http://www.nibr.no/ansatte/590/Brox Faye Ginsburg http://anthropology.as.nyu.edu/object/fayeginsburg.html Liv Haram http://www2.svt.ntnu.no/ansatte/ansatt.aspx?id=424 Knut Christian Myhre http://www.sv.uio.no/sai/personer/vit/knutcm/  " /> http://www.nibr.no/ansatte/590/Brox Faye Ginsburg http://anthropology.as.nyu.edu/object/fayeginsburg.html Liv Haram http://www2.svt.ntnu.no/ansatte/ansatt.aspx?id=424 Knut Christian Myhre http://www.sv.uio.no/sai/personer/vit/knutcm/  " /> Empty page | UiT

Foredragsholdere

Ottar Brox http://www.nibr.no/ansatte/590/Brox

Faye Ginsburg http://anthropology.as.nyu.edu/object/fayeginsburg.html

Liv Haram http://www2.svt.ntnu.no/ansatte/ansatt.aspx?id=424

Knut Christian Myhre http://www.sv.uio.no/sai/personer/vit/knutcm/

 

NAT-DEBATT: NØKKELDEBATTER I ANTROPOLOGISK TEORI

Arrangør: NAT-redaksjonen ved Annelin Eriksen og Kari Telle

Debattanter:

Gro Ween (UiO), Lars Risan (NIBR), Edvard Hviding (UiB), Thorgeir Kolshus (UiO)

Debatten er etter modell av GDAT-debattene i Manchester (Group for Debates in Anthropological theory). NAT-redaksjonen har fått finansiell støtte fra NFR via ISP prosjektene ved instituttene i Oslo og Bergen. Vi vil arrangere debattene i forbindelse med årskonferansene de neste fire årene. Intensjonen er å identifisere et tema som har potensiale for å utvikle faglig stimulerende debatter, gjerne med utgangspunkt i publiserte artikler eller spesialnummer i NAT.

Debatten vil foregå på følgende måte; redaktørene i NAT åpner med å lansere en påstand (i år: "Det er ingen tvil om at ANT og materiell  semiotikk er kunnskapsfelt man som antropolog må forholde seg til", hentet fra Introduksjonen til «ANTropologiens grenseflater», temanummer 3-4 2012 NAT). Ween og Risan  får 15 minutter hver til å forsvare påstanden, og Hviding og Kolshus vil deretter  få den samme tiden til  å argumentere mot påstanden. Etter en kort pause vil vi åpne for generell debatt, og oppfordrer publikum til å komme med innspill enten for eller mot, eller innspill som gir nyanser på tvers. Deretter vil vi foreta en ‘avstemming’ ved håndsopprekning.

Dette er en eksperimentell form for antropologisk kunnskapsutveksling, som vi kanskje ikke har så mye tradisjon for i norsk antropologi (eller universitetsliv generelt) men som vi i NAT-redaksjonen synes det kan være spennende å prøve ut. Vi vil gjerne påpeke at formen er viktig, og annerledes enn en vanlig seminardiskusjon hvor det i stedet for «for» og «mot» som regel er snakk om nyanser og fokus på både sterke og svake sider ved begreper og analysetradisjoner. Her er hele poenget å få frem prinsipielle sider ved fagutviklingen, gjennom nærmest en karikert fremstilling og debatt. Vi oppfordrer derfor debattantene til å fremheve det prinsipielle ved sine argumenter og identifisere grunnleggende antagelser eller premisser, og vi ber publikum om forståelse for at dette kan gå på bekostning av mer nyanserte perspektiver.

 Debatten vil bli publisert i sin helhet i neste årgang av NAT, med avstemmingsresultat.

 

Filmvisning med paneldebatt

Lisbet Holtedahl https://uit.no/ansatte/organisasjon/ansatte/person?p_document_id=42421&p_dimension_id=88154

Jan Ketil Simonsen http://www2.svt.ntnu.no/ansatte/ansatt.aspx?id=308

Faye Ginsburg http://anthropology.as.nyu.edu/object/fayeginsburg.html

The debate is chaired by Rachel Djesa Issa.

