Språkpolitiske retningslinjer ved UiT

UiT Norges arktiske universitet er et flerspråklig universitet. Det språklige mangfoldet i landsdelen, i Sápmi og på studiestedene er en drivkraft og ressurs i UiTs visjon om å være et internasjonalt ledende breddeuniversitet.
Språket er det viktigste akademiske verktøyet og kjernen i hele vår virksomhet. Språkpolitikken til UiT skal underbygge de overordnede målsetningene i strategien mot 2030, Eallju – Drivkraft i nord.
Gjennomføringen av de språkpolitiske retningslinjene skal være forankret i institusjonens ledelse på alle nivå.

Overordnede prinsipper

• UiT skal kommunisere klart, godt og korrekt i alle kanaler.
• Prinsippet om parallellspråklighet skal være gjennomgående ved UiT, der nasjonalt og lokalt fag- og administrasjons-språk er norsk og nordsamisk, mens engelsk har rolla som internasjonalt fagspråk.
• Norsk, dansk og svensk skal regnes for likeverdige i all muntlig kommunikasjon.
• UiT har et nasjonalt ansvar for nordsamisk og kvensk. UiT skal legge til rette for at disse språkene kan høres og ses ved institusjonen.

Utdanning
UiT skal gi studentene den kunnskapen, kompetansen og de ferdighetene som landsdelen, verden og framtida trenger. Derfor er det viktig at UiT tilbyr studier på norsk og nordsamisk, samtidig som studentene får kjennskap til engelsk fagspråk. Engelsk er hovedspråket i det internasjonale forsknings- og utdanningsfellesskapet, og det er viktig at studenter møter engelsk i pensum og undervisning på master og ph.d.-nivå. UiT skal tilby et bredt utvalg av emner på engelsk for å sikre internasjonal studentmobilitet.

Informasjon om studieprogrammene skal finnes både på norsk og engelsk. Undervisningsspråk for hvert enkelt kurs skal gå klart fram av emnebeskrivelsen. Eksamensoppgaver skal som hovedregel gis på samme språk som undervisningen, og dansk, svensk og engelsk skal som hovedregel likestilles med norsk i eksamensbesvarelser og studentoppgaver. Unntak fra disse to punktene skal gå klart fram av emnebeskrivelsen.

UiT skal tilby studenter kurs i akademisk skriving, der siktemålet er å utvikle språk-, tekst- og sjangerkompetansen, og tilby kurs i norsk språk for utenlandske studenter.

Studentene skal gjennom studiet få kjennskap til sentrale fagbegreper på norsk og engelsk, eventuelt også nordsamisk, kvensk eller et annet språk. UiT skal arbeide for at de sentrale fagbegrepene for våre studieprogram er tilgjengelige på norsk og engelsk i den nasjonale Termportalen og for at studentene er kjent med denne.

Bachelornivå

• Undervisningsspråket på bachelornivå er som hovedregel norsk eller nordsamisk. Unntak er utdanninger der praktiske kunnskaper og ferdigheter i et annet språk er læringsmål.
• Andre unntak av praktiske eller faglige hensyn, som å legge til rette for studentmobilitet, skal være godt begrunnet og forankres i institusjonen.
• For norskspråklige emner kan undervisningsmateriell være på engelsk i valgfrie emner og i obligatoriske emner dersom materiell av tilstrekkelig kvalitet ikke kan oppdrives på norsk. I så fall bør det suppleres med norskspråklig støttemateriell.

Masternivå

• Undervisningsspråket på masternivå er som hovedregel norsk eller nordsamisk. Unntak er utdanninger der praktiske kunnskaper og ferdigheter i et annet språk er læringsmål.
• Det gis også unntak dersom strategiske eller faglige hensyn tilsier det, for eksempel på bakgrunn av fagets profil, rekrutteringsgrunnlag eller for å legge til rette for studentmobilitet.
• Alle masteroppgaver skal ha et sammendrag på både norsk og engelsk.

