Skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering

Ved enkelte studier skal det gjøres en vurdering av om den enkelte student er skikket for yrket, jf. universitets- og høyskoleloven § 7-1. Ved disse studiene er det å være vurdert som skikket for yrket et vilkår for å få vitnemål.

Begrunnelsen for ordningen med skikkethetsvurdering er hensynet til “den svake part”; en ønsker å sikre at barn, elever, pasienter og brukere av ulike tjenester skal møte yrkesutøvere som er skikket for yrket de utdanner seg til.

Løpende skikkethetsvurdering gjennom hele utdanningsløpet

Løpende skikkethetsvurdering av hver student skal foregå gjennom hele utdanningsløpet, og foretas av utdanningen.

Skikkethetsvurderingen foretas uavhengig av resultatene på teoretiske eksamener og i praksisstudiene, og kommer i tillegg til disse vurderingene. Praksisstudier er typiske arenaer for å vurdere en students skikkethet, men en student kan finnes uskikket til yrket selv om vedkommende har bestått praksisstudiet. Det viktigste virkemidlet i å vurdere en students skikkethet ligger i selve studiet, ved at studenten får stryk/ikke-bestått i fag eller praksis.

Alle på utdanningen, herunder undervisere, praksisveiledere og andre som har med studentene å gjøre, har et ansvar for å følge med. 

Mindre utfordringer bør søkes løst ved utdanninga, gjennom veiledning og oppfølging av studenten.

Tvilsmelding bør som benyttes når andre formelle og mer uformelle virkemidler underveis i studiet (eksamen, praksis, veiledning) ikke kan avhjelpe situasjonen.

Ta gjerne kontakt med skikkethetsteamet ved behov for å diskutere om det bør sendes tvilsmelding.

Hvilke typer opplysninger er relevante i den løpende skikkethetsvurderingen?

Det er bare forhold som kan virke inn på yrkesutøvelsen som er relevant i skikkethetsvurderingen. En må ta utgangspunkt i de kravene som stilles til utøvelsen i det konkrete yrket.  

I utgangspunktet er det forhold som kommer frem i studiesituasjonen som er relevante.

Andre opplysninger, for eksempel fra studentens privatliv eller arbeidsforhold, kan være relevante dersom de kan virke inn på yrkesutøvelsen. Ofte er utdanninga selv nærmest til å vurdere om opplysninger som fremkommer gjelder forhold som kan virke inn på yrkesutøvelsen.

Vurderingskriterier

Universitets- og høyskoleforskriften § 7-3 gir kriterier for uskikkethet.

En student som utgjør en mulig fare for dem studenten vil komme i kontakt med under praksis eller under fremtidig yrkesutøvelse, er ikke skikket for yrket.

I tillegg må minst ett av følgende kriterier være oppfylt:

1. studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg, forståelse, innlevelse og respekt for dem studenten vil komme i kontakt med under praksis eller under framtidig yrkesutøvelse
2. studenten viser manglende vilje eller evne til å samarbeide og til å etablere tillitsforhold og kommunisere med dem studenten vil komme i kontakt med under praksis eller under framtidig yrkesutøvelse
3. studenten misbruker rusmidler eller tilegner seg medikamenter på ulovlig vis
4. studenten har problemer av en slik art at studenten fungerer svært dårlig i sine omgivelser
5. studenten viser truende eller krenkende adferd i studiesituasjonen eller overfor dem studenten vil komme i kontakt med under praksis eller under framtidig yrkesutøvelse
6. studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i studiet og kommende yrkesrolle
7. studenten viser uaktsomhet og uansvarlighet som kan medføre risiko for skade på dem studenten vil komme i kontakt med under praksis eller under framtidig yrkesutøvelse
8. studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning
9. studenten er ikke i stand til å utføre de yrkesmessige vurderingene og handlingene som praksis eller framtidig yrkesutøvelse krever
10. studenten viser manglende vilje eller evne til å lede læringsprosesser for barn, unge og voksne i samsvar med virksomhetens mål og retningslinjer
11. studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn, unge og voksne i samsvar med virksomhetens mål og retningslinjer
12. studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en gruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn, unge og voksnes sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse

Tvilsmelding og sak om særskilt skikkethetsvurdering

Alle som er i kontakt med studenten kan levere inn tvilsmelding, herunder for eksempel faglærere, praksisveiledere, administrativt tilsatte og studenter.

Det er ønskelig at tvilsmeldingen er signert. Alle tvilsmeldinger blir imidlertid undersøkt.

Du må bruke dette skjemaet: Melding om tvil om skikkethet for yrket 

Ansatte ved UiT må sende inn tvilsmelding via Elements til Seksjon for læringsmiljø og utdanningskvalitet (SELU). Dersom du har relevant dokumentasjon til tvilsmeldingen, skal denne legges ved tvilsmeldingen i Elements.

Studenter og andre som ikke bruker Elements, sender tvilsmelding i eDialog (UiTs krypterte kanal for sikker innsending av opplysninger og dokumenter. I tittelfeltet skrives tvilsmelding.) 

Dersom du har spørsmål, ta kontakt med koordinator for skikkethetsteamet  Siv Forså Østerud.

Hva skjer etter at tvilsmelding er sendt inn?

Tvilsmeldinger mottas og undersøkes av skikkethetsansvarlig. Der tvilsmeldingen ikke er åpenbart ugrunnet, skal det opprettes sak om særskilt skikkethetsvurdering.

Formålet med sak om særskilt skikkethetsvurdering er å avdekke om studenten er skikket for yrket.

Forvaltningslovens regler gjelder i saker om særskilt skikkethetsvurdering. I tillegg inneholder skikkethetsforskriften spesielle saksbehandlingsregler.

Behandling av saken hos skikkethetsansvarlige er regulert i skikkethetsforskriften § 7-8. Studenter som det reises tvil om, vil få skriftlig varsel om særskilt skikkethetsvurdering og nærmere oppfølging. Skikkethetsansvarlige undersøker og utreder saken til den er tilstrekkelig opplyst. Som ledd i utredningen av saken har studenten krav på utvidet oppfølging og veiledning.

Der studenten vurderes som skikket, skal skikkethetssaken avsluttes.

Kommer man til at studenten ikke er skikket, må studieforholdet avsluttes, enten ved at studenten slutter frivillig, eller ved at skikkethetsansvarlige bringer saken inn for skikkethetsnemnda, jf. skikkethetsforskriften §§ 7-9 og 7-10. Institusjonen har adgang til å fullføre behandlingen av en skikkethetssak selv om studenten slutter frivillig.

Skikkethetsansvarlige har taushetsplikt om det hen får kjennskap til i forbindelse med saken om særskilt skikkethetsvurdering. Den som sender tvilsmeldingen, er ikke part i saken, og får ikke innsyn i utredningen av skikkethetssaken.

Medstudenter som sender tvilsmelding og har behov for oppfølging i den forbindelse, kan kontakte utdanningen.

Informasjon til studentene om skikkethetsvurdering

Universitetet har plikt til å gi tilstrekkelig og relevant informasjon om studienes innhold, inkludert om at studenter vil bli skikkethetsvurderte. Ved studiestart skal institusjonene sørge for at alle studentene får informasjon om reglene om skikkethet etter universitets- og høyskoleloven § 12-3 og etter Forskrift til Universitets- og høyskoleloven kapittel 7.

Hjemmel for skikkethetsvurdering

Hjemmelen for skikkethetsvurdering i den nye universitets- og høyskoleloven som trådte i kraft 1.8.2024, er § 12-3 (lenke). Revidert skikkethetsforskrift trådte også i kraft 1.8.2024, og er tatt inn i Forskrift til Universitets- og høyskoleloven kapittel 7. (lenke)

UiTs skikkethetsteam

UiTs skikkethetsteam forestår skikkethetsarbeid på nivå 1, og er underlagt SELU v/ seksjonsleder Øyvind Hjuring Mikalsen. Skikkethetsteamet har ansvar for å motta tvilsmeldinger og utrede saker om særskilt skikkethetsvurdering, og for å veilede utdanningene. Skikkethetsteamet kan kontaktes i forbindelse med arbeid med å øke kompetansen om skikkethetsvurdering ved utdanningene. Koordinator for skikkethetsteamet er seniorrådgiver Siv Forså Østerud ved SELU.

Teamet består for tiden av:

• Skikkethetsansvarlig, universitetslektor Anne-Marith Rasmussen ved IBS
• Skikkethetsansvarlig, førsteamanuensis Kjersti Lillevoll ved IPS
• Rådgiver og referent, seniorrådgiver Anita Røreng, ELU
• Rådgiver og referent, seniorrådgiver Verena Woltering, SELU
• Medisinskfaglig rådgiver, førsteamanuensis Christen Peder Dahl, IKM
• Koordinator og juridisk rådgiver, seniorrådgiver Siv Forså Østerud, SELU

Lær mer om skikkethet

Film - introduksjon om skikkethet

Film - introforelesning om skikkethet (av Jørgen Sundby)

Film - samtale om skikkethet (Jørgen og Ingrid)