PISA har forandret skolen. PISA-resultatene skaper panikk og krisestemning i nær sagt alle land. Men PISA er ikke et pedagogisk prosjekt, det er et politisk prosjekt, og det må forstås som samfunnsfenomen. Det dreier seg om globalisering av utdanningssektoren, om troen på at marked alltid er bra, at konkurranse fremmer kvalitet, både mellom elever, skoler, lærere og ikke minst mellom nasjonene. Lærere bør nå forsvare skolen som samfunnsinstitusjon.
Mange land søker å kopiere de som ligger på toppen i PISA-rangeringene: Finland, Korea, Japan, Singapore, Shanghai, Hong Kong osv. Men hva har disse landene felles, og hva skiller dem? Hva kan vi lære – og ikke lære? Hvordan passer de inn i en norsk kultur i skole og samfunn.