Studieprogramrapport for Lektor i språk og samfunnsfag trinn 8-13 - master

Det er god dialog med de tillitsvalgte studentene på utdanningen og det gjennomføres møter to ganger pr. semester. De er representert med én tillitsvalgt pr. retning på alle kull. Det gir lav terskel for å gi tilbakemeldinger på studiet.

Det er flere tiltak på 1. semester for å sikre at studentene får en god start på studiet som for eksempel mottak av nye studenter, tur til Bardufoss som del av ‘markøremnet’ i pedagogikk, studentmentorordning, tidlig praksis m.m. Semestre med profesjonsfag og praksis, spesielt 5. og 8. semester, binder studentene sammen og på 5. året sitter studentene samlet på «Lesehuset». Dette gir studentene en god faglig og sosial arena og styrker kulltilhørigheten ytterligere.

Studentene tar 170 studiepoeng i sitt masterfag/fag 1, 60 stp. i fag 2, 60 stp. i pedagogikk/fagdidaktikk og har 100 dager praksis. Skoleeierne melder tilbake til oss om nyutdannede lektorer som er faglig sterke når de er ferdig utdannet. 

Lektor i språk og samfunnsfag trinn 8–13 har 100 studieplasser. I de siste 3-4 år har antall startende studenter gått ned og høsten høsten 2022 startet 48 studenter på utdanningen. Gjennomføringen har mer eller mindre vært stabil de siste årene og frafallet har ligget på litt over 40 % de siste årene.

Siden lektorutdanningen er matiserorganisert, kan helhet og sammenheng mellom profesjonsfag, disiplinfag og praksis oppleves som utfordrende. To fakultet/5 institutt tilbyr emner i utdanningen. Emner i profesjonsfaget er unike for lektorutdanningene, mens det er sambruk av emner ved andre studieprogram i de ulike disiplinfagene. Studentene (og NOKUT-evalueringen) trekker fram at profesjonsfaget binder studentene sammen, mens på disiplinfagene kan studentenes tilhørighet til utdanningen variere alt ettersom det er mange eller få lektorstudenter som tar de ulike emnenene. Studentene opplever særlig fagdidaktikken som relevant.

5. års praksis på fem dager i det 9. semesteret oppleves som utfordrende og fungerer ikke etter hensikten for de fleste studentene. Den formelle sluttvurderingen av praksis gjøres i etter langpraksisen i 8. semester, og i 9. semester tar studentene sine to siste masteremner samtidig som de starter på arbeidet med mastergradsoppgaven. Selv om praksisen i noen tilfeller brukes som en anledning til å samle inn datamateriale til masteroppgaven, oppleves den som forstyrrende. Grunnet stort arbeidspress i praksisadministrasjonen og kapasitet i praksisskolene, gjennomføres også praksisen i en del tilfeller i 10. semester da studentene kun skal fokusere på mastergradsoppgaven.

Lektorutdanningen er en viktig utdanning da vi utdanner lektorer til vår region.

Ja.

Ja.

Lektor i språk og samfunnfag ønsker å sette igang et kartleggings- og utviklingsarbeide som ser på hvordan studentene blir forberedt på å skrive selvstendige fordypnings- og masteroppgaver med vekt på metode og akademisk skriving innenfor de ulike fagene.

Det bør skapes flere samarbeidsarenaer mellom profesjonsfaget og disiplinfagene, men også mellom UiT og skolesektoren.

Utdanningen har 46 fagkombinasjoner fordelt på 8 studieretninger og det bør ses på om alle skal videreføres eller om nye fag skal tas inn i utdanningen.

Vi bør se på ulike rekrutteringstiltak, spesielt med tanke på nordisk og fremmedspråkene som har gått ned de siste årene.  

Det bør også sikres at lektorstudentene på 5. året fortsatt kan benytte «Lesehuset» i 5. året av utdanningen.

Vi skal også fortsette å styrke dialogen med studentene og sørge for god informasjonsflyt mellom oss og studentene.