Representasjoner av natur, sanser og kunnskap.
Mennesker utfolder sine liv på steder som har sine tempo og stemninger. Begrepet stemning tilfører omgang med ting og omgivelser noen sanselige relasjoner, og det er nettopp gjennom sanseimpulser vi erfarer, minnes og konstruerer vår sosiale verden. I de siste tiårene er det en voksende litteratur hvor antropologer kritiserer det tradisjonelle blikket på visuelle sanseinntrykk. De ulike sansene virker i samspill og er sosialt og kulturelt forankret i omgivelser, vær, vind, og stemninger så vel som i forskjellige objekter.
I denne arbeidsgruppen rettes fokus mot hvordan vi kan fange inn og analysere sansenes samspill gjennom forskjellige erfaringer i og med natur. Det innebærer at natur oppfattes som både konkret, for eksempel fjell, hav, dyr, og som produkt av sosiale og kulturelle prosesser.
Det er mange måter å angripe dette tema på. Det omfavner hvordan vi kan forstå og analysere taus kroppsliggjort kunnskap, hvilke sanser som er essensielle i spesielle situasjoner, om hvordan ulike sanseinntrykk er knyttet til kunnskapssystemer som igjen kan føre til ulik praksis. Hvordan er sammenhenger mellom forestillinger om natur og handlinger i og med natur? Hvilke representasjoner av natur påvirker erfaringer av og praksis i og med natur?
Hva blir implikasjonene for ulike aktører når natur representasjoner endres? Slike representasjoner kan knyttes til ulike praksiser som fiske, jordbruk, oljeleting eller politiske agendaer. De kan også knyttes til regionale (nordnorsk, samisk, melanesisk osv), globale (klima, verdensarv), eller til mindre steder (lokalsamfunn, byer, turistdestinasjoner).
Mulighetene er mange og vi ønsker velkommen til en spennende arbeidsgruppe med teoretiske og eller empiriske innlegg, med bidrag fra flere etnografiske regioner, rurale og urbane miljøer.
Et kunstverk er en dør. Når den åpnes kan vi få et glimt av det hittil ukjente i det kjente, noe nytt som påvirker vår sansning og opplevelse av verden gjennom følelser tenkt og tanker følt. Hvis kunstuttrykket virker i den sammenheng det åpenbares, kan vi ende opp med å vite mer om den verden vi lever i.
Bedamini, som lever dypt inne i Ny Guineas skogkledde landskap, er i tanke og praksis opptatt av en rekke estetiske uttrykksformer som påkaller bruk av alle sanser. Inspirasjon til forskjellige typer kunstverk er gjerne hentet fra erfaringer med den omkringliggende natur. Med et særlig fokus på kroppsmaling som et redskap for forståelse, vil dette innlegget prøve å gi et lite innblikk i deres estetiske praksis som etablering av kunnskap og innsikt, som glimtvis kan avsløre grunnleggende eksistensielle temaer både for kunstner og publikum.
*****
Våren 2007 overlevde min den gang 53 årige mann såvidt plutselig hjertestans, men med alvorlig hjerneskade som følge. Med dette blir jeg brått "deltakende observatør" og samhandler med en dement person hvis hverdag preges av omfattende brudd mellom sanseapparat og forståelse. Dette har trigget min forskernysgjerrighet. Til tross for min subjektive involvering, har jeg påbegynt et forskningsprosjekt på bakgrunn av denne erfaringen.
Jeg vil her presentere noen av mine observasjoner med vekt på det mest utfordrende å forstå, også for fagfolk; sammenhengen mellom hans kognitive forståelse og kroppslige igangsetting av atferd. Han kan bo hjemme fordi han fysisk er i fin form, men trenger kontinuerlig assistanse (BPA på dagtid) for å forstå hvordan aktiviteter skal utføres. Det krever et særegent kroppsspråk, “samtale” med hans sanser, for å hjelpe han til å sette i gang aktiviteter. Bildet av hva han får til er komplekst. Mens sansene for orientering i tid og sted, samt synet, er svært svekket, er hørselen bra. Han husker dårlig her og nå og snakker lite og mumlende. Men i samspill med sin gitarspillende lærer, husker han nye innlærte sanger og synger med høy, klar stemme og avansert rytmeforståelse.
