Studieprogramrapport for Indigenous Studies - master

Masterprogrammet i urfolksstudier (MIS) som er flerfaglig, har lyktes godt med å svare på et behov for å samle tverrfaglige, internasjonalt orienterte urfolksstudier i et eget program. Studentene rekrutteres internasjonalt, og kommer fra land både i det globale sør og det globale nord. En slik internasjonal studentgruppe er unik og bidrar til ‘peer learning’ gjennom deling av erfaringer og kunnskap. Programmet er vel etablert nasjonalt og internasjonalt, og det eneste programmet i globale urfolksstudier i Europa. Programmets internasjonale studenter kommer fra afrikanske, asiatiske, nord-, mellom- og søramerikanske og europeiske land, arktiske områder og Australia. Senteret har derfor over mange år etablert grundig erfaring og kompetanse med å legge til rette for og ta hensyn til en slik mangfoldig studentgruppe.

Programmet gjennomfører jevnlige referansegruppemøter med studentene. Tilbakemeldingene fra studentene drøftes så på de etterfølgende programstyremøtene. Studentene gir også individuelle tilbakemeldinger gjennom nettskjema for noen av kursene.  

Studentene på programmet har en nær kontakt med Senter for samiske studier som er ansvarlig for programmet som helhet. Studentene melder tilbake at de er godt fornøyde med at de kan henvende seg til, at det er lett å ta kontakt med og at de kan få hjelp av senteret. 

Opptak til programmet gjøres i to kategorier [1], internasjonale søkere og nordiske. Det totale antall søkere er høyt, 150-200 til 20 studieplasser. Tilbud gis til om lag 1/3, og av disse møter 50 % til studiestart. Dette bildet er tilsvarende for de fleste studieprogrammer med en høy andel internasjonale søkere som er avhengig av visum og må dokumentere at de kan finansiere oppholdet sitt i Norge.

Gjennomføringsgraden er tilfredsstillende når man tar høyde for faktorer som påvirker vår studentgruppe i større grad enn ved ordinære norskspråklige programmer. Den ligger på mellom 60 og 70 % i de seineste årene.

MIS bidrar til kunnskaper om samiske og urfolksrelaterte samfunnsforhold og rettigheter. Det langvarige arbeidet med urfolksmasterprogrammet basert på urfolks perspektiver og ståsteder samsvarer med universitetets strategier. Den endra geopolitiske situasjonen, klimaendringer og økende globalt press på ressursutvinning i urfolksområder, er med på i stadig større grad å aktualisere nødvendigheten av programmet. Studentene melder tilbake at de er godt fornøyde med det helhetlige internasjonale urfolksfokuset på programmet.

De uteksaminerte kandidatene går inn i relevante jobber i offentlig og privat sektor, og særlig mange fortsetter med videre forskning.

[1] Fra 2024 i tre kategorier: internasjonale søkere utenfor EU/EØS, søkere fra EU/EØS og nordiske søkere.

Ja. Siden flere enheter er ansvarlig for ulike kurs (Senter for samiske studier, Institutt for språk og kultur, Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi, Institutt for samfunnsvitenskap og Det juridiske fakultet), har programmet flere lærings- og vurderingsformer. Både kurseiernes og studentenes erfaringer drøftes jevnlig i programstyremøtene der alle emneeierne er representert.

Ja, antallet ansatte med førstekompetanse og professorkompetanse er i tråd med §2.3 Studietilsynsforskriften. Fagmiljøet består av fagpersoner ved de ulike enhetene som har emner i programmet (se forrige punkt). Senter for samiske studier som utgjør et lite tverrfaglige fagmiljø, legger vekt på fleksibilitet og faglig samarbeid som sikrer ivaretakelse av studieprogrammet. Senteret har derfor koplet undervisningsressursene på MIS og GENI tettere sammen. 

Programmet vil fortsette med studentmøtene som sikrer viktig tilbakemeldinger både når det gjelder faglige spørsmål og undervisningsforhold. På disse møtene tar også studentene opp sosiale spørsmål som senteret kan bidra til å løse og gi råd om. For programmet er det viktig å bidra til å skape en felles kullfølelse på grunn av studentenes ulike erfarings- og utdanningsbakgrunn. Spørsmål knyttet til faglig innhold, undervisning og øvrige forhold for studentene drøftes på programstyremøtene. En slik koordinering er viktig gitt programmets flerfaglige karakter og at programmet tilbys i samarbeid med andre enheter ved HSL i tillegg til JURF. Tilbakemeldingene fra studentene formidles til kursansvarlige ved de ulike enhetene som er ansvarlig for oppfølgingen på de enkelte kursene.

Basert på studentenes tilbakemeldinger gjøres det en jevnlig revidering av de kursene senteret er ansvarlig for. Et eksempel på dette er at urfolksmetodologi gis en noe større plass på introduksjonskurset IND 3025 som gis i første semester. Dette gir plass til mer metode på metodologi- og metodekurset IND 3026 i andre semester. Senteret er ansvarlig for masteroppgaven. Arbeidet med masteroppgaven er hovedfokuset på kurset IND 3904 der studentene gis en felles veiledning på oppgaveskrivingen.