Emnetype

Emnet er eit fagval i grunnskolelærarutdanning for 5.-10. trinn. Emnet kan ikkje takast som enkeltemne.

Forkunnskapskrav

Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærarutdanning for 5.-10. trinn.

Innhold

I dette emnet er lesing og leseopplæring eit sentralt tema, både lesing som grunnleggande ferdigheit og lesing av skjønnlitteratur, med vekt på nyere litteratur for barn og unge. Det blir lagt vekt på korleis ein gjennom arbeidet med litteratur kan skape interesse for og evne til sjølvstendig arbeid med litteratur hos elevane.

Studenten skal få kunnskap om språkleg mangfald i Noreg med vekt på nordnorske og samiske forhold og skal arbeide med språkhaldningar og språkets identitetsskapande og utstøytande funksjon. Norsk som andrespråk, kunnskap om dei to norske målformene og sidemålsdidaktikk er andre viktige tema i emnet.

Hva lærer du

Etter bestått emne har studentane følgande læringsutbytte:

Kunnskapar

Studenten har:

• kunnskap om språkleg mangfald i eldre og nyare tid med særleg vekt på nordnorske og samiske forhold
• kunnskap om norsk språk i eit samanliknande perspektiv med vekt på trekk som er vanskelege for dei som lærer norsk som eit andrespråk
• kunnskap om teori om leseopplæring og lesestrategiar
• kunnskap om skjønnlitteratur og sakprosa med vekt på nyare barne- og ungdomslitteratur
• kunnskap om ulike tilnærmingsmåtar til arbeidet med litteratur

Ferdigheter

Studenten:

• kan analysere og tolke tekstar i ulike sjangrar
• kan legge til rette for at elevane utforskar språk og tekstar i ulike medium, og at dei utviklar gode lese- og skrivestrategiar og evne til å vurdere eige og andres arbeid
• kan analysere og vurdere elevtekstar, inkludert tekstar frå elevar med norsk som andrespråk
• kan modellere leseprosessar som førlesing, undervegslesing og etterlesing, også med tanke på elevar med eit anna morsmål enn norsk
• meistrar skriftleg bokmål og nynorsk og kan undervise elevar i begge målformer

Kompetanse

Studenten:

• kan legge til rette for at alle elevar på mellom- og ungdomstrinnet blir tekstkyndige språkbrukarar som deltar aktivt i klasserommet og på andre arenaer
• kan planlegge og grunngi opplæring i norsk etter gjeldande læreplan og utfrå prinsippet om tilpassa opplæring
• kan reflektere over korleis ein som norsklærar kan drive innovativ og fantasifull undervisning som fører til meistring og utvikling

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning

Studentane vil møte eit variert utval av studentaktive undervisnings- og læringsformer. Det blir lagt vekt på at studentane får utvikla ferdigheitene sine i lesing og skriving gjennom arbeidsmåtar som lesekonferansar og prosesskriving, og gjennom arbeid med respons og vurdering av eige og andres arbeid. Studentane skal få erfaring med arbeidsformer som ein kan bruke i skolen.

Antal undervisningstimar utgjør om lag 75 timar, inkludert seminarundervisning.

Kvalitetssikring av emnet

Alle emne blir evaluert ein gong i løpet av programperioden.

Praksis

For nærmare informasjon om praksis, sjå eigen praksisplan.

Eksamen

Følgande arbeidskrav må vere gjennomførte og godkjente før studenten kan framstille seg til eksamen:

• 70 % deltaking på undervisning
• ein fagtekst om lesing (rundt 3000 ord) skrive i eit prosessorientert løp med eigenvurdering og respons til medstudent
• ein grammatikktest
• to notat

Notat kan utformast for eksempel som refleksjonstekst knytt til teori og praksiserfaringar (inntil 1200 ord), som multimodal, digital tekst, som munnleg framføring eller som nettdiskusjon.

Begge målformer skal vere representert i om lag like stort omfang.

Eksamen består av:

• Heimeeksamen (5 dagar). Målform: nynorsk. Omlag 3200 ord.

Eksamen blir vurdert med bokstavkarakter A-F, der F blir rekna som stryk.

Ved karakter F/ikkje bestått blir det tilbydt kontinuasjonseksamen i byrjinga av påfølgande semester. Ved gyldig forfall blir det tilbydt utsatt eksamen i byrjinga av påfølgande semester. Frist for å melde seg opp til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i haustsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.    

Pensum

Pensumliste

Endringer vil kunne forkomme i løpet av studieåret.

Fagbøker

Traavik Hilde og Kolberg Jansson Benthe (red.): Norskboka 1 (Universitetsforlaget 2013)

Anmarkrud og Refsahl (2010): Gode lesestrategier ¿ på mellomtrinnet. Cappelen Damm

Roe, Astrid (2014) Lesedidaktikk ¿ etter den første leseopplæringen. Universitetsforlaget

Slettan, Svein (red.) (2014) Ungdomslitteratur ¿ ei innføring. Cappelen Damm

Dagrun Skjelbred (2014): Elevens tekst. Cappelen Damm Akademisk

Fretland, Jan Olav og Aud Søyland (2013): Rett og godt. Handbok i nynorskundervisning. Oslo: Samlaget

Skarhamer, Anne-Kari. 2005/2013: Kunsten å lese skjønnlitteratur. Om lesestimulering og lesekompetanse, s. 9 ¿ 142/167. Universitetsforlaget

Artikler og kapitler i kompendium:

Hårstad, Stian og Randi Solheim "Flerspråklighet i et nordisk perspektiv" i Igland og Nygård (2017) Norsk 5 ¿ 10, s. 199-214.

