Disputas – Cand.med. Bjørn Holdø

Avhandlingen er tilgjengelig her.

The doctoral thesis.

Disputasen er åpen for inviterte på grunn av smittevern i forbindelse med Korona-virussituasjonen. 

Opptak av disputasen vil være tilgjengelig i en måned.

The defense will be open to invited audience only because of the ongoing corona virus situation.

A recording of the defense will be available for one month.

Prøveforelesningen starter kl 10.15

Prøveforelesningen har følgende tittel: “Urologic complications in gynecological surgery”

Prøveforelesningen strømmes her.

Trial lecture will be streamed here. 

Disputasen starter kl 12.15

Disputasen vil bli strømmet her. 

The defense will be streamed here. 

De som ønsker å opponere ex auditorio kan sende e-post til leder av disputasen:

Opponents ex auditorio should sign up to the leader of the defense by Førsteamanuensis Eirik H. Ofstad.

Kort populærvitenskapelig sammendrag av avhandlingen:

Burch kolposuspensjonen var fram til 1990-tallet den anbefalte operasjonsmetoden ved kirurgisk behandling av kvinner med stressinkontinens og blandingsinkontinens med dominerende stress-komponent. Den minimalt invasive operasjonsmetoden, tensjonsfri vaginal tape, ble introdusert av Ulmsten i 1996, og de første pasientseriene rapporterte god behandlingseffekt og høy sikkerhet ved to års oppfølgning. Innen få år hadde tensjonsfri vaginal tape erstattet Burch kolposuspensjonen som førstevalg i den kirurgiske behandlingen av stressinkontinens hos kvinner verden over, selv om ingen studier som sammenlignet de to metodene hadde vist noen klar forskjell i behandlingseffekt.

Kvinneklinikken ved Nordlandssykehuset i Bodø, Norge, introduserte tensjonsfri vaginal tape i 1998, og fra 2000 av ble det ikke lengre utført Burch kolposuspensjon ved vår avdeling. Vi ønsket å sammenligne behandlingseffekten for de to metodene ved å bruke oppfølgningsdata fra operasjoner utført i årene før, under og etter denne overgangsperioden. Videre ønsket vi å presentere kliniske oppfølgningsdata for komplikasjoner og behandlingseffekt samt å finne eventuelle risikofaktorer for tilbakefall av stressinkontinens etter tensjonsfri vaginal tape operasjon. Det er blitt satt spørsmåltegn ved sikkerheten ved tensjonsfri vaginal tape operasjoner de senere år, dette på bakgrunn av rapporter om alvorlige senskader hos kvinner som er blitt operert med denne metoden. Siden antall kvinner som ble operert for urinlekkasje økte sterkt i årene som fulgte etter at den nye operasjonsmetoden ble lansert, ble det også økt fokus på kvaliteten på det kirurgiske behandlingstilbudet. Derfor ønsket vi å se på hvilken rolle kirurgens erfaring hadde på resultatene etter tensjonsfri vaginal tape operasjon.

Studiepopulasjonen utgjorde 748 primæroperasjoner for urinlekkasje utført ved vår avdeling i perioden 1994-2012. I Artikkel 1 sammenlignet vi behandlingseffekt og komplikasjoner mellom de siste 5 årene med Burch kolposuspensjon (n= 127, 1994-1999) og de 5 første årene med tensjonsfri vaginal tape (n = 180, 1998-2002). I Artikkel 2 presenterte vi tidlige og sene komplikasjoner og behandlingseffekt etter 596 primære tensjonsfri vaginal tape operasjoner utført i perioden 1998-2012 samt en analyse av risikofaktorer for tilbakefall. Artikkel 3 er en analyse av mulig sammenheng mellom kirurgens erfaring og risiko for komplikasjoner og tilbakefall etter tensjonsfri vaginal tape operasjon.

Alle 3 studiene ble utformet som retrospektive pasientserier. Statistiske analyser ble gjort med programmet Statistical Package for the Social Sciences med 5% signifikansnivå. Det ble anvendt t-test, Chi Square test, survival analyse, Cox regresjonsanalyse og binær regresjonsanalyse.

I Artikkel 1 fant vi blant kvinner som hadde ren stressinkontinens som indikasjon for operasjon signifikant høyere risiko for tilbakefall av symptomer på stressinkontinens hos de som var operert med Burch kolposuspensjon sammenlignet med tensjonsfri vaginal tape opererte kvinner ved oppfølgning inntil 12 år. Derimot var det ingen signifikant forskjell i behandlingseffekt mellom metodene blant kvinner som hadde blandingsinkontinens som indikasjon for operasjon. I Artikkel 2 fant vi god behandlingseffekt og lav risiko for senkomplikasjoner ved oppfølgning inntil 10 år hos kvinner operert med tensjonsfri vaginal tape. Videre fant vi at risiko for tilbakefall av symptomer på stressinkontinens var dobbelt så høy hos kvinner med blandingsinkontinens sammenlignet med kvinner med stressinkontinens som indikasjon for operasjon. I Artikkel 3 fant vi at det ved operasjoner der kirurgen hadde liten erfaring med tensjonsfri vaginal tape kirurgi var høyere risiko for blæreskade og blæretømningsproblemer i etterkant av operasjonen, mens effekten på behandlingseffekt ved inntil 10 års oppfølgning var liten eller usikker sammenlignet med operasjoner der kirurgen hadde større erfaring med metoden. Vi fant også at det var signifikante forskjeller i behandlingseffekt mellom enkeltkirurger, og at forskjellene i tilbakefallsfrekvens mellom kvinner med ren stressinkontinens og blandingsinkontinens som indikasjon for operasjon var gjennomgående for kirurgene.

Veileder
Professor Finn Egil Skjeldestad,  Institutt for samfunnsmedisin, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet,

Biveileder

Dr.med. spes gyn/obs. Margareta Maria Bert Verelst

Bedømmelseskomite
Professor Tomi Mikkola, Helsinki University Hospital (HUS) - 1.opponent

Professor Jone Trovik, University of Bergen – 2.opponent

Professor Anne-Sofie Furberg, Institutt for samfunnsmedisin, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet – leder av komité

Disputasleder: Førsteamanuensis Eirik Hugaas Ofstad, Institutt for samfunnsmedisin, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet