Her finner du sammendrag for plenarforedrag, dugnadsgrupper og seksjonsforedrag.
I føredraget set eg fram nokre resultat frå ei gransking av fleire fonologiske mønster i norsk (og i den breiare vestnordiske konteksten), med utgangspunkt i livssyklusmodellen for lydendring. I denne modellen skjer lydendring ved at automatisk fonetisk variasjon vert til fonetiske reglar, deretter til kategoriske fonologiske reglar og vidare til sykliske fonologiske reglar i samspel med morfologien. Eg viser korleis denne modellen kastar nytt lys over fleire velkjende mønster i norsk fonologi og morfologi, frå både strukturelle, historiske og dialektologiske standpunkt. Eg set spesielt fokus på samspelet mellom den laryngale kontrasten i klusilane og utviklinga av vokalisk kvantitet i norske dialektar og andre vestnordiske språk, og viser korleis vi kan forstå fenomen som preaspirasjon og lenisering i lys av livssyklusmodellen.
I dette innlegget skal jeg se nærmere på språkprøver for voksne innvandrere med utgangspunkt i tre spørsmål: Hva måler slike prøver, hvordan brukes prøveresultatene, og hvilke konsekvenser får prøvene?
Språkprøver bygger på og befester et bestemt syn på hva språk og språkferdigheter er. I første del av innlegget vil jeg gjøre rede for de språklige verdiene som ligger til grunn for Norskprøven for voksne innvandrere. Hvordan defineres gode språkferdigheter av prøveutviklerne, hvordan vurderer man grammatiske avvik eller aksentpreget uttale, og hvilken status har den innfødte språkbrukeren som norm når innvandreres norskferdigheter vurderes? Sentralt i denne delen av innlegget er det språkpolitiske arbeidet til Europarådet og det felles europeiske rammeverket for språk.
I andre del av innlegget ser jeg nærmere på bruken av prøveresultatene. Mens det å ta en språkprøve tidligere var et frivillig tilbud til de som ønsket å dokumentere språkferdighetene sine, har det blitt stadig vanligere, både i Norge og internasjonalt, at det stilles eksplisitte språkkrav ikke bare ved ansettelse og opptak til høyere utdanning, men også for permanent opphold og statsborgerskap. Med det har språkprøver fått en innvandringsregulerende funksjon, og det er relevant å undersøke i hvilken grad språkprøver inngår som element i strukturell rasisme. Sentralt i denne delen er en undersøkelse av språkkrav for opphold og statsborgerskap i Europa, men jeg vil også komme inn på språkkrav i utdanning og arbeidsliv.
Med denne bruken av språkprøver i innvandrings- og integreringspolitikken har språkprøver fått en stadig viktigere og kanskje mer problematisk rolle. I siste del av innlegget skal jeg se nærmere på konsekvenser av språkprøver og diskutere dette i sammenheng med begrepet testetikk og kritisk språktesting. Her vil jeg også presentere det NFR-finansierte prosjektet IMPECT ved HVL som ser nærmere på konsekvensene av de nylig innførte språk- og kunnskapskravene for statsborgerskap med særlig fokus på innvandrere med lite skolegang.
De siste tiåras omfattende digitalisering har i mange språksamfunn ført med seg en kraftig økning i skriftbasert kommunikasjon på ulike plattformer. I takt med denne utviklinga har sosiolingvistiske studier kartlagt ei betydelig normpluralisering innafor det skriftlige domenet, ikke minst i form av det som på engelsk blir kalt «vernacularisation», altså økt forekomst av ulike folkemålspraksiser i skrift. Dette innlegget vil ta for seg språkbruk som på ulike vis utfordrer både vedtatte skriftnormer og tradisjonelle (forestilte) grenser mellom muntlighet og skriftlighet, det som mange kjenner som «dialektskriving» eller «snakkeskriving». Et hovedmål vil være å se slike praksisformer mot en historisk bakgrunn, for sjøl om vi i den digitale æraen støter på «dialektskriving» langt oftere enn før, dreier det seg i prinsippet om fenomener som har lange røtter. Den repertoarutvidelsen som skriftdomenet i vår tid gjennomgår ved å ta opp i seg noe av den stilistiske bredden som tidligere har særprega det muntlige domenet, kan nemlig gjenfinnes i mange slags eldre, ikke-digitale tekster, noe som vil bli belyst i dette innlegget. Særlig vil jeg ta for meg fenomenet øyedialekt (eng. «eye-dialect»), kort sagt tegnbruk som skal illudere muntlighet/dialektalitet uten at den representerer forskjeller som reelt sett er fonologisk signifikante, for eksempel skjitflaks for ‘skitflaks’. Denne formen for meningsskaping er et interessant eksempel på hvordan det innfløkte samspillet mellom muntlighet og skriftlighet kan utnyttes. Dermed håper jeg å kunne få fram at skrift ikke bare er en sosialt nøytral teknologi som simpelthen fyller en medierende funksjon, men at staving og skriving også er symbolsk ladde praksiser som fortjener mer språkvitenskapelig oppmerksomhet – ikke minst i en epoke der skriftligheten er så inngripende i alles hverdagsliv.
