Overvintringsfangst

Den originale fangsthytta ble satt opp på Svalbard i 1910 for å huse en overvintrings- og fangstekspedisjon utrustet av pelshandler Claus Andersen fra Tromsø. I årene som fulgte ble hytta brukt av flere overvintrere, før den ble fraktet til Norsk Sjøfartsmuseum i 1936.

Blant kulturminnene på Svalbard finner man materielle spor etter overvintringsfangsten i form av hytter, feller og gjenstander etterlatt i landskapet. Hyttene utgjorde avgrensede fangstterreng med hovedstasjoner i midten og mindre bistasjoner omtrent en dagsmarsj unna. Slik kunne fangstfolket fangste over større områder.

I dag er de fleste av fangsthyttene ikke lenger i bruk, og det har blitt gjort et større dokumentasjonsarbeid av dem da flere har gått tapt med tiden. Sammen med dagbøker, journaler og annet skriftlig materiale er hyttene derfor av viktig historisk verdi, og forteller om fangstliv og en hverdag i skarp kontrast til den vi lever i dag. Svalbardmiljøloven freder av den grunn automatisk hytter som er bygget før 1946.