20.00 – 20.05     Rachel Djesa Issa

20.05 – 20.10     Lisbet Holtedahl

20.10 – 21.10     Screening “A Castle in Africa”

21.10 – 21.30     Break

21.30 – 21.45     Jan Ketil Simonsen

21.45 – 22.00     Faye Ginsburg

22.00 – 22.45     Open debate

 

 Abstracts foredrag og film

Faye Ginsburg 

Fourth Cinema And Future Imaginaries: Australia's Indigenous New Wave

The concept of Fourth Cinema was coined by the late Maori filmmaker Barry Barclay as a way to comprehend the distinctive role played by Indigenous cinema both on and off screen in decolonizing both histories and future imaginaries.  This talk uses Barclay's ideas to consider what I call Australia's Indigenous New Wave of successful yet challenging works that raise troubling questions about Aboriginal responsibility. For example,  Samson and Delilah, the first feature by Aboriginal Australian filmmaker Warwick Thornton,  is a remarkable portrayal of the harsh conditions of life for Indigenous youth in Central Australia. Selected for the Cannes Film Festival, it picked up the coveted Camera d’Or Award for best first feature film of 2009. By 2011, two other features by indigenous directors of the same generation premiered in Australia: Beck Cole’s  Here I Am story of a young Aboriginal mother bleak journey finding her feet in Adelaide after being released from jail, and Ivan Sen’s Toomelah, set in the remote Indigenous community bearing that name, depicting the dilemmas of  Indigenous masculinity through the eyes of ten year old Daniel who gets caught up in drug running. My talk addresses this recent “new wave” of Indigenous filmmakers who  - like the French directors who coined that name -- work with non-professional actors, shoot on location, and offer highly original iconoclastic aesthetics. They each tell unblinking stories of the grim situation for many young people in Australia, but who each end their stories with a moment of recognition of a possible future. Despite the difficulties of contemporary life that are so clearly rendered in their works, how are the on and off screen practices of these contemporary indigenous storytellers using the power of Fourth Cinema to envision a future imaginary for Indigenous Australians?

*****

Liv Haram

Precarious lives and violent murders as the magical preconditions to luck and prosperity.

Recent approaches to the analysis of witchcraft appear to have become concerned with its epistemic legitimacy. How can anyone believe in the kind of causality it postulates? There appears to be a tendency to view the phenomenon as something “primitive”; something that is out of tune with modernization – an anachronistic remnant of the past.

Based on longitudinal research among the Meru-speaking people of northern Tanzania, this presentation attempts to give a preliminary analysis of the current wave of violent murders, locally referred to as ‘kafara’ (sacrifice). These are associated with the Tanzanite, the precious gems in the Mererani mining area and how prosperity and luck are preconditioned by magical practices.

I argue that the violent murders/sacrifices are one extreme expression of a much broader struggle among people to make sense of the uncertainty that characterizes everyday life. The rapidly changing economic conditions and the weakening of social fabrics create a lack of predictability. In this situation people struggle to figure out why some are blessed with fortune and luck while others are not.

In the midst of rapidly increasing social differentiation connected with economic growth in Tanzania, the sacrifices express people’s strong discontent over emerging and exacerbating socio-economic inequalities, re-patterning of social relations of dependence and independence, representation and responsibility, inclusion and exclusion across the generations.

 *****

Knut Christian Myhre, Department of Social Anthropology, University of Oslo

Anthropos and the Material: Ethnographic Challenges to the Anthropology of Ritual

In this presentation, I describe and analyse a specific practice that is performed among the Chagga-speaking people of Rombo District in Kilimanjaro Region, Tanzania in connection with the lifting of mourning after a person’s death and burial.  I use this event to sketch some suggestions for how the notion of anthropos and a focus on the material open new avenues for the study of ritual practices. On this basis, I argue that this practice poses ethnographic challenges for the anthropological study of rituals, which can serve to reconceive the anthropological concepts of representation and interpretation, in a manner that may renew the significance of ‘ritual’ for contemporary anthropological theorisation.

