Paradoksale samtidigheter. Urbefolkning, minoriteter og skandinavisme medio 1800-tallet
Som en «pan»-bevegelse var 1800-tallets skandinavisme både inkluderende – den skulle styrke de kulturelle og politiske båndene mellom de nordiske landene – og ekskluderende. Samene og kvenene ble ikke sett på som en del av den nordiske ‘søskenflokken’. Parallelt med skandinavisme-bevegelsen tok imidlertid en utvikling til som var tilsynelatende motstridende: i samme periode ser man en økt interesse for og oppvurdering av samisk og kvensk kultur. Workshopen vil belyse disse historiske utviklingene på medio 1800-tallet, denne ‘samtidigheten av det ikke-samtidige’.
Som en «pan»-bevegelse har 1800-tallets skandinavisme på den ene siden hatt en inkluderende funksjon der den gikk ut på ideen om et forstilt felleskap av de tre skandinaviske landene som hadde til formål å styrke de kulturelle og politiske båndene mellom dem. På den andre siden er skandinavismen ekskluderende in den forstand at Nordens ur- og minoritetsbefolkning ikke er tatt med. Samene og kvenene hadde ingen plass på midten av 1800-tallets skandinavisme-diskurs og ble ikke sett på som en del av den nordiske ‘søskenflokken’.
Parallelt med skandinavisme-bevegelsen tok imidlertid en utvikling til som var tilsynelatende motstridende: i samme periode ser man en økt interesse for og oppvurdering av samisk og kvensk kultur. Påfallende nok skjedde altså samtidig med skandinavismen en oppvurdering av og innsats for samisk og kvensk kultur som delvis var statlig støttet og som manifesterte seg bl.a. i bibeloversettelser til samisk, språkopplæring av prester, etablering av en vitenskapelig disiplin («lappologi»), positiv fremstilling av samer i populærlitteraturen (Th. Mügge) osv. Workshopen vil belyse disse historiske utviklingene på medio 1800-tallet, denne ‘samtidigheten av det ikke-samtidige’, bl.a. med bidrag om hvordan panskandinavisme/pan-bevegelser diskuteres i dagens forskning, om enkelte aktører og deres nettverk som bidro til å fremme kunnskap om samisk og kvensk kultur (Steffens, Stockfleth, bibelselskapene i Preussen og Norge) eller om samenes og kvenenes framstilling i medio 1800-tallets populærkultur.
Program:
9:45 Kaffe og oppstart
10:00 Ruth Hemstad (Nasjonalbiblioteket/UiO): Skandinavismen som litterært og kulturelt prosjekt
10:20 Tim van Gerven (UiT): Skandinavisme i nord: En historie om noe som neppe fantes
10:40 Diskusjon
11:00 Pause
11:30 Einar Niemi (UiT): Nils Vibe Stockfleth: Forut for sin tid eller barn av sin tid?
11:50 Marie-Theres Federhofer (UiT): Nils Vibe Stockfleth og samene
12:10 – 12.30 Diskusjon
13:30 Marit Bergner (Humboldt-Universität zu Berlin): Henrik Steffens och den skandinaviske urbefolkningen i sin skrift „Ueber die Lappen”
(1842)
13:50 Cathrine Theodorsen (UiT): Theodor Mügges interesse for Norden
14:10 Diskusjon
14:30 Avslutning