Den ene siden av diskusjonen rundt formidling fra akademia handler om samfunnsansvaret – publikum der ute skal få vite om hva som skjer av forskning ved universitetene.
Den andre siden av formidlingen handler om forskeren selv; hva kan forskeren tjene på å bruke tiden sin på formidling til ikke-eksperter?
Hvorfor skal man formilde, og hvordan kan man gjøre det? Hva utsetter man seg selv for hvis man stikker frem den akademiske nesen sin på en utradisjonell måte? Har det å formilde gjennom sosiale medier, der man i mye større grad også deler av seg selv noen fordeler over den mer klassiske formidlingen, som kronikker og populærvitenskapelige artikler i tradisjonelle medier?
I foredraget forteller Sunniva Rose sin historie, om å bli kastet ut i «ekspertrollen» som helt fersk doktorgradsstipendiat på grunn av Fukushima-ulykken, og om hvorfor hun startet en «rosablogg – om kjernefysikk og forskning og sånn». Sunniva har etterhvert bevisst kombinert formidlingen sin av fag med formidlingen av livet som småbarnsmor og (ung) kvinne i akademia. En viktig erfaring hun gjort seg at ved å formidle bredt, til «vanlige mennesker», er at man også blir bedre på å formidle budskapet til sine fagfeller, noe som kan føre til at man kommer lenger i eget fag.
Sunniva Rose har holdt tre TEDx foredrag, var med i web TV serien «Sushi og kjernekraft» og Big Bang (NRK), er aktiv i radio og skriver kronikker om realfag og forskning for Dagbladet. Hun har doktorgrad i kjernefysikk fra UiO-
Foredraget er gratis og åpent for alle medlemmer i Forskerforbundet.
For påmelding fyll ut dette skjemaet innen 26.03.19: https://skjema.uio.no/113487