*****

Lisbet Holtedahl, VKS, UiT

Film: Op som en hare – ned som en løve. Et studium af magt og afmagt i Afrika.

Ordsproget ’op som en løve – ned som en skindfelg’ udtrykker den skuffelse, måske den ydmygelse og tab af prestige og status i samfundet, som nogen, der troede de var ’blevet til noget’, føler, når det alligevel ikke gik så godt. Dette sker oftere og oftere i situationer, som er præget af globalisering. Det må hele tiden forhandles.    

I dette projekt har jeg i mange år studeret en mand med magt,  Al Hajji Mohamadou Ousmanou Abbo. Han er muslim og den vigtigste industriejer i Nord-Kamerun. Han kommer fra meget fattige kår og har aldrig gået på skole.  I forsøget på at at gribe og begribe Al Hajji Abbos magtgrundlag og hans indflydelse i Kamerun, er det blevet klart for mig, at jeg ikke bare arbejder i Kamerun, men i et økonomisk felt, som knytter Afrika til Vesten. Sammen med ham står jeg siger og skriver i grænsesnittet mellem den vestlige finansverden og samfundsudviklingen ikke bare i det nordlige Kamerun, men i Kamerun og måske Afrika.

Al Hajji er nødt til være en meget dygtig akrobat for at tækkes sine industri-partnere i Paris, Italien og USA og samtidig lykkes med at blive respekteret og beundret af den muslimske og kristne befolkning i de provinser, hvis befolkning han ’styrer’ som den egentlige (uformelle) leder, oligarken. Han sidder i præsidentens, Paul Biyas, politbureau på tredvte år. Pengene han har/tager/får, tillader ham at styre hele den politiske udvikling i regionen uden om det tilsyneladende spirende demokrati.  Akkurat som præsidenten og Vesten vil.

Selv siger han, at han er en løve i Afrika – men kun kan fremstå som en hare, for eksempel når han er i Paris og er sammen med ’den hvide mand’. I deres land bliver han ikke respekteret, som han vil og bør. Derfor bygger han et slot. Som Ludvig den XIV gjorde i Frankrig.  Hans problem er, at når hans partnere kommer til Kamerun til fejringen af indvigelsen af slottet, som ligger der som et fatamorgana midt i det fattige omland i Adamaoua-provinsen, så får de chok. Hvorfor de gør det, er en historie om skatteparadiser og mere eller mindre synlige udtryk for maskulin respektabilitet og magt – og for finansverdenens gennemslag i afrikansk politik.

Film er brugt som værktøj i hele forskningsprocessen. Det visuelle materiale danner grundlag for dialogerne mellem Al Hajji, partnere i Afrika og Vesten og forsker. Det er det visuelle udtryk, som Al Hajjis forhandlinger med partnere i Vesten og med lokalbefolkningen iklædes, som danner udgangspunkt for den kontinuerlige analyse af hvordan Al Hajjis magt trues og styrkes og derigennem af hvorledes finans omformes fra det muslimske tæppe via barokke guldstole til italiensk minimalisme for at udtrykke mandlig, muslimsk og politisk magt.

Det arbejdes med at færdigstille en film om Al Hajji, ’Et slot i Afrika’, som skal formidle hans perspektiv på verden. Hans repræsentation. Arbejdet med at formidle den lidt af en udfordring.

***** 

Pegi Vail,  pegivail@nyu.edu. http://anthropology.as.nyu.edu/object/anthroalumni.pegivail

"Gringo Trails"

Through the stories of travelers and locals, and with stunning footage from Bolivia, Thailand, Mali, and Bhutan, Gringo Trails explores the longterm impact of travel and tourism on the developing world over the past thirty years, and offers examples of sustainable alternatives.