*****
Innlegget vil omhandle aspekt av kontroll og omsorg i relasjonen mellom bønder og kyr. Materialet er henta frå gardar og setrer i ei fjellbygd i Sveits.
Relasjonen mellom bønder eller pastoralistar og dyra deira har på eine sida vorte skildra som prega av kontroll og dominans (Ingold 2000), og på andre sida som prega av uføreseibarheit og omsorg (Singleton 2010). Med bakgrunn i eit fokus på taus kunnskap og sanseerfaringar visar eg at relasjonar mellom bønder og kyr kan vere prega av båe desse aspekta. Studiar av kunnskap kan vere ein måte å få tilgang til informantane våre sine livsverdenar (Grasseni 2004; Harris 2007; Marchand 2010). Relasjonar tilsynelatande prega av omsorg kunne i Grindelwald òg innebere preg av eller ønskje om kontroll. Relasjonar tilsynelatande prega av dominans kunne òg innebere preg av omsorg og ønskje om å ta vare på kyra. Fokuset på kunnskap visar òg at eigenskapane til kyra og deira individualitet spelar ei sentral rolle i korleis bøndene forhold seg til dei, samtidig som det gjer innsikt til å forstå bøndene sine ulike moraliteter.
*****
Tema for dette innlegget vil være hvordan religiøs naturforståelse og sanseinntrykk henger sammen. Med utgangspunkt i empirisk materiale fra en biodynamisk gård i Nord-California vil innlegget ta for seg hvordan åndelighet oppleves i materielle prosesser, her med vekt på nedbrytningsprosesser. Slike prosesser oppleves i mitt felt som en transformasjon av hverdagslige materier til mer substanser med høyere åndelig verdi. Det er nettopp denne endringen jeg vil snakke om, og med det gå mot ideen om at det som typisk oppleves som illeluktende og lunkent er iboende truende ved å være handlingsrommet for det åndelige. Med dette ønsker jeg å vise hvordan materialitet, forstått som substanser i kontinuerlig endring, kan åpnes for nye meningsinnhold og hvordan ulike sanseinntrykk er knyttet til kunnskapssystemer. Lukt, lyd og varme er her sanseimpulser som bidrar i den sosiale konstruksjonen av omgivelsene ved å flettes inn i en religiøs tolkningsramme.
*****
Innlegget gir en kort introduksjon om sansing, synestesi og persepsjon som en generell ramme for perspektivet på relasjoner mellom mennesker og natur-omgivelser. Utgangspunktet er at all erfaring er sanseerfaringer. Det argumenteres for at sansing baseres på minner (Bergson 1988) og at de ulike sanseinntrykkene fusjoneres til en uskarp synestesi, som likevel – eller derfor – kan gi klarere mening til det som oppfattes (Feld 2003). I tillegg vektlegges den betydningen stemning fra sanseinntrykkene kan ha for meningsdannelsen og videre respons. Dette innebærer en kritikk mot studier som begrenses til hva folk oppfatter og hvilke sanseinntrykk som har sosiokulturell betydning. I stedet for argumenteres det for et perspektiv som fokuserer på hvordan persepsjon er begrenset. Det empiriske materialet er fra eget feltarbeid på norske setre.
*****
Arven etter fiskerbonden - om oppfatninger av sted og endringer fra kulturlandskap til reiselivslandskap
”Nært, men lite synlig” er en måte å sette ord på resultatene fra en studie av folks oppfatninger og holdninger til endringer på et sted der landskapet går fra å være et kulturlandskap til å bli et reiselivslandskap. At endringer i floraen som skjedde ”rett foran øynene”, var så lite synlige, var et overraskende funn! Et annet funn, var at de som la merke til endringer, mente at det var greit. Det var naturlig, mente de og var derfor imot forsøk på å bremse den naturlige utviklingen ved hjelp av offentlige tilskudd til vedlikehold av kulturlandskapet. Disse holdningene står i motsetning til hva reiselivsnæringen argumenterer for, og hva miljø- og jordbruksmyndigheter fremmer i sin politikk der det gis støtte til vedlikehold av kulturlandskap. Samtidig blir internasjonale avtaler om å ta vare på biologisk mangfold problematisert.