Fondevik, Birgitte. "Kartlegging og vurdering av skriveferdigheiter på ungdomssteget" i Golden, Anne og Elisabeth Selj (red) 2015: Skriving på norsk som andrespråk, s. 35-50.

Berggren, Harald, Kjartan Sørland og Vigdis Alver: "Andrespråkslæring og mellomspråk" og "Utviklingsfaser ved andrespråkslæring i norsk" begge i Berggren, Harald, Kjartan Sørland og Vigdis Alver 2012: God nok i norsk? Språk og skriveutvikling hos elever med norsk som andrespråk, s. 17-47.

Monsen, Marte og Gunhild Tveit Randen: "Ordforråd og ordlæring på et andrespråk" i Monsen, Marte og Gunhild Tveit Randen 2017: Andrespråksdidaktikk - en innføring, s77-90.

Kverndokken, Kåre (2012), Kapittel 1, Lese og litteraturdidaktikk s. 9 ¿ 54. I Kverndokken 101 måter å lese leseleksa på ¿ om lesing lesebestillinger og tekstvalg Fagbokforlaget

Ommundsen, Åse Marie: På vei mot barnelitteraturens grense? Erlends Loes Kurtby» I Barnboken nr. 1/2010, s. 33 ¿ 49

Penne, Sylvi 2001: «Klassikere i klasserommet» i Norsk som identitetsfag, s. 174 ¿ 181. Universitetsforlaget

Skjønnlitteratur

Prosa

Inn i voksenlitteraturen:

Knut Hamsun (1890): Sult

Ett av følgende skuespill av Henrik Ibsen: Peer Gynt (1867), Et dukkehjem (1879), Gjengangere (1881)

En nyere roman, for eksempel:

Erlend Loe (1993): Tatt av kvinnen
Helga Flatland (2010): Bli hvis du kan, reis hvis du må
Maja Lunde (2015): Bienes historie

¿
Fullstendig liste utarbeides i fellesskap

Litteratur for ungdom:

Harald Rosenløw Eeg (2004): Yatzy

Endre Lund Kirkegaard (2009): Super

Aina Basso (2012): Inn i Elden

To valgfrie ungdomsromaner blant disse:

• Thomas Enger (2017): Killerinstinkt
• Løes, Synne Sun (2017): Miss
• Kathrine Nedrejord (2016): Hvem er jeg når du blir borte?
• Koca Ayse (2015): Yoko Onur ¿ et balleliv
• Máret Ánne Sárá (2014): Mellom verdener
• Tjønn, Brynjulf Jung (2013): Så vakker du er
• Aina Basso (2012): Inn i elden
• Eriksen, Endre Lund 2012): Den sommeren pappa ble homo
• Kaurin, Marianne (2012): Nærmere høst
• Kvalvaag, Hilde K. (2010): Fengsla
• Mæhle, Lars (2009): Landet under isen
• Erlend Loe (2008): Kurtby
• Harstad, Johan (2008). Darlah ¿ 172 timer på månen
• Hagerup, Hilde (2007): Bittet
• Bredow, Katarina von (2004): Hur kär får man bli? / Sinnssykt forelsket
• ¿

Noveller (kompendium)

Alexander Kielland (1880): «En god samvittighet»

Knut Hamsun (1895): «En ganske alminnelig flue av middels størrelse»

Cora Sandel (1935): «Kunsten å myrde»

Torborg Nedreaas (1945): «Kruttrøyk»

Stig Dagermann (1948): «Att döda ett barn» + film

Johan Harstad (2001): «En nesten pinlig affære»

Lyrikk (kompendium)

Petter Dass: «Den anden sang. Helliget vorde dit Navn» (Herre Gud! Dit dyre Navn og Ære!)

Henrik Wergeland: «Til min Gyldenlak», «Smaagutternes Nationalsang»

Bjørnstjerne Bjørnsson: «Ja, vi elsker dette landet»

Sigbjørn Obstfelder: «Jeg ser», «Navnløs»

Arne Garborg: «Elsk»

Olaf Bull: «Metope»

Rolf Jacobsen: «Grå skip», «Men vi lever», «Bussene lengter hjem»

Arnulf Øverland: «Du må ikke sove!», «Vi overlever alt!»

Nordahl Grieg: «Sprinterne», «Til ungdommen»

Haldis Moren Vesaas: «No plantar kvinna ¿», «Tung tids tale», «Ord over grind»

Gunvor Hofmo: «Det er ingen hverdag mer», «Fra en annen virkelighet ¿»

Tarjei Vesaas: «Farleg vind», «Regn i Hiroshima»

Einar Skjæaraasen: «Du ska itte trø i graset»

Olav H. Hauge: «Kvardag», «I dag såg eg», «Det er den draumen»

Jan Erik Vold: «Bølge», «Hvor ensom», «Smørblomster i natten»

Stein Mehren: «Generasjon», «Jeg holder ditt hode»

Sakprosa (kompendium)

Nærum, Knut, 2014: «Vår tids forakt for Kunnskap»

Stoltenberg, Camilla, 2017: «Vi har skapt et nytt kjønnsgap før vi har rukket å kvitte oss med det gamle»

Ei sakprosabok skrevet for ungdom

Film

En spillefilm og kortfilmer

Støttelitteratur

Litteraturhistorie, for eksempel: Andersen, Per Thomas (2012): Norsk litteraturhistorie Universitetsforlaget

Ordbøker

Nettressurser:

Lesesenteret: http://lesesenteret.uis.no/

Skrivesenteret: http://www.skrivesenteret.no/

Nynorsksenteret: http://www.nynorsksenteret.no/

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring: http://nafo.hioa.no/grunnskole/

Språkløyper: http://sprakloyper.uis.no/