Min ph.d-studie utforsker hvordan syn på flerspråklighet i barnehagen skaper rom og rammer for barnehagelærers (fler)språklige praksis og for samarbeid med barnas foreldre. Studien er en kvalitativ etnografisk kasusstudie av to barnehager, en i Nord-Norge og en i Nord-Tyskland. Datamaterialet består av relevante styringsdokumenter for barnehagene, fotografier av barnehagenes semiotiske landskap, feltnotater av språklig praksis og intervju med barnehagelærere og foreldre til flerspråklige barn. Med utgangspunkt i neksusanalysen (Scollon & Scollon, 2004) studeres barnehagelærernes og foreldrenes språklige praksis som neksus av diskurser om flerspråklighet knyttet til barnehagen som institusjon og til deltakernes historiske kropper. Teoretiske utgangspunkt er Bakhtinske perspektiv (Bakhtin, 1981, 1986; Freedman & Ball, 2004), Jørgensens (2008) og Garcia og Li Weis (2014) syn på flerspråklighet og språkideologiske perspektiv (Irvine & Gal, 2000; Woolard, 1998).
Begge barnehager hadde et uttalt ressurssyn på flerspråklighet, et syn som fremmes i faglitteraturen knyttet til arbeid med flerspråklighet og kulturelt mangfold barnehagen, men som også har blitt kritisert for å være tilsynelatende entydig, normativ og moralsk (Bakken & Solbue, 2016; Otterstad & Andersen, 2012). Et viktig spørsmål i min studie er derfor hva ressurssynet innebærer, hvilke rom og rammer det har og hvordan det kommer til uttrykk i de ulike typer datamaterialet. Når det gjelder samarbeid med foreldrene, utforsker studien hvordan syn på flerspråklighet inngår i og påvirker dette samarbeidet og språklige valg som barnehagen og foreldrene tar for og med barna.
Språk og samfunn stiller som vanlig med enkel servering. Alle er hjertelig velkomne!