Norsk er et språk som i liten grad tillater ordstillingsvariasjon, med noen ganske få (relativt veldokumenterte) unntak. Blant disse finner vi såkalt subjektsveksling (1), objektsveksling (2), og dativveksling (3).
(1) Hvorfor ville de ikke/ikke jentene dra på festen?
(2) Maria kjøpte den ikke/ikke den.
(3) Simon ga jenta sjokoladen/sjokoladen til jenta.
Gjennom årene har jeg vært involvert i flere studier av nettopp disse fenomenene hvor vi forsøker å forstå hvilke faktorer som påvirker ordstillingsvariasjonen hos voksne morsmålstalere, og hvordan den læres i første- og andrespråkstilegnelse. I tillegg har vi undersøkt i hvilken grad subjektsveksling og objektsveksling har overlevd i amerikanorsk, også dette med tanke på hvilke faktorer som påvirker innlæring og vedlikehold av disse strukturene i arvespråket. I dette foredraget sammenfatter jeg disse studiene og presenterer samtidig noen nye resultater fra to studier av objektsveksling og dativveksling hos norske morsmålstalere hvor vi også har data fra reaksjonstid.
Kontaktperson: Randi Neteland, randi.neteland@uib.no
Ta elles gjerne kontakt med Randi Neteland, randi.neteland@uib.no, eller Gyri Smørdal Losnegaard, gyri.losnegaard@uib.no, viss du har spørsmål om synopsisen eller nettsida.
Målføresynopsisen er ein del av norsk kulturarv som dokumenterer mangfaldet i dei tradisjonelle norske dialektane. Med einsarta krav til informantar og ei finmaska geografisk fordeling over heile landet, gir målføresynopsisen både detaljert informasjon om einskilddialektar og store data om språklege fenomen i dei norske dialektane før 1950. Dei siste åra har Språksamlingane gjennomført ei findigitalisering av synopsisen med tanke på søk etter og visning av einskilddøme, transkripsjon og tilhøyrande kartvisning. Hausten 2021 skal den digitaliserte versjonen av synopsisen få ei ny og forbetra nettside under Språksamlingane, og slik gjerast lett tilgjengeleg både som notidig fagressurs og som kulturobjekt.
Med denne dugnadsgruppa ønsker vi å tematisere målføresynopsisen som forskingsmateriale. Vi vil presentere målføresynopsisen og den nye nettsida der ein kan søke i den digitaliserte versjonen av synopsisen, samt invitere føredragshaldarar til å presentere korleis dei har brukt målføresynopsisen i forskinga si og korleis dei ser for seg at synopsisen kan brukast i framtida. Vi vil også arrangere ein paneldiskusjon om målføresynopsisen sin verdi for forsking på norske dialektar i dag, kva for utviklingsbehov dette kan føre med seg, og diskutere framtidsvisjonar og moglege forskingsprosjekt som tek i bruk målføresynopsisen på ulike vis. Vi inviterer alle som er interesserte i bruk av målføresynopsisen i forsking på norske dialektar i fortid og framtid til å sende inn samandrag.
Kontaktperson: Rikke van Ommeren, rikke.van.ommeren@ntnu.no
Målet med dugnadsgruppa er å belyse forholdet mellom språk og makt i det norske språksamfunnet. Koplinga mellom språk og makt er et sentralt tema innenfor den sosiokulturelle språkvitenskapen. Det er forska på i sin egen rett, men blir også svært ofte tematisert mer indirekte, ikke minst på grunn av den betydninga (språk)ideologi har blitt tillagt i sosiokulturelle forklaringsmodeller for språklig variasjon og endring de siste tiårene. Studier av språklige forhold har også bidratt til å kaste lys over sosiale og kulturelle prosesser og mekanismer, med teoretiske implikasjoner ut over språkvitenskapen.
Forskninga det er snakk om, kan ha vesentlige implikasjoner for så vel den individuelle språkbrukeren som språksamfunnet. De språkbrukerne som forskninga direkte eller indirekte omhandler, befinner seg gjerne i en minoritets- og avmaktsposisjon, og makt- og dominansforhold har også potensielle konsekvenser for utviklinga av språk i Norge.
Det overordna temaet for dugnaden er vidt, og vi ønsker ei rekke temaer og språkvitenskapelige tilnærminger velkommen. Noe av hensikten er nettopp å samle forskningsbidrag som ellers ofte sorteres under ulike disiplinære faner, men som kan bidra til å lyssette hverandre på fruktbare måter. Eksempler på både overordna og mer konkrete temaer er:
|
|