Emnetype

Innhold

Anbefalte forkunnskaper

Hva lærer du

Etter avsluttet emne skal studentene kunne:

Kunnskaper

• forklare epidemiologiens betydning for kunnskapsgrunnlaget i forebygging og klinikk.
• forklare formålet med forskjellige epidemiologiske studiedesign og grunngi fordeler og ulemper ved de enkelte.
• beskrive ulike effektmål i epidemiologiske studier.
• gjøre rede for feilkilder i epidemiologien (målefeil, seleksjonsfeil, konfundering), og mulige konsekvenser av disse.
• forklare begrepet kausalitet (årsakssammenheng) og kjenne til                     kausalitetskriterier.
• gjøre rede for ulike statistiske regresjonsmetoder som brukes i epidemiologiske undersøkelser. 
• kjenne til begrepet «kunnskapsbasert praksis» og gjøre rede for hva det betyr.
• forklare formålet med kvalitative intervju, og redegjøre for grunnleggende prinsipper for formulering av spørsmål til et kvalitativt intervju.
• beskrive ulike helseregistre i Norge.
• beskrive metoder for å skaffe informasjon om kostinntak på gruppe- og individnivå og vurdere hvilken type informasjon de forskjellige metodene bidrar med.
• diskutere fordeler og ulemper ved bruk av spørreskjema, kostholdsintervju, kostregistrering og biomarkører og vurdere de ulike metodene opp mot hverandre i en gitt situasjon.
• forklare begrepene validitet og reproduserbarhet av kostholdsdata og beskrive hvordan man kan måle validiteten og reproduserbarheten av en kostholdsundersøkelsesmetode. 
• forklare hva matvaretabellen er og hvordan den er bygget opp.
• beskrive oppbygningen av en vitenskapelig artikkel. 
• forklare prinsippene for meta-analyser og systematiske litteraturoversikter.
• beskrive evidensgrunnlaget for de nasjonale kostrådene for friske personer.
• kjenne til hvordan en utvikler, gjennomfører og evaluerer teori- og evidensbaserte intervensjoner for å fremme god helse og forebygge sykdom gjennom å endre drikke- /spiseatferd i befolkningen.
• beskrive tillatelser og andre formelle godkjenninger for å kunne drive med forskning.

Ferdigheter

• gjenkjenne ulike epidemiologiske studiedesign.
• beregne og tolke mål for sykdomsfrekvens, risiko og forebyggingspotensiale.
• utføre aldersjustering av epidemiologiske data. 
• beregne og tolke mål på nytteverdien av diagnostiske tester.
• velge riktig statistisk metode for å undersøke sammenheng mellom eksponering og utfall i en epidemiologisk undersøkelse.
• anvende uni- og multivariable statistiske metoder ved bruk av statistikkprogram. 
• bruke grunnleggende prinsipper for formulering av spørsmål i et spørreskjema.
• utføre kostholdsintervju for innsamling av kostdata.
• bearbeide kostdata og kunne beregne næringsinntak utfra matfrekvensskjema, kostholdsintervju og kostregistrering.
• utføre enkel energijustering av kostholdsdata.
• anvende kostholdsplanleggeren, dietistnett og matvaretabellen til å innhente og beregne informasjon om næringsinntak.
• vurdere ulike friske personers kosthold utfra de nasjonale kostrådene og foreslå tiltak i tråd med de matvarebaserte kostrådene.
• formulere et forskningsspørsmål innenfor ernæring, referere relevant litteratur og presentere en kort prosjektplan.
• lese og tolke kritisk ernæringsepidemiologisk artikkel.
• analysere og forholde seg kritisk til ernæringsfaglige problemstillinger og trender i media, og vurdere disse opp mot kunnskapsbasert ernæringsarbeid.

Generell kompetanse

• reflektere kritisk omkring egen og andres forskning innenfor ernæringsepidemiologi og kostholdsforskning.
• gjennomføre et avgrenset ernæringsepidemiologisk prosjekt.
• skrive en vitenskapelig prosjektbeskrivelse/rapport og referere relevant litteratur.
• kommunisere forskningsgrunnlaget for de offisielle kostholdsrådene.
• tilegne seg ny kunnskap innenfor ernæring
• reflektere over egne ferdigheter og formulere egne læringsmål/utfordringer

Det henvises også til læringsutbytte for langsgående temaer i Vitenskapelig og Profesjonell kompetanse i ernæring. 

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning

• Forelesninger
• Kollokviegrupper
• Mentorgrupper
• Seminar
• Studiebesøk
• Kjøkkenlab

Praksis: Det er ikke noen tradisjonell praksis på dette emnet, men arbeidet med "nutritionDay" vil gi praksis i screening, innsamling og bearbeiding av data. 

Undervisningsspråket er i utgangspunktet norsk, men det kan bli aktuelt med forelesninger på andre skandinaviske språk, eller engelsk. 

Eksamen

Arbeidskrav:

• Delta i mentorgruppe
• Delta i studiebesøk og gjesteforelesninger
• Deltakelse på nutritionDay inkludert påfølgende datapunching
• Deltakelse på mikroforedrag 
• Gjennomføre veid kostregistrering i 3 dager og levere inn næringsberegnet kostregistrering.
• Fylle ut matfrekvensskjema to ganger
• Gjennomføre 24 timer kostholdsintervju av medstudent. Næringsberegne og og levere inn resultatet.
• Godkjent rapport fra kjøkkenlab.
• Godkjente modultest/innleveringsoppgaver i epidemiologi/statistikk.
• Delta på planlegging og gjennomføring av ernæringsrelatert prosjektoppgave. Godkjent prosjektrapport. 

Eksamen:

5 timers skriftlig skoleeksamen som bedømmes med karakterene A-F, der F er ikke bestått. Alle arbeidskrav må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen.

Kontinuasjonseksamen og utsatt eksamen: Avholdes i starten av påfølgende semester for dem som ikke besto eksamen. Utsatt eksamen arrangeres samtidig med kontinuasjonseksamen i tilfeller hvor studenten har levert gyldig legeattest til ordinær prøve.

Eksamensspråket er norsk, eventuelt dansk eller svensk for de som ønsker det.