Informantene i denne sammenheng, er turister på korttidsopphold og fritidshuseiere med, eller uten tidligere familietilknytning til stedet de bruker til ferieopphold.
Funnene i intervjuene indikerer at informantenes oppfatninger og holdninger til landskapet på dette stedet baserer seg på helt andre forhold enn naturkunnskap. Men at holdninger og oppfattninger baserer seg på personlig engasjement, samt historiske og sosiokulturelle prosesser som gir en følelse av tilhørighet og identitet. Denne artikkelen drøfter derfor måter hvorved brukerne av stedets følelser av identitet og kunnskap om natur, på ulikt vis, får betydning for meningsdannelse om stedet (place), eller (re) – konstruksjon av stedet (Norbye, 2009). Holdningene kan analyseres i de kategoriseringene som miljøsosiologer gjør mellom naturvitenskapelig og konstruktivistisk problemforståelse (Gåsdal & Sande, 2009). Paperet berører også hvordan aktører som henter mening i lokale kontekster, gjennom sine holdninger, interagerer med mer globale og transnasjonale prosesser.
Key words: Sted, identitet, naturkunnskap, kulturlandskap, turistlandskap. You tube: Arven etter fiskerbonden – rekviem for et døende kulturlandskap (https://www.youtube.com/watch?v=CHnhEVI8wyA)
*****
At en 11 til 15 meter lang sjark blir liten på havet, når bølgene vokser og kulingen øker på til storm, er lett å forestille seg. Fiskerne er prisgitt naturkreftene og havets fiskeressurser, det er disse som bestemmer når båtene kan gå ut og langt på vei fangstresultatene. Bakteppet i innlegget er naturen og fiskens tilgjengelighet. Det skal argumenteres for at livet ombord i sjarken kan forstås i relasjon til sanser i samspill, og på bakgrunn av tidligere erfaringer med fiske og sosiale relasjoner på land. Av framstillingsmessige årsaker behandles smak, lukt, lyd, syn og berøring atskilt til tross for at sansene virker samtidig. Livet ombord i sjarken skal analyseres som et ”emosjons-senter”. Sanser i samspill skaper et helhetlig og meningsfylt mikrounivers, som speiler relasjoner mellom natur og mennesker, sosialt samhold og relasjoner til familie og venner på land.
*****
Lørdag:
Kl 1415-1420 Anne-Katrine Norbye: Velkommen.
1420-1450 Arve Sørum, Sai, UiO. Arve.sorum@sai.uio.no
Natur, sansning og estetiske uttrykksformer
1450-1520 Elisabeth L’orange Fürst, Sai, UiO,
Sanser og forståelse - en brutt relasjon.
Observasjoner av hjerneskade etter plutselig hjertestans
1520-1550 Sissel Størseth Haarr, Sai, UiO. s.h.storseth@sai.uio.no
Omsorg og det uføreseielege, dominans og kontroll i relasjonar mellom dyr og menneske.
1550-1605 Pause
1605-1635 Eivind Eggen, Sai, UiO. eivinseg@student.sv.uio.no
Åpninger mot det åndelige: Hvordan naturen erkjenner seg selv.
1635-1705 Anne-Katrine Brun Norbye, Sai, UiOa.k.b.norbye@sai.uio.no
Minner og synestesi i oppfattelse av natur.
1705-1715 pause
1715-1745 Frank Jarle Bruun, HiL, Frank.jarle.bruun@hil.no
og Einar Strumse (deltar ikke på konferansen), HiL, Einar.strumse@hil.no
Arven etter fiskerbonden - om oppfatninger av sted og endringer fra kulturlandskap til reiselivslandskap
1745-1815 Harald Beyer Broch, Sai, UiO, h.b.broch@sai.uio.no
Sjarken som arbeidsplass og hjem.