Ph.d.-nivå

• All undervisning på ph.d.-nivå kan foregå på norsk eller engelsk utfra faglige og praktiske hensyn.
• I tråd med ph.d.-forskriften ved UiT skal alle ph.d.-avhandlinger ha et sammendrag på både norsk og engelsk.

Forskning og formidling
Forskninga ved UiT skal bidra til utviklinga i nord og til det globale kunnskapsarbeidet. Vitenskapelig tilsatte ved UiT velger fritt det språket som passer best å publisere sin forskning på, og UiT skal legge til rette for at det skal være mulig å publisere forskning på norsk og nordsamisk og bidra til å opprettholde norskspråklige vitenskapelige tidsskrifter.

• UiT skal tilby kurs i engelsk og norsk for alle tilsatte
• Alle fast tilsatte som ikke kan et skandinavisk språk ved ansettelse skal beherske norsk på B2-nivå innen tre år. Hver enhet skal legge til rette for at de samlede arbeidsoppgavene for den tilsatte ikke skal være til hinder for å oppnå dette.
• UiT skal ha tilbud om opplæring i forskningsformidling og akademisk ytringsfrihet.

Fagspråk og terminologi
UiT har et lovpålagt ansvar for å bidra til utvikling og vedlikehold av norsk fagspråk, og skal legge til rette for at dette blir fulgt opp ved universitetets faglige enheter. UiT har også et særlig ansvar for utvikling av fagspråk på samisk.

Forvaltning
Norsk er administrasjonsspråket ved UiT, og UiT skal sikre at alle tilsatte og studenter får relevant og tilpasset informasjon om sine plikter og rettigheter på norsk eller engelsk. UiTs bruk av skriftspråk skal være i samsvar med gjeldende lovverk. Nynorsk og bokmål skal begge benyttes i betydelig omfang i offentlig tilgjengelige rundskriv, kunngjøringer, informasjonsmateriale og lignende, og som et minimum i tråd med gjeldene lovgiving.

UiT skal etterstrebe å ha sentrale dokumenter og nettsider av særlig viktighet for organisasjonen tilgjengelig i parallellutgave oversatt til nordsamisk. Ellers skal nordsamisk likestilles med norsk så langt det er praktisk mulig og det skal etterstrebes å svare nordsamisk-språklige henvendelser på nordsamisk.

Alt av generisk grafisk profileringsmateriell for UiT bør være tilgjengelig i parallelle versjoner på nynorsk, bokmål, samisk, kvensk og engelsk. Fakulteter, institutter, sentere o.l. ved UiT skal ha navn på nynorsk, bokmål, samisk, kvensk og engelsk.

UiT skal legge til rette for at tilsatte som har nynorsk som foretrukne skriftspråk, bruker nynorsk, og tilby kurs i nynorsk rettskriving til tilsatte.

Oppfølging av retningslinjene
UiT skal ha et språkpolitisk utvalg, «språkutvalget», med ansvar for å følge opp de språkpolitiske retningslinjene, foreslå tiltak for å etterleve dem og holde dem oppdaterte. Utvalget skal også følge opp det praktiske arbeidet med klarspråk og fagspråk ved universitetet. Utvalget blir satt ned av rektor og skal bestå av en pro- eller vise-rektor, en representant fra universitetsbiblioteket, en representant fra faggruppene som jobber med samiske eller urfolks-spørsmål, en representant fra kommunikasjonsavdelinga og en vitenskapelig tilsatt. I tillegg skal språkutvalget ha en studentrepresentant nominert av studentparlamentet og en representant tilsatt i rekrutteringsstilling nominert av TODOS. Utvalget skal ha en leder og konstituerer seg selv.

Annethvert år skal utvalget levere en rapport til rektor om den språkpolitiske situasjonen ved universitetet og foreslår språkpolitiske tiltak og eventuelle endringer til de språkpolitiske retningslinjene. Rektor peker ut hvilken enhet som skal ha sekretariatsoppgavene for hver periode.

Andre relevante dokumenter

• UiTs kommunikasjonspolicy
• Språklova
• Universitets- og høyskoleloven
• Forskrift om studier og eksamen ved UiT
• Ph.d.-forskrifta ved UiT