ERN-2001 Grunnleggende epidemiologi, statistikk og kostvurderingsmetoder - 15 stp

Etter avsluttet emne skal studentene kunne:

Kunnskaper

• forklare epidemiologiens betydning for kunnskapsgrunnlaget i forebygging og klinikk.
• forklare formålet med forskjellige epidemiologiske studiedesign og grunngi fordeler og ulemper ved de enkelte.
• beskrive ulike effektmål i epidemiologiske studier.
• gjøre rede for feilkilder i epidemiologien (målefeil, seleksjonsfeil, konfundering), og mulige konsekvenser av disse.
• forklare begrepet kausalitet (årsakssammenheng) og kjenne til                     kausalitetskriterier.
• gjøre rede for ulike statistiske regresjonsmetoder som brukes i epidemiologiske undersøkelser. 
• kjenne til begrepet «kunnskapsbasert praksis» og gjøre rede for hva det betyr.
• forklare formålet med kvalitative intervju, og redegjøre for grunnleggende prinsipper for formulering av spørsmål til et kvalitativt intervju.
• beskrive ulike helseregistre i Norge.
• beskrive metoder for å skaffe informasjon om kostinntak på gruppe- og individnivå og vurdere hvilken type informasjon de forskjellige metodene bidrar med.
• diskutere fordeler og ulemper ved bruk av spørreskjema, kostholdsintervju, kostregistrering og biomarkører og vurdere de ulike metodene opp mot hverandre i en gitt situasjon.
• forklare begrepene validitet og reproduserbarhet av kostholdsdata og beskrive hvordan man kan måle validiteten og reproduserbarheten av en kostholdsundersøkelsesmetode. 
• forklare hva matvaretabellen er og hvordan den er bygget opp.
• beskrive oppbygningen av en vitenskapelig artikkel. 
• forklare prinsippene for meta-analyser og systematiske litteraturoversikter.
• beskrive evidensgrunnlaget for de nasjonale kostrådene for friske personer.
• kjenne til hvordan en utvikler, gjennomfører og evaluerer teori- og evidensbaserte intervensjoner for å fremme god helse og forebygge sykdom gjennom å endre drikke- /spiseatferd i befolkningen.
• beskrive tillatelser og andre formelle godkjenninger for å kunne drive med forskning.

Ferdigheter

• gjenkjenne ulike epidemiologiske studiedesign.
• beregne og tolke mål for sykdomsfrekvens, risiko og forebyggingspotensiale.
• utføre aldersjustering av epidemiologiske data. 
• beregne og tolke mål på nytteverdien av diagnostiske tester.
• velge riktig statistisk metode for å undersøke sammenheng mellom eksponering og utfall i en epidemiologisk undersøkelse.
• anvende uni- og multivariable statistiske metoder ved bruk av statistikkprogram. 
• bruke grunnleggende prinsipper for formulering av spørsmål i et spørreskjema.
• utføre kostholdsintervju for innsamling av kostdata.
• bearbeide kostdata og kunne beregne næringsinntak utfra matfrekvensskjema, kostholdsintervju og kostregistrering.
• utføre enkel energijustering av kostholdsdata.
• anvende kostholdsplanleggeren, dietistnett og matvaretabellen til å innhente og beregne informasjon om næringsinntak.
• vurdere ulike friske personers kosthold utfra de nasjonale kostrådene og foreslå tiltak i tråd med de matvarebaserte kostrådene.
• formulere et forskningsspørsmål innenfor ernæring, referere relevant litteratur og presentere en kort prosjektplan.
• lese og tolke kritisk ernæringsepidemiologisk artikkel.
• analysere og forholde seg kritisk til ernæringsfaglige problemstillinger og trender i media, og vurdere disse opp mot kunnskapsbasert ernæringsarbeid.

Generell kompetanse

• reflektere kritisk omkring egen og andres forskning innenfor ernæringsepidemiologi og kostholdsforskning.
• gjennomføre et avgrenset ernæringsepidemiologisk prosjekt.
• skrive en vitenskapelig prosjektbeskrivelse/rapport og referere relevant litteratur.
• kommunisere forskningsgrunnlaget for de offisielle kostholdsrådene.
• tilegne seg ny kunnskap innenfor ernæring
• reflektere over egne ferdigheter og formulere egne læringsmål/utfordringer

Det henvises også til læringsutbytte for langsgående temaer i Vitenskapelig og Profesjonell kompetanse i ernæring. 

• Forelesninger
• Kollokviegrupper
• Mentorgrupper
• Seminar
• Studiebesøk
• Kjøkkenlab

Praksis: Det er ikke noen tradisjonell praksis på dette emnet, men arbeidet med "nutritionDay" vil gi praksis i screening, innsamling og bearbeiding av data. 

Undervisningsspråket er i utgangspunktet norsk, men det kan bli aktuelt med forelesninger på andre skandinaviske språk, eller engelsk. 

Arbeidskrav:

• Delta i mentorgruppe
• Delta i studiebesøk og gjesteforelesninger
• Deltakelse på nutritionDay inkludert påfølgende datapunching
• Deltakelse på mikroforedrag 
• Gjennomføre veid kostregistrering i 3 dager og levere inn næringsberegnet kostregistrering.
• Fylle ut matfrekvensskjema to ganger
• Gjennomføre 24 timer kostholdsintervju av medstudent. Næringsberegne og og levere inn resultatet.
• Godkjent rapport fra kjøkkenlab.
• Godkjente modultest/innleveringsoppgaver i epidemiologi/statistikk.
• Delta på planlegging og gjennomføring av ernæringsrelatert prosjektoppgave. Godkjent prosjektrapport. 

Eksamen:

5 timers skriftlig skoleeksamen som bedømmes med karakterene A-F, der F er ikke bestått. Alle arbeidskrav må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen.

Kontinuasjonseksamen og utsatt eksamen: Avholdes i starten av påfølgende semester for dem som ikke besto eksamen. Utsatt eksamen arrangeres samtidig med kontinuasjonseksamen i tilfeller hvor studenten har levert gyldig legeattest til ordinær prøve.

Eksamensspråket er norsk, eventuelt dansk eller svensk for de som ønsker det. 

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres ved oppslag på det enkelte fakultet primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret.