Emnetype

Emnet inngår i femårig master i rettsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, og kan tas av fakultetets studenter som en del av den valgfrie delen på femte avdeling, jf. studieplan for graden master i rettsvitenskap ved UiT. For fakultetets studenter forutsettes det bestått tredje avdeling master i rettsvitenskap. Det anbefales at studenter som velger å melde seg opp til emnet har bestått fjerde avdeling.

Emnebeskrivelsen må ses i sammenheng med studieplan for graden master i rettsvitenskap ved UiT, emnebeskrivelse for femte avdeling og reglementet for den valgfrie delen av masterstudiet i rettsvitenskap ved UiT.

Andre studenter kan etter søknad gis opptak til emnet.

Opptakskrav

Personvernrett er et enkeltemne på masternivå.

Emnet kan inngå i den valgfrie delen av masterstudiet i rettsvitenskap, og kan tas av fakultetets studenter som har bestått tredje avdeling. Studenter på fjerde avdeling må ha gjennomført og bestått obligatorisk praksis på master i rettsvitenskap for å kunne gjennomføre emnet i høstsemesteret.

Andre kan etter søknad gis opptak til emnet, jf. Reglement for den valgfrie delen av masterstudiet i rettsvitenskap. Opptakskravet er fullført bachelorgrad eller tilsvarende utdanning (180 studiepoeng). Søker må kunne dokumentere minimum 80 studiepoeng i juridiske emner.

For informasjon om søknadsprosess for studenter utenfor programmet master i rettsvitenskap, se Fellestjeneste for opptak sine sider om masterenkeltemner.

Innhold

I emnet personvernrett studeres regler om behandlingen av data knyttet til personer (personopplysninger). Personvernretten omfatter både internasjonale og nasjonale rettslige reguleringer som søker å finne en balanse mellom beskyttelse av enkeltpersoners rettigheter, samtidig som det tilrettelegges for bevegelse og bruk av personopplysninger.

Med den teknologiske utviklingen, og særlig den revolusjon vi står overfor med kunstig intelligens, blir beskyttelse av privatliv og personopplysningsvern viktigere enn noen gang. Personvernregelverket pålegger både private og offentlige virksomheter plikter med hensyn til å sørge for grunnleggende personopplysningsvern for alle de behandler personopplysninger om. Blant annet må kommuner, helseforetak eller selskaper, for å nevne noen, ha en grundig oversikt over formålene de behandler personopplysninger etter, kunne argumentere at de har et behandlingsgrunnlag og ha full kontroll over hvordan de deler data med tredjeparter. Regelverket gir også enkeltindivider rettigheter som de behandlingsansvarlige må ivareta. Kunnskap om og forståelse for personvernregelverket er ikke bare nødvendig for den som jobber med personvernrett spesielt, men også for den som jobber med andre rettsområder, som f.eks. forvaltningsrett, konkurranserett, helserett, arbeidsrett og politirett, for å nevne noen. Kunnskap om personvernrett gir dermed svært relevant arbeidslivskompetanse.

I personvernretten står EUs forordning 2016/679 General Data Protection Regulation (GDPR) (heretter personvernforordningen) sentralt. Personvernforordningen er gjennomført i norsk rett ved lov 15. juni 2018 nr. 38 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven). Emnet personvernrett gir imidlertid også en bredere innføring i tilgrensende EU-rettsakter og det overordnede internasjonale rammeverket som gir personopplysningsvern; EUs charter for menneskerettigheter artikkel 7 og 8 og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 8, med tilhørende rettspraksis som illustrerer forholdet mellom menneskerettigheter og databeskyttelsesregulering.

Emnet gir en grundig innføring i virkeområdet for personvernforordningen, prinsippene for behandling av personopplysninger, behandlingsgrunnlagene, de registrertes rettigheter, databehandlingsrollene med tilhørende plikter og reglene for overføring av personopplysninger til tredjeland. Personvernombudets rolle, kontrollmekanismene og sanksjonene ved brudd på personvernregelverket behandles også. Videre rettes søkelys på utvalgte temaer i sammenheng med distribuerte datanettverk (internett) og kunstig intelligens, herunder juridisk-regulatoriske spørsmål knyttet til overvåking og teknologier som involverer automatisert individuell beslutningstaking og profilering. Forholdet mellom reglene i personvernforordningen og personopplysningsloven og annen norsk lovgivning behandles i tilknytning til utvalgte rettsområder hvor jurister i praksis møter personvernrettslige spørsmål. Av interesse er lovgivningen som regulerer behandling av personopplysninger i helsesektoren og i arbeidslivet. Et praktisk viktig rettsområde for behandling av personopplysninger finner man også i politiretten. Behandling av personopplysninger som foretas av politi eller påtalemyndighet for å forebygge, etterforske, avsløre eller straffeforfølge straffbare forhold reguleres i politiregisterloven med tilhørende forskrift, som gjennomfører EUs direktiv 2016/680.

