (vårsemester)

Informasjon om søknadsprosessen, frister, stipendmuligheter osv. finner du på universitetets sider om utveksling. For nærmere informasjon om utveksling/utenlandsopphold, kontakt studiekonsulent eller internasjonal koordinator.