English below.
Publikum kan følge prøveforelesningen digitalt: Ved å følge denne lenken.
Avhandlingen er publisert i Munin.
Prøveforelesningstekst: What are things in the Age of Things, and how do they discipline archaeology?
Prøveforelesning og disputas blir holdt på engelsk.
Disputasen holdes kl. 12.15 samme dag, i samme lokaler, hvor det vil være offentlig forsvar av avhandlingen "Materiality, Monstrosity, and Queer Ecology: An Archaeology of Failure".
De som ønsker å opponere ex. auditorio, kan sende en e-post til leder av disputas innen kl. 13:00 disputasdagen: asne.o.hogetveit@uit.no
The audience can follow the trial lecture digitally: Follow this link.
The PhD thesis is published in Munin.
Text for the Trial Lecture: What are things in the Age of Things, and how do they discipline archaeology?
The Trial Lecture and Official Defence will be held in English.
The Official Defence is at 12.15 the same day and same location as the Trial Lecture, concering the defence of the PhD thesis "Materiality, Monstrosity, and Queer Ecology: An Archaeology of Failure".
If you want to oppose ex. auditorio, send an e-mail to the leader of tbe defence before 13:00 on the day of the defence: asne.o.hogetveit@uit.no
Populærvitenskapelig sammendrag/short summary of PhD thesis:
This project delves into the phenomenon of unruly material legacies in the Anthropocene and develops what we may call a contemporary archaeology of failure. It is grounded in the idea that things which have been discarded, abandoned, or lost, yet refused to disappear can be said to have failed. Building on this premise, I reflect on the unwanted masses of things that accumulate near bodies of water, drawing from several interdisciplinary conceptual frameworks including queer theory and ecocriticism. Based on case studies from coastal zones in Iceland and the United Kingdom, I also discuss object-oriented theory, make connections to ecology, and explore ways of working with an unruly materiality that appears almost impossible to fully grasp. Via detours into the realm of monsters, ghosts, and zombies, I conclude by articulating a queer archaeological framework within which material failure presents itself not as a problem to be solved, but as an ambiguous space of possibilities.
Dette prosjektet utforsker fenomenet uregjerlig materiell arv i Antropocen, en samtidsarkeologi som fokuserer på ting som har blitt forkastet, forlatt, eller tapt, men som likevel nekter å forsvinne. Med utgangspunkt i dette premisset, reflekterer jeg over de utilsiktede og uønskede massene av ting som samler seg nær vannmasser. Jeg tilnærmer meg disse ansamlingen fra flere interdisiplinære konseptuelle rammeverk, inkludert skeiv teori, monsterteori, fenomenologi, og økokritikk. Basert på casestudier fra kystsoner i Island og Storbritannia, diskuterer jeg objektorientert teori i Antropocen, jeg gjør koblinger til økologi, og utforsker måter å dokumentere det uregjerlige, det som nesten er ubegripelig. Temaene tvetydighet, andregjøring, og monstrositet er også sentrale i denne utforskingen. Disse ordenes potensial tas i bruk for å undersøke vedvarende materielle etterlatenskaper, og problematisere dikotomiene som blir stadig mer uholdbare i Antropocen. Disse inkluderer distinksjonene mellom natur og kultur, liv og ikke-liv, det kjente og det ukjente, det synlige og det tilslørte, og det menneskelige og ikke-menneskelige. Via avstikkere inn i monstrenes, spøkelsenes, og zombienes verdener, konkluderer jeg ved å artikulere et skeivt arkeologisk rammeverk der materialenes, i et arkeologisk og økologisk perspektiv mislykkethet, ikke i seg selv er et mål eller et problem, noe som skal løses, men noe som i stedet representerer et tvetydig mulighetsrom.