Pensum og undervisning i emnet bygger videre på de kunnskaper og ferdigheter studentene har tilegnet seg gjennom fagene EU/EØS-rett på andre avdeling og menneskerettigheter på fjerde avdeling. Emnet bygger i tillegg videre på de kunnskaper om internasjonal rett og de metodiske kunnskaper og ferdigheter som studenten har tilegnet seg i løpet av studiet. Det vil derfor være en fordel om studenter har gjennomført masterstudiets fjerde avdeling.

Hva lærer du

Kunnskap

Etter å ha bestått emnet har studenten:

• avansert kunnskap om personvernrettens rettslige grunnlag og begrunnelsen for rettslig beskyttelse av personopplysninger, herunder personopplysningers menneskerettslige vern.
• avansert kunnskap om rettskildene på personvernrettens område og de særlige metodiske utfordringer personvernrettslige problemstillinger reiser, herunder forholdet mellom nasjonal rett og internasjonal rett, og betydningen av og forholdet mellom det juridiske rammeverket for databeskyttelse i Den europeiske union og Europarådet.
• avansert kunnskap om grunnleggende begreper innen personvernretten.
• avansert kunnskap om innholdet i reglene i personvernforordningen og personopplysningsloven, herunder virkeområdet, personvernprinsippene, behandlingsgrunnlagene, den registrertes rettigheter, databehandlingsrollene og reglene for overføring av personopplysninger til tredjeland.
• god kunnskap om samspillet mellom retten til beskyttelse av personopplysninger i personvernforordningen og personopplysningsloven, og det menneskerettslige personopplysningsvernet samt andre tilgrensende menneskerettigheter i EU-Charteret og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon.
• god kunnskap om forholdet mellom reglene i personvernforordningen og personopplysningsloven og annen norsk lovgivning, herunder den lovgivning som regulerer behandling av personopplysninger til politi- og justisformål, og lovgivning om behandling av personopplysninger i helsesektoren og i arbeidslivet.
• god kunnskap om hvordan kunstig intelligens utfordrer anvendelsen og håndhevelsen av rettslige reguleringer om beskyttelse av personopplysninger.
• kunnskap om forholdet mellom personvernforordningen og andre tilgrensende rettsakter fra EU.
• kunnskap om personvernombudets rolle og oppgaver i virksomheten.
• kunnskap om kontrollmekanismer og sanksjoner ved brudd på personvernregelverket.

Ferdigheter

Etter å ha bestått emnet kan studenten:

• identifisere og analysere personvernrettslige problemer av teoretisk og praktisk art på en metodisk forsvarlig måte og i tråd med grunnleggende personvernrettslige prinsipper.
• argumentere ut fra personopplysningers menneskerettslige vern i problemstillinger hvor det er relevant.
• identifisere og diskutere grensene for gjeldende regelverk, særlig i lys av nye teknologier, og foreta kritiske vurderinger av personvernrettslige problemstillinger samt drøfte behov for regelendringer.
• fremstille personvernrettslige resonnementer på en tydelig og presis måte, så vel skriftlig som muntlig, til fagfellesskapet og allmennheten.

Generell kompetanse

Etter å ha bestått emnet kan studenten:

• analysere personvernsrettslige spørsmål, herunder argumentere for ulike mulige løsninger på de juridiske spørsmålene og foreta en begrunnet avveining av de relevante juridiske argumenter
• anvende tilegnede kunnskaper og ferdigheter innen personvernrett til nye juridiske scenarier, teknologier, oppgaver og prosjekter der hvor det er relevant
• identifisere og reflektere over etiske dilemmaer som kan oppstå innenfor feltet og håndtere disse på en forsvarlig måte
• bruke tilegnede kunnskaper til å holde seg faglig oppdatert og til å videreutvikle ferdigheter innen personvernrett.

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning

Undervisningen gis som utgangspunkt i form av forelesninger (10 timer) og seminar (20 timer), til sammen 30 timer. Undervisningen er problembasert og fordrer stor grad av aktivitet fra studentenes side. Arbeidsformen baseres på diskusjoner rundt personvernrettsligeproblemstillinger, hvor evnen til å identifisere og analysere problemstillinger og formulere personvernrettslige resonnementer står sentralt.

Dersom det er færre enn 4 undervisningspåmeldte studenter i emnet, vil det ikke bli arrangert undervisning.